Mer RAM i en Acer Aspire One

Jeg nevnte tidligere at jeg ikke gadd å sette inn RAM-brikken jeg hadde kjøpt til min Aspire One, men i dag tenkte jeg at jeg likevel skulle gjøre et forsøk. Det var slettes ikke noen enkel affære, disse maskinene er ikke laget for å skru på selv, men jeg fikk det da til.

Jeg fikk gode tips fra et innlegg i forumet til Redflagdeals.com. Her er oppskriften, dersom noen har lyst til å prøve selv. Men jeg advarer på det sterkeste: Dersom du ikke er en fullbefaren reparatør av bærbare PC-er, er det en stor mulighet for at du ødelegger maskinen din ved å prøve på dette. Alt er på egen risiko!

Det første du må gjøre, er å skru ut alle skruene på undersiden av maskinen. Det er tre under batteriet, tre helt i forkant av maskinen og en under hver av bakbeina. Her må gummiknottene pilkes løs først, og de er festet med dobbeltsidig teip, så det er enkelt. Merk at de tre skruene under batteriet er kortere enn de andre fem på undersiden.

Så snur du maskinen, og løsner tastaturet. Du finner tre små låsetapper helt i overkant av tastaturet, en over F1 og F2, en over F8 og en over «Pause/Break» og «Ins»-tastene. Disse presses inn slik at tastaturet kommer løst. Løft forsiktig tastaturet. Dersom du løfter det etter tastene, vil de antageligvis ramle av — så prøv å ikke gjør det. Skulle en tast eller to løsne, kan du prøve å trykke dem fast igjen ved å presse dem rett ned på plass.

Tastaturkabelen løsnes fra hovedkortet ved å vippe den opp — den sorte låsen (merket «g» på bildet under her — klikk for større versjon) er hengslet. Jeg sleit litt med disse kontaktene før jeg skjønte det, de er av en annen type enn noen andre bærbare maskiner jeg har vært bort i. Løsne kontakten til touchpad-en på samme måte – den er rett over pad-en og merket med «h» på bildet.

Under tastaturet er det seks skruer som må løsnes. Fem av disse merket «a» til «e» på bildet er sorte, men merk at de har enda en ny lengde – de er midt i mellom de som du skrudde løs fra undersiden. Den sjette, lengst til høyre og merket «f» på bildet, er blank og veldig liten, her må du nok ha et spesialskrujern. Jeg satt hjemme og gjorde dette, og måtte nøye meg med en tollkniv som jeg ikke var så redd for.

Nå skal det gå an å fjerne den øverste delen av maskinen. Den er «kneppet fast» på flere steder, men løsne dem forsiktig uten å brekke for mye, så kommer den nok. Løft den av på samme måte som du løfter skjermen, den sitter litt ekstra i hengslene.

For å komme videre, må du skru løst selve hovedkortet. Dersom du har et minnekort i «Storage Expansion»-porten, er det smart å fjerne det nå. Så må du skru løs og løsne det trådløse nettverkskortet som er plugget i nederst til høyre på hovedkortet. Det er festet med én skrue merket «B» på bildet under (igjen: klikk på bildet for større versjon), løsne den og trekk det ut. Du trenger ikke å løsne antenneledningene. Så må du forsiktig åpne kontakten til SSD-en merket «A» på bildet på samme måte som tastaturkontakten, og trekke ut kontakten merket «D» (som jeg tror er til audio), like ved kontakten til touchpad-en.

Så løsner du ledningen til skjermen. Det er den flate kontakten øverst til venstre på hovedkortet merket «E» på bildet under. Dette er slike kabler det lønner seg å være ekstra forsiktig med. Her er det ingen spesiell låsemekanisme, denne skal bare trekkes rett ut. Skru så løs den siste skruen, nederst på hovedkortet merket «C» på bildet, og det skal gå an å lirke løst hovedkortet. Det sitter fremdeles en kabel fast på undersiden av det, men det skal gå greit å få snudd det likevel.

Her finner du altså plass til en So-DIMM RAM-brikke. Klikk den forsiktig på plass, og påse at den sitter rett i sporet. Synes du forresten at det er en sinnsykt tungvindt plass å ha plass for en ekstra RAM-brikke? Jeg også. Men planen var sikkert egentlig å ha en luke på undersiden av maskinen, slik at den var tilgjengelig ved å skru ut et par skruer. Hvorfor den planen ble droppet, kan vi jo bare spekulere i.

Så er det på tide å forsøke og få maskina sammen igjen, og prøve å huske hvor alle skruene skulle. Vær veldig nøyaktig når du klikker kablene på plass, jeg måtte åpne min igjen etter første forsøk etter som den ikke fant noen harddisk — jeg hadde vært litt kjapp med kabelen til høyre på hovedkortet.

Så, når alt er på plass. skal det bare være å klikke batteriet på plass, starte opp og sjekke i BIOS at du har fått mere RAM, og starte opp. Og hvis du er veldig (u)heldig, så opplever du det jeg gjorde:

Maskina starta opp, men alle programmene krasja etter noen sekunder, og etter hvert gikk maskina i en ny og spennende «bluescreen». Den ble med andre ord totalt ubrukelig etter minneutvidelsen. Jeg antar det er brukken som er defekt, men det kan også være Aspire One som er veldig kresen på minne (og at det er derfor man har gjort det så vanskelig å legge til mer minne).

Så jeg plukka ut brikken. Dette er skrevet på 512 MB RAM, som egentlig ser ut til å være fullstendig tilstrekkelig. Så hvis du spør meg, anbefaler jeg definitivt ikke å oppgradere RAM i en Aspire One! Vent heller på en versjon med mer ram dersom det er så viktig.

Les andre artikler om Acer Aspire one.

Lovlige konkursryttere?

«Liker du ikke å betale skatter og avgifter? Vil du bli kvitt din gjeld? Ønsker du en ny start?» Dette er innledningen til en spam-epost jeg mottok i dag.

Her forteller altså noen at de

«er noen av Norgest mest erfarne rådgivere inne praktisk hjelp og rådgivning for enkeltpersoner og bedrifter some er inne I en konkursprosess eller står I fare for å gå konkurs»

Den manglende rettskrivingen, den åpenbare bruken av Engelsk autokorrektur («i» byttes ut med «I») og kontaktinformasjonen — et telefonnummer uten oppføring i opplysningen og en gmail-adresse — er selvfølgelig advarsel god nok om at man bør holde seg langt unna dette firmaet.

Men i tillegg reagerer jeg litt på det fullstendige fraværet av moral. Det er sikkert mange som ikke liker å betale skatter og avgifter, og jeg har også selv kunne tenkt meg å være gjeldsfri. Men dersom jeg skal oppnå dette ved å «bli en konkursrytter», snakker vi om noe helt annet. Da er det ikke slik at gjelden min forsvinner, da er det andre som tvinges til å betale den for meg. Og det synes i alle fall ikke jeg noe om.

Å gå konkurs er i seg selv helt lovlig i Norge. Og det er av og til dessverre en nødvendighet. Men man bør vokte seg vel for å presentere det som en naturlig del av en pensjonsplan eller noe sånt. Og uansett hvordan den økonomiske situasjonen ser ut: Ta heller kontakt med banken din eller en advokat som står oppført i telefonkatalogen fremfor å svare på så suspekte mails som dette.

Firmaet er også, utrolig nok, presentert på redaksjonell plass hos Hegnar Online — noe som bekrefter de verste mistankene jeg har mot det nettstedet. Oppdatert: Artikkelen er nå fjernet.