Mimring av begrenset kvalitet

Tiramteatret kommer innimellom med noen glimrende linker, og denne gangen var det til en imponerende samling med åttitalls YouTube musikkvideoer.

Den tekniske kvaliteten på disse er riktignok ikke all verden – men det var den jo tross alt ikke på åttitallet heller, da. Å plukke ut noen klare favoritter er praktisk talt umulig – men hvis du skal ha instant åttitallsstemning, anbefaler jeg:

Jeg påstår på ingen måte at dette er bra musikk, men hvis ingen av disse gjør noe som helst for deg, er jeg ganske sikker på at du er født før 1965 eller etter 1975.

Endelig er fotball-VM i gang

Brasil og Tyskland Som god proletar, liker jeg fotball. Jeg begynte riktignok med det i voksen alder, og jeg er ikke fotballautist, men gode kamper med gode lag er stor underholdning for meg. Og så ser jeg også Rosenborgs kamper, da – vår tid kommer igjen!

Så, med fotball-VM i Tyskland koser jeg meg skikkelig. Kampene går i normal tid for min tidssone, noe som er essensiellt, været ute har vært godt egnet til å se litt på TV og vi har fin TV å se fotball på. Sendingene fra fotball-VM er jo også en produksjonsmessig og teknisk nytelse, og på mange av kampene får jeg til og med kommentarer fra Arne Scheie. Da begynner det å bli ideelt.

Jeg har erfart at det er mange som ikke deler denne interessen, uten at det er noe som plager meg. Men det er også en god del som veldig tydelig må gi uttrykk for dette så ofte som mulig. De skjønner ikke hva som er vitsen med å se en fotballkamp med 22 mannfolk som løper etter en ball, når det heller går an å bruke tiden på en god film, liksom.

Som den generøse mannen jeg er, skal jeg prøve å svare på dette.

For det første, er det ikke snakk om 22 mannfolk som løper etter en ball, de spiller med den, 11 av dem mot de andre. Fotball er altså et spill med en rekke regler, noen av dem enkle, andre mer kompliserte. Fascinasjonen i et spill er jo nettopp dette, at det er en rekke rammer for det som skal skje, og det er den som greier å gjøre mest innenfor disse rammene som vinner spillet.

Når «den», altså spilleren, i dette tilfellet er et kollektiv, ikke bare av de 11 som utgjør et lag, men i tillegg innbyttere, trenere, støtteapparat og all den historien alle disse har med seg, skal man være temmelig blasert for å ikke kunne la seg fascinere.

Og når det gjelder det å se en god film: Det kan jo også være interessant. Men la oss være ærlige, når vi setter på en film, vet vi stort sett hva vi får, og vi vet hvordan det ender. Om vi ikke vet det, kan vi slå det opp på nettet. Alt etter filmens karakter, kan de fleste skrive en kortversjon av dreieboka etter å ha sett forsiden av coveret. Slik er det ikke med en fotballkamp!

Når dommeren blåser i fløyta for avspark, vet man aldri hvem som vil vinne. Norge har slått Brasil – det er umulig å forutse noe som helst. Det kan bli en kjedelig kamp som er glemt temmelig fort etterpå, eller vi kan få et målkalas som skriver seg inn i historieboka. Kampen kan foregå rolig og pent innenfor reglene, eller hendelser på kanten av disse kan bidra til årelange diskusjoner. Noen som har hørt om «Guds hånd»? I spennet mellom rolig, pent spill og stor dramatikk, mellom middelmådige prestasjoner og store idrettsutøveres glimt av noe helt, helt spesielt, er det utolig mye underholdning.

Ikke misforstå, jeg synes også en bra film er glimrende underholdning, altså. Jeg ser jo til og med på amerikanske TV-serier for damer, som enkelte kunne finne på å kalle tøffelunderholdning. Men særlig mye spenning er det sjelden jeg finner i film og serier. Der er en god fotballkamp noe av det flotteste som finnes.

Og i kveld skal jeg se Brasil – sammen med 999.999.999 som antageligvis er enige med meg

En hagegnoms bekjennelser

Enkelte bloggere imponerer stort med sin hage og kunnskap om den. Jeg kommer nok aldri til å bli blant disse, men likevel har det vært litt arbeid i hagen i helga.

Det vil si, arbeid og arbeid – det høres så planmessig og langsiktig ut. Det korrekte begrepet i mitt tilfelle, er vel skadebegrensning. Som for eksempel å prøve og fjerne litt av løvetenner, brennende nesler og andre merkelige vekster, fylle hullene etter diverse maskiner som har vært på besøk hos oss og finne ut hva vi skal gjøre med mose/gress-ratioen, som foreløpig er i førstnevntes favør med stor margin.

