I følge Ellen …

… slår Dagbladet av en sommerprat med mennesker som har gjort seg bemerket i den siste tiden. I mitt eget liv, er jeg stadig vekk hovedperson, så jeg våger å kaste meg på intervjubølgen selv, også.

HØYT OG LAVT – seks kjappe

Mitt drømmereisemål

London. Jeg er boaring, har vært der før, men vil dit igjen. Det er en by hvor jeg føler meg hjemme, men likevel alltid overraskes. Det er min type by. Det er min by. Hvis jeg måtte velge meg et sted jeg ikke hadde vært før, ville det vært Singapore. Det er et spennende sted.

Favorittdrikke

Øl. Gudedrikken i følge Håvamål. Det kan være lett, tungt, hjemmebrygget, importert eller hva som helst – så lenge det er godt. Og Hansa er dyktige … — Hvis jeg ikke kan drikke øl, er Herviks rips- og solbærsaft en glitrende drikke!

Favorittferiemat

Heheee … alt det noen andre lager? Ellers er Spaghetti Carbonara slik jeg får den i London et glimrende valg.

Favorittsang

Hmm … — Sommersang? I sommer er det egentlig ikke noen store. Kanskje Kent, som jeg egentlig ikke har hørt mye på, og «Kärleken väntar», som gikk jevnt og trutt på de kanalene vi fikk inn på radioen i sommer. Litt bra, egentlig.

Hva kan du ikke unnvære på ferie?

Øl. Vel, joda – jeg har hatt ferier uten øl. Ellen, kanskje. Og gjerne Anders. Ferie er å kose seg sammen med dem man er glade i.

Favorittbok

Uff – jeg leser alt for lite for tiden. Så det får bli en sånn «all time high» av bøker som egner seg for sommeren: «Oda!» av Ketil Bjørnstad. En spennende, underholdende og velskrevet roman om Christianiabohemen.

Tror det er noe slikt jeg vil svare. Når Dagbladet spør, altså …

Thermosmat

Kyrre lurer på hvordan han skal få svinefileen min i pakke egnet til å ta med seg i båt. Vel, jeg kan se at det blir et problem – men de fleste har jo hurtighakker nå for tiden.

Men som en liten skadefro hilsen fra oss som må holde oss på landjorda i mangel på båt, kan jeg jo tilføye:

Man skaffer seg ikke en slik båt hvis man liker å spise god mat på tur …

Svinefilet Maison

Ukens middag ligger litt etter, her – men vi skriver lørdag i dag, så det er ennå en dag igjen til ny uke starter! Ukens anbefaling er en «Torofisert» versjon av en rett som ble servert på en restaurant jeg jobbet engang. Det er en kombinasjon av smaker som kan være uanstendig godt!

Oppskriften sier svinefilet, men en skinkebiff eller kotelett kan være et like greit alternativ for å spare noen kroner. Så lenge det er ferskt svinekjøtt, så!

Til 4 personer trenger du:

  • 800g svinekjøtt (eller ca. et kilo hvis det er koteletter)
  • En pakke Toro brun saus uten løk
  • En stor boks mais
  • En boks ananas
  • Currypulver – gjerne fra en innvandrerbutikk, men blackboy-varianten går også.
  • Ris. Gjerne jasminris.

Ok. Jeg vil ha svinekjøttet gjennomstekt, jeg er litt gammeldags sånn, så jeg setter ovnen på 175°, deler opp kjøttet i serveringsstykker, bruner det godt i stekepanna og setter det i en ildfast form i ovnen. Hvis jeg ikke drøyer veldig med resten, gir dette et flott resultat, men hvis jeg bruker så lang tid på resten av retten at det ser ut som om kjøttet kan bli tørt, setter jeg ned varmen til 80-90° eller noe sånt.

Risen kokes etter anvisning på pakken.

