Enkelte bloggere imponerer stort med sin hage og kunnskap om den. Jeg kommer nok aldri til å bli blant disse, men likevel har det vært litt arbeid i hagen i helga.

Det vil si, arbeid og arbeid – det høres så planmessig og langsiktig ut. Det korrekte begrepet i mitt tilfelle, er vel skadebegrensning. Som for eksempel å prøve og fjerne litt av løvetenner, brennende nesler og andre merkelige vekster, fylle hullene etter diverse maskiner som har vært på besøk hos oss og finne ut hva vi skal gjøre med mose/gress-ratioen, som foreløpig er i førstnevntes favør med stor margin.

«Kalk og gjødsel» skal visst være løsningen på det siste problemet. I går var en av de ytterst få dagene med sol på lenge, og da skal man visst ikke gjødsle – men kalking, det må vel gå bra. Jeg kjøpte derfor en sekk med 25 kilo dolomittkalk fra Hammerfall (her støtter vi lokalt næringsliv), og sleit den med hjem. Vel hjemme fant jeg ut at jeg skulle lese litt bruksavvisning, og der sto det at man skulle bruke inntil 40 kg pr 100m²! Og dette var hvis plena var sånn normalt dårlig stelt! Jeg har noen hundre kvadratmeter med plen, så her trengs det mer kalk, det er i alle fall helt sikkert.

Og så er det de derre blomsterbedda, da. Jeg er ikke noen vill fan av dem, for å være helt ærlig. Men de skal visst være der, og duskedamen min synes også det er litt stas med slike blomsteransamlinger. Så hos gartnerutsalget i går fikk jeg en glitrende idé som jeg heldigvis greide å reklamere tilstrekkelig for: Jordbær i blomsterbedet!

Noen «stauder» (jeg tror det er den korrekte termen for store planter som voser seg utover alle støvleskaft) måtte vike plassen for noen nusselige, små jordbærplanter. Det vil si, en av dem var så stor at det er garantert et kilo bær på den allerede i sommer! Blomsterbed som produserer dessert – se det skjønner jeg poenget med!