«Kalk og gjødsel» skal visst være løsningen på det siste problemet. I går var en av de ytterst få dagene med sol på lenge, og da skal man visst ikke gjødsle – men kalking, det må vel gå bra. Jeg kjøpte derfor en sekk med 25 kilo dolomittkalk fra Hammerfall (her støtter vi lokalt næringsliv), og sleit den med hjem. Vel hjemme fant jeg ut at jeg skulle lese litt bruksavvisning, og der sto det at man skulle bruke inntil 40 kg pr 100m²! Og dette var hvis plena var sånn normalt dårlig stelt! Jeg har noen hundre kvadratmeter med plen, så her trengs det mer kalk, det er i alle fall helt sikkert.

Og så er det de derre blomsterbedda, da. Jeg er ikke noen vill fan av dem, for å være helt ærlig. Men de skal visst være der, og duskedamen min synes også det er litt stas med slike blomsteransamlinger. Så hos gartnerutsalget i går fikk jeg en glitrende idé som jeg heldigvis greide å reklamere tilstrekkelig for: Jordbær i blomsterbedet!

Noen «stauder» (jeg tror det er den korrekte termen for store planter som voser seg utover alle støvleskaft) måtte vike plassen for noen nusselige, små jordbærplanter. Det vil si, en av dem var så stor at det er garantert et kilo bær på den allerede i sommer! Blomsterbed som produserer dessert – se det skjønner jeg poenget med!

Glad noen kan gresk

Gresk for begynnere Faste lesere av denne bloggen har kanskje merket seg de tidligere nevnte bilproblemene som jeg måtte ha profesjonell hjelp til å få fiksa. Jeg er bra glad for at sånn hjelp finnes!

Når det kommer til biler og slike tekniske duppeditter, er jeg som en fisk på land. På sykkel. Så her er jeg lett bytte for den som måtte ha interesse av å lure meg. Historien viser imidlertid at det slettes ikke er så mange som man skulle tro. Og i dag var altså bilen til Jensens bilservice på Fauske for forstillingskontroll. Eller «for- og bakstillingskontroll» som jeg fikk lov til å kalle det, etter som bakhjulene også måtte kontrolleres.

Jeg har skjønt at det har noe med vinkelen på hjulene å gjøre, men det er omtrent så langt som det rekker. Heldigvis trenger jeg heller ikke å skjønne så mye mer, for det gjør fagfolkene. Så da synes jeg det blir litt rørende når de legger igjen et skjema som viser hva de har gjort i bilen. Det er dette som er fullstendig gresk for meg, skjemaet sier meg absolutt ingen ting. Men det var veldig imponerende.

Arbeidet med måling og justering av forstilling (og «bakstilling») ble utført til avtalt tid og fast pris 1000 kroner pluss moms. Med potensiell bankstreik i bakhodet, hadde jeg lite lyst til å brenne av slutten på lønnskontoen på dette prosjektet, og da jeg ba om å få sendt regning fikk jeg til og med det. Så Jensen bilservice har jeg bare pene ting å si om!

Fordeler med dårlig vær

Det er 9. juni, det er regn, vind i kast og rundt 11 grader. Hadde ikke bladene på bjørka vært så forførerisk grønne, hadde jeg vært overbevist om at det var november.

I slike situasjoner er det den som er flinkest til å lyve for seg selv som lettest overlever depresjonen. Så her er dagens liste:

Fordeler med dårlig vær:

  • Man sover godt. Varme netter med stillestående luft er en dreper for nattesøvnen. Vi sover godt nå!
  • Ren luft. På Fauske er stort sett alt av asfalt fjernet på grunn av 11 forskjellige utbyggingsprosjekt som går samtidig, og det støver temmelig voldsomt. Men ikke når det regner!
  • Fint TV-vær. Hvis dette fortsetter, trenger vi ikke å ha noe dårlig samvittighet for at vi bruker kveldene på VM-fotball
  • God helse. Jeg tenker ikke bare på at vi herdes som folk, men også at allergikerne har relativt gode dager.
  • God ferie! De aller fleste skal reise bort i løpet av sommeren. Når det er sånn som det er nå på Fauske, skal det være temmelig ille dit de drar for at ikke alle skal være enige om at det hadde vært en fin tur
  • Ingen solbrenthet. Definitivt ingen solbrenthet. Og ingen bekymring over om kroppen egner seg i en bikini eller shorts. Ingen som ser slikt under dynejakka

Så, med en tilstrekkelig mengde selvbedrageri kan man finne det positive i enhver situasjon!

Febergutt

Lillebror har feber i dag, og da kommer det ikke på tale å få være i barnehagen. Utvalgsmøte får være utvalgsmøte, nestlederen er sikkert kapabel til å lede det, og Magne og meg får oss en hjemmedag.

Magne er en tapper liten fyr, og prøver å holde humøret oppe så godt som han kan. Når det blir litt for tungt, går det an å sitte på fanget eller se litt på Mummutrollet, men stort sett er har den vanlige lille solstrålen.

