Nå har endelig MPX begynt å sende ut Acer Aspire One, Acers mini-PC, og i går fikk jeg hentet min på postkontoret. Her er mitt inntrykk av den etter noen timers bruk.
Det første man legger merke til, allerede når man henter ut esken er jo selvfølgelig størrelsen. Den er veldig liten, men det er jo også hele poenget. Det neste jeg bet meg merke i, var følelsen av kvalitet. På en såpass liten og billig maskin, hadde jeg forventet at «plastikkfølelsen» var overveldende, men det er den ikke. Maskinen virker relativt solid, og jeg synes den er pen å se til.
Tastaturet har jo naturligvis vært et tema på alle disse bittesmå maskinene. På Aspire One er det ca. 80% av et vanlig tastatur, og det er klart at det er lite, men vi her i huset, med relativt beskjedne hender, synes tastaturet er helt greit å bruke. Det har også et veldig godt anslag, og alle tastene jeg trenger er på plass. Så hardwaremessig er jeg faktisk positivt overrasket. Det eneste jeg har å utsette på boksen, er at det er temmelig komplisert å sette inn en ekstra RAM-brikke. Jeg har en ekstra brikke på 1024 MB, men jeg har ikke giddet å sette den inn, maskina fungerer foreløpig likevel greit med 512 MB.
Harddiskstørrelsen har også vært et tema med disse mikromaskinene. Aspire One kommer med åtte GB SSD-disk, noe som selvfølgelig ikke er stort. Men hele installasjonen tar under tre GB, og jeg doblet lagringsplassen ganske enkelt og greit med å sette inn et åtte GB SD minnekort i en egen minnekortleser som er avsatt for akkurat dette formålet. Dersom jeg ønsker å utvide dette videre, følger det med verktøy for å overføre filene til et nytt SD-kort.
Maskinen kommer med operativsystemet Linpus Linux. Det er et perfekt valg for slike maskiner som dette, det er tilpasset små skjermer og det stiller beskjedne krav til maskinvaren. Det ser pent ut, og det starter opp på under 20 sekunder, noe som er perfekt på en slik maskin som dette. Det kommer med alle de nødvendige programmene installert, som Mozilla Firefox, OpenOffice.org, mediaspiller og bildefremviser, mail-, RSS og chatklient og så videre. Dette er helt greie programmer, bortsett fra at chatteklienten ikke virker mot MSN – jeg får logga på, men jeg ser ikke noen av kontaktene mine! Dette løste jeg imidlertid gjennom å installere aMSN. Linpus’ pakkebehandlingssystem minner om Ubuntus, så det gikk veldig greit.
Linpus har også et par andre feil, den tydeligste er at man ikke har norsk tastatur når man starter opp. Heldigvis er det med Linpus som med all annen Linux, miljøet rundt maskinene hjelper hverandre til å få fikset slike småfeil. Acer har visstnok også meldt at det kommer en oppdatering for å fikse dette, og jeg tror de gjør lurt i å få ut den så kjapt som mulig. Selv om det går an å installere andre OS på denne maskinen, er litt av poenget med dem at de skal være lett å bruke slik som de er!
Akkurat der skal forøvrig Acer få skryt for en ting: Maskinen kommer med en brukermanual på en rekke språk – deriblant norsk! Denne forteller på en grei måte hvordan du kommer igang med operativsystemet og de forskjellige applikasjonene, noe som nok er veldig velkomment for de som ikke har erfaring med andre operativsystem enn ett fra Redmond …
Alt i alt er jeg bra fornøyd med Aspire One foreløpig. Det er en del ting jeg ikke har fått til ennå, som å koble meg til hjemmeserveren og slikt, men får jeg det på plass, tenker jeg at vi blir riktig gode venner etter hvert.