Sausen lages etter oppskriften på pakken. Bruk gjerne en desiliter av ananasjuicen sammen med vannet, slik at det blir en halvliter tilsammen. Tilsett en liten spiseskje currypulver i sausen, eller mer hvis du synes det smaker best. Men i originalversjonen er ikke sausen noe særlig sterk, bare smaksrik.

Mais og ananas «stekes» i pannen – eller varmes litt, da, det trenger ikke å bli brunt – og has oppi ildfastforma sammen med svinekjøttet.

Server, og god fornøyelse. Dette er mat som passer godt med en litt smakfull rødvin, kanskje noe fra Rioja? God apetitt!

Biltur

illustrasjon Så ble det faktisk ferie i år, også. Det er derfor det har vært blogget lite i det siste. Og siden jeg vokste opp i trøndelag på 70-tallet, er ferie ensbetydende med Sverige.

Nå er det fremdeles mange som drar dit, da – men nå er det visst stort sett på grunn av lave priser på EU-kjøtt. For oss, var det den eneste muligheten for å komme oss til Utlandet. Jeg vet ikke om det var slik for alle, men for meg og de jeg vokste opp sammen med, var det nemlig såpass trangt økonomisk i våre foreldres etableringsfase, at sydenturer bare var slikt vi bare hørte om.

Men vi savnet dem heller ikke! Sverige hadde alt hva et barnehjerte kunne begjære, godis, läsk og kinaputter! Og dyrehage (i trøndernes ferieby #1, Østersund), tivoli (litt over alt, men veldig mye på Liseberg) og badeliv med temperaturer godt over 12 grader.

Mye har skjedd med nordmenns ferievaner siden den gangen, men nå har vi jo Anders da, som trives godt med korte etapper i bil, og nå som jeg har gjort nordlening av meg, har vi ferieparadiset Arjeplog 25 mil herfra. Her har vi Kraja Camping med gratis badebasseng, og en utendørskafe med verdens beste Vafflor. Silvermuseet er også verdt et besøk.

OK – så var vi på konsum og Ica og kjøpte folkøl, nougat og bacon også, da. Men vi holdt oss langt under kvoten. Og vi var oftere med Anders i badebassenget! Og han hadde visst en flott ferie, og i år var det det som var viktigst!

Kjedelig sykemelding?

Monica synes visst det er kjedelig å være sykemeldt. Det må vel være toppen av dårlig fantasi? Så vidt som jeg kan forstå, er hun vel frisk nok til å bruke PCen, så da må da det være mulig å finne noe å fylle tiden med. Blogge masse, for eksempel?

Men selvfølgelig, god bedring — og lykke til!

Jommen fikk jeg ikke oppskrift, også

Eller en slags, da. Monica er visst også av dem som lager mat litt på lykke og fromme, men det er jo egentlig det som blir best.

Likevel fant jeg ut, etter litt arbeid med det som jeg pretensiøst nok omtaler som «matsiden min», at oppskrifter ikke bare er til hjelp når man skal lage mat som man egentlig ikke kan å lage, men også for å forbedre sine favoritter.

Hvis man skal lage en oppskrift, må man jo tenke over hva det er man puttet i gryta, hva det var som fikk det til å smake akkurat slik som det skulle. Eller hvis man ikke likte resultatet, kan man jo bruke denne gjennomgangen til å prøve å finne ut hva det var som gikk skeis, og endre dette til neste gang.

Joda, jeg vet at dette kalles «å lære av sine feil», og at det jo er fullstendig mulig å gjøre dette uten at man skal skrive opp alt til enhver tid, eller uten å aspirere til noen kokebokforfatter. Men hvis du ligner litt på meg, husker du knapt fra frokost til middag, og er derfor dømt til å gjøre de samme blunderne gang på gang dersom du ikke dokumenterer det du gjør.

Derfor: Skriv oppskrift. Kanskje ikke bare når vi lager mat, heller?

Bedre biffmiddag?

