Det forestående valget ser ut til å vekke relativt lite engasjement, ser det ut til. Det er mulig det kommer av at vi har det så alt for godt, jeg vet ikke, men hvis vi leter litt, er det likevel noen kampsaker som gjør at det er viktig at vi stemmer. For meg så er den viktigste saken denne gangen spørsmålet om vi skal tillate økt oljeaktivitet i Lofoten og Vesterålen eller ikke. Jeg mener at dette ikke er lurt. Vi som er skeptiske til det industrien til en hver tid mener er riktig, blir ofte beskylt for «føleri». For å unngå dette, vil jeg derfor komme med tre argumenter mot oljeutvinning i dette området — og ett tips til hva du bør gjøre med det.
Det førsteargumentet mitt handler om økonomi: Vi trenger ikke flere oljepenger nå. Norge har tjent utrolig mye penger på oljeutvinning. Så mye at vi nå eier rundt 1 prosent av verdens aksjer. Denne rikdommen er til stor gavn for landet, men den er også et tveegget sverd: For mye bruk av oljepenger vil drive et allerede vanvittig høyt lønns- og kostnadsnivå i Norge til slike høyder at vi ikke lenger kan handle med omverdenen. Det nivået vi har på oljeutvinning, er tilstrekkelig for lang tid fremover.
Det andre argumentet mitt er — jeg har nær sagt selvfølgelig — miljø. Jeg hører til blant dem som ikke tror vi kan fortsette å brenne av fossile brensler i stadig økende tempo. Oljebransjen er veldig raske til å fortelle oss hvor teknologisk nyskapende og «miljøvennlig» den norske oljeproduksjonen er, er det en ting som er helt sikkert: Oljen som utvinnes skal brennes opp! Og jo mer olje vi lar ligge, dess mindre olje vil vi brenne opp. Og hvem vet hva vi kan bruke denne oljen til om 50 år?
Det tredje argumentet mitt, går både på økonomi og miljø: I områdene noen nå snakker om å bore i, blir skreien født, og det er her vi drar opp denne fisken, som uten tvil har betydd mer enn noe annen eksportvare — inkludert olje — for Norge. For hva ville Norge vært uten tørrfisk- og klippfiskhandel? Antagelig Sveriges minst interessante landsdel.
Vi har ikke råd til å gamble med Lofotens renommé som det rene og sunne spiskammerset det er. Dette området er alt for verdifullt som turistmål og som fiskefelt til at vi kan slippe oljeindustrien til der, få mil fra land. Det vil være skadelig i seg selv, og et oljeutslipp i dette området vil være en katastrofe av utenkelige dimensjoner.
Så, jeg tror det er lurt å la være å starte oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen nå. Men hvordan kan vi unngå dette?
Problemet er nemlig at det er flertall på Stortinget for å starte oljeutvinning. Det vil si, hvis vi da inkluderer Arbeiderpartiet, som har sagt at de vil vente før de bestemmer seg, som et parti på «ja»-siden. Og dersom man leser litt historie, vil man se at noe annet er absurd.
Så, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre vil gjerne pumpe olje, mens de andre partiene er mer eller mindre skeptiske. Så da skulle det vel bare være å stemme på et av de andre, da? Vel, så enkelt er det ikke. La oss se litt på hvilke regjeringskonstellasjoner som er tenkelige etter valget på mandag:
En blå-svart regjering av Høyre og Fremskrittspartiet kan være et alternativ, selv om det ser mindre og mindre sannsynlig ut. Men en slik regjering vil selvfølgelig gå inn for oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen, og selv om dette er en mindretallsregjering, vil nok ikke Arbeiderpartiet ønske å felle regjeringen på dette. Så, en mindretallsregjering bestående av ett av eller begge disse partiene, vil kunne åpne oljekrana.
I en sentrum-Høyreregjering med Høyre, Krf og Venstre, vil nok de to sistnevnte kunne bremse Høyres olje-iver. Men en slik regjering vil sannsynligvis møte et Storting hvor Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har et klart flertall med i overkant av hundre av de 169 setene. Og er det noen som tror disse to partiene greier å tøyle sin lyst til å instruere regjeringen til å åpne for oljeleting? Ikke jeg, i alle fall.
En mindretallsregjering av Arbeiderpartiet alene vil søke støtte fra sak til sak — og i denne saken vil de selvfølgelig få støtte av Høyre og FrP til å la oljeindustrien kjøre på.
Og da står vi igjen med det eneste alternativet som, sik jeg ser det, kan hindre oljeleting i lofottorskens fødestue: En fortsatt rød-grønn flertallsregjering bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Både Senterpartiet og SV er klare på at de ikke vil åpne for oljeleting i disse områdene nå, og SV har sagt at det vil være det viktigste punktet i en «Soria Moria 2.0».
I en slik regjering kan et sterkt SV binde Arbeiderpartiet «til masten» (noe AP ikke vil ha store problemer med, etter som de har vært så strategisk avventende på dette punktet til nå), og etter som en slik regjering vil ha flertall i Stortinget, vil ikke noen av oljekameratene kunne gjøre noe som helst med dette.
Så, hvis du er enig med meg i at de døde dinosaurene i Lofoten og Vesterålen bør få ligge i fred, er det bare en ting å gjøre: Sørg for en rød-grønn flertallsregjering med et sterkt SV og Senterpartiet, slik at den tusenårige tradisjonen med Lofotfiske kan få fortsette — i alle fall i fire år til.
Her i huset venter vi også på det papirløse samfunn. Det har vi gjort siden tidlig nittitall, og etter alle solemerker å dømme, vil vi måtte vente en stund ennå. Derfor er en skriver eller to, foreløpig et nødvendig onde. Jeg vet det er veldig … veldig … — totusenogfire-aktig, men det får så være.