Fotball er forferdelige greier

RBK – Brann 0-0. Skrekkelig urettferdig. Etter en førsteomgang med divisjonsforskjell mellom lagene, hvor Rosenborg leverte årsbeste og ydmyket serielederen, skulle det stått en 2-3 mot null, minst. Men når ballen ikke vil, hjelper ingen ting. Jeg tror Rosenborgs mangel på suksess hittil i år kommer av at ballen er besatt av onde ånder.

Men OK, Rosenborg er ennå ikke hektet av i årets eliteserie, og med denne kampen har de et godt utgangspunkt for å finne satsingsområder å jobbe med i sommer:

  1. Mikke Dorsin er fremdragende i alt han gjør. Klon ham.
  2. Andreomgangen viser at utholdenheten mangler. Tren utholdenhet, og sørg for at gamlegutta slipper å løpe mest.
  3. Det at spisser ikke treffer målet selv om det har de samme dimensjonene som det alltid har hatt, tyder på manglende konsentrasjon eller trening.

Men førsteomgangen var glimrende, Ørjan Berg gjorde en akseptabel kamp i sin retur etter skadeavbrekk og jeg er slettes ikke så skeptisk til årets sesong som poengsituasjonen kan tyde på. Og så er det litt greit at det er Brann som leder serien, da. Jeg liker ikke Morten A., men hvis Rosenborg ikke tar gullet, må det gjerne gå til en skikkelig erkerival som Brann. Men som Nils-Arne pleide å si, skal vi vente med å bekymre oss om tabellen før det er tid til å ta opp potetene i Orkdal.

Det er for få hakkespetter i verden

Jeg er glad i diskusjoner, dersom de er saklige, konstruktive og ikke fulle av syting. Av og til finner man slike på diskusjonsgruppene på USENET news. I diskusjonsgruppen for tegneserier hadde det sneket seg inn en diskusjon som handlet om Donald i relasjon til det norske samfunnet.

Paul Bell skrev at Donald muligens kunne gi noen uttrykte FrP-sympatisører noen ideer om hva og hvordan de bygger opp og vedlikeholder et samfunn dersom de kom til makta, og mente at de – eller «vi», da – allerede hadde Onkel Skrue’s «pengebinge» tilgjengelig. Jeg fikk litt lyst til å svare på den, muligens siden det var fredag og jeg allerede var godt i gang med å feire søstersens bursdag. Og her er det jeg svarte:

Det har du nok rett i. Men vi har også fullt av Donalder som ikke er interessert i å gjøre et døyt selv for å bidra til å gjøre landet vårt godt også for kommende generasjoner, fordi de fortjener sin andel av onkelformuen, og er overbeviste om at det bare er å sutre nok, så kommer det nok et lån.

Og så har vi litt for mange Heldige Antoner, som har råflaks med en TV-serie eller en pengeplassering, og derfor stiller med penger, berømmelse og mange førstesider i Se og Hør og VG. Disse er ikke noe problem i seg selv, men de gjør Donaldene enda sikrere på at det er rettferdighet i å vente på en formue man ikke har gjort noe annet for å bidra til, enn å bli født i riktig «familie».

Det vi mangler, er Hakkespetter. Som ser verdien av å ta vare på alle de rikdommene vi har, som gjerne gjør en innsats selv der det trengs, som stiller opp for de svakeste og som definerer «rettferdighet» som det å gi alle like muligheter – enten onkelen er rik eller fattig.

Av og til skriver man slike merkelige innlegg i like merkelige debatter. Men jeg synes egentlig at jeg hadde et lite poeng her, også i ettertid. Vi har for mange Donalder og for få Hakkespetter.

Og la oss gjerne få noen Petter Smart’er, også!

Gratulasjoner er i orden

Søstra mi blir stadig gamlere.

Hvordan kan det da ha seg at jeg ikke eldes en dag?

Prisforskjeller

En eller annen skjevhet på bilen vår har gjort at et dekk er rimelig skeivslitt. Så time på verksted for å finne feilen er bestilt, og jeg har vært hos dekkforhandlere for å få priser.

Det er ikke noen racerbil vi har, så vi trenger ikke verdens beste dekk. På den annen side er vi ganske klar på at vi skal ha skikkelige dekk, de er såpass viktige at det ikke er om å gjøre å finne det billigste i hele butikken. Så det jeg har bedt om, er pris på et godt, h-merket sommerdekk av kjent fabrikat inkludert alt arbeid. Og prisene jeg har fått fra tre forskjellige forhandlere, er disse:

  • Nokian: 880,-
  • Gislaved: 1029,-
  • Pirelli: 1100,-

Hvis vi da legger til at det på Pirelli-dekket er trukket fra en betydelig rabatt, kan vi konkludere med at dekk og dekk kan være ganske forskjellige ting.

Men, men. Jeg har ikke så stor greie på det og jeg hater å lese tester og slikt, så siden alle tre er fra anerkjente merker, tenker jeg at jeg gjør det som virker fornuftig og handler til den som ga meg den laveste prisen, jeg.