Monica har tydeligvis spist en bedre biffmiddag. Det unner jeg henne så absolutt, men det som savnes, er:

Oppskrift, da?!

Støtte

Jeg kom til å tenke på en ting. I følge media, er verftet på Fosen i problemer på grunn av at de under byggingen av skipet «The World» krevde verftsstøtte for deler av skipet som faktisk ble bygd i utlandet (Sverige, tror jeg), og derfor ikke var berettiget slik støtte.

Nuvel. Det meste av «The World» ble likevel bygget på Fosen. Betyr det at mine skattepenger er brukt til å bygge «The World»? I så fall bør noen miste jobben!

Turtleduer

Jeg leste Astrids blogg, om hennes to turtleduer, og ble sittende å lure litt: Var det turtleduer eller var det egentlig dvergpapegøyer? Og hva har forelskede duer med skilpadder å gjøre i det store og hele?

Men hvorfor jeg skrev om det? Jo, plutselig slo det meg at Skippy fikk sin Fia Mia på samme dato (om enn noen år senere) som jeg fikk min Ellen

Tøff utfordring!

illustrasjonFra Kyrre, that is. «Båtlivretter» uten koking og ferskvann. Hehe.

Vel, mat er så mangt. Jeg liker helst å ha ovnen min foran meg når jeg koker, så det mest nærliggende for meg, er å koke og ta med. Thermos er en god venn.

Pølsen i thermos er vel en klassiker? Kok opp vann, varm opp thermos, la pølsene trekke litt på platen, og når alt er varmt, stapper du pølsene i thermosen sammen med så mye vann som det er plass til. Det går an med flere thermoser, hvis man er veldig sulten eller mange.

Kjedelig? Joda – men bruk litt fantasi i tillegg: pølsene trenger ikke nødvendigvis å være «grillpølse» alle som en – flere pølsetyper egner seg godt, min favoritt er wienerpølsa. En blanding er spennende. Og sjefscluet: ta med tilbehør som ville fått hvilken som helst New York hotdogstand til å nikke gjenkjennende:

  • Finhakket løk, i en tupperwareboks
  • Sprøstekt løk (ferdigkjøpt i pose – ta med posen)
  • Purreløk i en (annen) tupperwareboks
  • Agurkmix/bostonagurk
  • Heinz Ketchup
  • Idun Pølsesennep
  • Chilisaus av «tacotypen» eller «salsa»
  • Potetsalat
  • Rekesalat, hvis du er en sånn en — selv fatter jeg ikke hvordan noen greier å putte slikt på pølse. Da er ren majones langt bedre. Eller mindre ille.
  • Pølsebrød og lomper — dobbelt så spennende, eller halvparten så kjedelig.
  • Og er du skikkelig avansert: Oppvarmet surkål, i en egen thermos. Les på pakken hvordan du varmer den opp.

… så snakker vi plutselig om litt mer enn en smakløs pølse i et kjedelig brød. Videre er det viktig at brødene er myke og ferske, og at man har med teskjeer til å forsyne seg med, og (papp)tallerkner til å spise av. . Det er ikke morsomt med «båtskitne» fingre i bostonagurken eller pølse på dekket.

Og så er pølsekvaliteten viktig. Jeg har spist dårlige grillpølser. Det unner jeg ikke noen. Etter min erfaring, er Goman og Gilde gode pølsemakere, selv om det helt sikkert finnes mange andre. Men bruk et merke du liker, det er temmelig kjedelig å reise i flere timer for å spise smakløse pølser.

Og har du en engangsgrill og bestemmer deg for å gå i land, kan pølsene like gjerne grilles litt om de er «kokt» først.

Og drikke er selvfølgelig øl. Hvilket som helst, egentlig — pølsene er snille. Men har man en slik båt som Kyrre har, kan båtføreren godt holde seg til lightutgaven. Hansa lettøl er faktisk godt!