Tribute-bands

Noen ble visst litt vonbråten over at jeg presenterte Pink Division som norges eneste tribute-band til Pink Floyd, i følge Elf.

Det finnes visst nemlig flere – eller i alle fall et til: Made In Japan. Men til mitt forsvar vil jeg bare nevne:

  • Made In Japan spiller ikke bare Floyd – de startet som et Purple-band, til og med.
  • Opplysningene om at Pink Division er (var) norges eneste hadde jeg fra sikkert hold – Pink Divisions hjemmeside 🙂

Så, er det flere tribute-band der ute, så send meg en mail. Jeg skal poste adressene etter hvert som de kommer inn.

Og forresten: Made In Japan har også MP3’er ute. Jeg har ikke fått hørt på dem ennå, men det er høyt oppe på todo-lista mi: www.madeinjapan.no/demoCD.htm. Men det er Purple, da …

Pink

illustrasjonHer i distriktet har vi norges eneste «tribute-band» til Pink Floyd. De kaller seg Pink Division, og med skam å melde må jeg medgi at jeg aldri har vært på konsert med dem – selv om jeg har fått med meg noen av «forstudiene» på ymse happenings på Fauske. Vel, det er mulig jeg var på en debutkonsert en gang midt på nittitallet, men jeg tør ikke sette penger på det.

Men, nå har vi jo fått dette internettet, da. Og Pink Division har med det funnet et bredere publikum, med en rimelig pen side, sånn estetisk sett, og med mp3’er!

Og selv om det ikke er Floyd: «The great gig in the sky» høres temmelig glimrende ut, selv om teknisk kvalitet kanskje ikke er sangen verdig.

Takk skal du ha, Christophe!

Jeg hadde en disk, engang. Jeg har den forsåvidt ennå. Det er en flott disk, nesten lydløs, «Seagate Barracuda IV» heter den, og jeg har egentlig vært veldig fornøyd med den. Den er på 60 Gigabytes, og jeg hadde brukt disse gigabytene til både Windows, Linux og annet. Men noe var ledig, og der skulle jeg lage meg en ny partisjon.

Det var da det gikk galt. «Fdisk» ruslet og gikk, slik det hadde gjort en rekke ganger før, men så frøs maskinen. Ny boot, og 20 gigabytes med blant annet mailarkivet mitt var borte. Uff …

Jeg prøvde en rekke program som skulle kunne gjøre jobben med å redde filene eller den forsvundne partisjon, men ingen overbeviste. De fant deler av filene, men ikke alt – og de som fant flest deler, kostet store penger som jeg da måtte betale før jeg kunne få gjenopprettet filene de viste meg faktisk var der. Filene på partisjonen jeg hadde mistet var ikke viktige, men det irriterte meg at de lå der, uten at jeg kunne få fatt i dem.

Så fant jeg Testdisk. Det er et program som er veldig lite «klikk ja eller nei», men det virket på mange måter mer solid enn mange av de mer fancy programmene. Blant annet er det sluppet under GNU Public License. Så, dette likte jeg – og det kunne også liste opp alle filene mine. Men kunne det skaffe dem tilbake?

Vel, for å gjøre en lang historie kort: Jeg turde ikke prøve så lenge jeg ikke visste hva jeg gjorde. Men på Testdisk sin hjemmeside, står det blant annet:

If you don’t understand how to use TestDisk,
– run «testdisk /log /debug»,
– select your hard disk,
– choose Analyse and Search!,
– at the end, don’t choose «WRITE»,
– send me testdisk.log file.

Jeg gjorde dette, fikk en detaljert arbeidsbeskrivelse tilbake, og filene mine var reddet. Av og til er ting nesten for godt til å være sant. Men uansett, Christophe Grenier er helten min for tiden. Jeg sendte ham en bok, jeg.

Redd Ali

illustrasjonNorske sykehus kriger om å få redde Ali som mistet familien og armer og bein under amerikanernes «feilbombing» av sivile i Irak, melder VG.

Og det er jo prisverdig nok. Men hva med alle de Aliene som ikke får et TV-kamera stukket opp i ansiktet når de ligger på sykehus som ikke en gang har smertestillende medisin eller rent vann, alle de som fikk hjemmene sine bombet ved «feiltagelser», eller som ble skutt på for sikkerhets skyld – hva med dem?

