Jeg er i prinsippet motstander av offentlig overstyring av slike småting som egentlig burde vært opp til hver enkelt, men likevel har jeg kommet fram til at det er på tide å tenke nytt innenfor et område: Skoleklær. Uniformer i skolen er noe mange ser på som en voldsom frihetsberøvelse ovenfor våre søte små, men jeg tror det vil kunne virke stikk motsatt. Her er noen tanker jeg har gjort meg om dette.

Skoleuniformer utjamner sosiale forskjeller «Klær skaper folk», sies det. Men klær skaper også forskjell på folk. Som oftest er det en befrielse, men ikke alltid. I skolen skal alle elevene behandles på samme måte, uansett om foreldrene deres har råd til flotte moteklær eller barna kommer i nedarvede, lappete klær. Jeg tror skoleuniformer vil gjøre det lettere å se mennesket bak fasaden, og dermed øke likebehandlingen.

Samtidig vil selvfølgelig uniformer motvirke mobbing. Når man hører om barn som blir kalt for «Cubus-unger» siden foreldrene deres ikke har råd til å kjøpe merkejeans til flere tusen kroner, men heller handler klær på H&M, Cubus, Dressmann og slike butikker som i alle fall jeg synes det er helt greit å handle på, blir jeg både opprørt og trist. Kanskje er det ungene som har et skrudd bilde av verden og greier å presse foreldrene, kanskje er det foreldrene som ynder å vise frem sin rikdom gjennom barna, jeg vet ikke — men skoleuniformer er løsningen i begge tilfellene.

Uniformer er arbeidstøy. Det er i mange sammenhenger hevdet at skolen er elevenes arbeidsplass. Likevel er det mange elever som pynter seg for skoledagen som om de skal på fest, jeg kjenner lærere som er oppgitt over elever som skal på skogstur om høsten med platåsko og korte topper med bare mager. Dersom skolen bestemmer hva arbeidsantrekket skal være, vet man hvilke muligheter og begrensninger det setter, og man kan bestemme at elevene skal møte opp kledd for dagens aktiviteter.

Et annet aspekt som man ikke skal underkjenne, er at uniformer gir ansvar, og skaper stolthet og tilhørlighet. Jeg kommer aldri til å glemme fjesene til Knottens miniputtlag når de endelig fikk de ekte fotballskjortene på seg, de med logo. De var ikke lenger bare noen unger som trente fotball, de var blitt et lag. På samme måte vil en skoleuniform gi tilhørighet til skolen og et synlig fellesskap med medelevene, og det vil vise omverdenen hvilken skole en elev kommer fra.

Skoleuniformer hjelper også familieøkonomien. Alle som har barn i skolealder vet hvor mye man må ut med for å dresse ungen opp til skolestart, også om man holder seg unna merkejeans og designerskjorter. Skoleuniformene er billige. Med de volumene de produseres i, vil de naturligvis bli det, og i og med at hele poenget er at de skal se like ut, er det eneste kjedene kan konkurrere om, pris.

Bildet over her er fra den engelske supermarkedkjeden Tesco, hvor vi ser at man får for eksempel en tre-pakning skjorter med lang erm for seks pund, og to par bukser for fem pund. Altså skal det ikke mange hundrelappene til før man har noen sett med uniformsklær. Og prisene er til forveksling like enten man går på Tesco, Primark eller Marks and Spencer. Jeg ser ingen grunn til at ikke norske kjeder også skulle greie å konkurrere seg ned til tilsvarende priser.

Det var vel det jeg kom på i farta. Jeg for heller oppdatere dersom jeg kommer på noe mer. Det eneste argumentet jeg har hørt mot skoleuniformer, er at det fratar barna muligheten for å «uttrykke sin individualitet» eller noe sånt. Det mener jeg vi kan leve med — det de fleste bruker denne friheten til er likevel enten å uttrykke foreldrenes lønnsnivå, eller å nettopp; uniformere seg ved at man velger å kle seg i akkurat det samme som «de kule ungene». Da synes jeg at det er bedre med uniformer som skolen og FAU i fellesskap kan komme fram til.

Og så er det da egentlig litt standsmessig, er det ikke det, da? Ja til uniformer i skolen!