Når jeg skriver dette, er et sted mellom 1300 og 1700 uskyldige sivile drept i krigen i Irak. Tallet på skadede er langt høyere. Det er mange skjebner som Alis. Jeg skjønner godt at noen vil hjelpe Ali, men gi heller pengene til hjelpeorganisasjonene som er i Irak. De prioriterer nok bedre enn tabloidene.

Kosenytt

Jeg hadde jo helt glemt av å legge ut bildene av Anders’ toårsdag! Så, et par måneder over tiden, er de på plass på Anderssiden, til glede for besteforeldre, onkler og tanter. Klikk her for å se!

First, we take Manhattan …

Krigen fortsetter. «Amerikanske tjenestemenn hevder at flere irakiske forskere på biologiske våpen har flyktet til Syria, skriver The Washington Post.», skriver VG. Mange venter at Syria vil være Bush’ neste erobring, og dette forsiktige slippet av informasjon som i amerikanske øyne kan legitimere et angrep gir meg bange anelser.

Gammel mann

… i alle fall «gamlere». For i dag er det jeg som har bursdag.

I motsetning til mange, synes jeg at det er en dag å feire. Livet går videre, vi samler minner og erfaringer, møter nye mennesker, opplever nye steder, alle disse småtingene som livet består av. Vi kan liksom ikke heise flagget hver gang vi opplever noe, så å feire livets progresjon ved hver fødselsdag, synes jeg er en fin tradisjon.

Så, gratulerer med dagen, selv!

Gavetips

illustrasjonHvis du lurer på hva jeg ønsker meg til bursdagen, er det et tips her. Men jeg er redd for at det ligger litt utenfor budsjettet for de fleste som tenker på meg 😉

Men et utrolig stilig kamera er det. Og nye digitalkamera har så mange muligheter, manuell styring, video- og lydopptak og slike kjempenyttige finesser som utskiftbare lyder og oppstartsbilde … — mye tull, med andre ord, men også mye som gjør det til et anvendelig verktøy. Det blir nok et slikt, en gang.

Æ bli’ skræmt, æ …

illustrasjonOtto Jespersen skal vissnok stå i fare for å bli straffet for å ha brent et amerikansk flagg på TV. Finn Henrik Friis Larsen i «Regnbuen kristne felleskap» og kristenredaktør Bjarte Ystebø så nemlig sitt snitt til å anmelde komikerens flaggbrenning til politiet, leser jeg i VG.

Dette visste vi jo fra før, og at enkelte trangsynte mørkemenn finner de merkeligste utløp for innestengt aggresjon, er jo ikke noe nytt. Det som imidlertid var nytt for meg, var Ystebøs svar til at flaggbrenning ironisk nok ikke er ulovlig i USA:

– Jeg mener prinsipielt at flaggbrenning ikke hører hjemme i et demokrati enten det er norsk eller amerikansk, men det amerikanske samfunnet er sammen med det israelske er verdens mest tolerante demokrati, sier han.

Og det må han også ha lov til å tro. Det som skremmer meg, er imidlertid at noen faktisk åpenbart tar denne mannen seriøst [fryse på ryggen].

Aprilbarn

Skjønte det nok. Jeg tror ikke mye på astrologi og slikt, men årstiden du er født på, hvor gammel du var da du opplevde sommeren for første gang, det merker deg tydeligvis for livet.

Og jeg våger meg til å gratulere litt også, jeg – selv om jubilanten ikke synes det er noe å feire. For, som han sier;

… jeg vel bare ferdig med 35% av livet, eller deromkring — og vet at jeg kommer til å ha mange gode år fremover …

Det er bare dét, Arve – at det vet man egentlig ikke. Eller som noen mer skriveføre enn meg har sagt det: Snart er vi alle under mulde. Og det blir meget kjedelig. For da er det slutt på øllet. Når kjedsomheten inntreffer er ikke godt å si. Ta en pils for at det ikke skjedde dette året, heller.

Så: Gratulerer med dagen, Arve!