… dro dessverre ikke stille forbi, men satte seg i kroppen på lørdags kveld – og i magen på søndag – og de søte, små virusene har bodd der siden.

Influensa er ikke gøy. For det første er det for kaldt, for det andre er det for varmt og av og til er det både for varmt og for kaldt på en gang. Og så er det ikke noe mat som vil være i ro i magen, og så er det vondt i alle leddene i hele kroppen og så, midt opp i alt, vet jeg jo at jeg kommer til å bli fullstendig frisk igjen om ikke lenge (i motsetning til hva det kan virke som i medienes krigsoverskrifter, er ikke influensa dødelig for ellers friske mennesker). Det virker litt meningsløst.

Men i dag har jeg fått i meg en bolle med frokostblanding, feberen ser ut til å være borte og kroppen er mer øm enn vond. Så kanskje blir det jobb i morgen? Kvelden får vise.

Det var egentlig bare det jeg ville si. OK, liten statusrapport, da:

Her har vi hatt en rolig og fin feiring, men likevel med stjerneskudd, raketter og det som hører med. Anders på tre år hadde en «før-nyttårsaften» klokken åtte, med besøk av noen venner og rakettoppskyting, og han har før første gang også fått være med klokken 12.

Da var vi ute med naboene, beundret fyrverkeriet og så fram mot det nye året. Jeg tror det kan bli et bra et, selv om inngangen til det er noe nedstemt for veldig mange.

Og takk for det gamle!

Den peneste dama jeg vet om, min kjære konemor Ellen, hevder at hun blir 35 år i dag.

Det kan da umulig være mer enn 25?

Uansett, gratulerer med fødselsdagen, Ellen. Jeg er veldig glad i deg.

Og så noen ord fra våre sponsorer: Thanks to ImageShack for Free Image Hosting. Passer egentlig bra – bildet ligger nemlig på en Linux-server, og Linus Torvalds er akkurat like gammel som Ellen!

… og godt, nytt år fra Lasse, Ellen, Anders og Magne.

Budsjettet for kommunen kom i havn i går, med plass for både ny skole, nytt svømmebasseng og vannrenseanlegg.

Rådmannens foreslåtte kutt i barnehagebemanningen styrte vi også unna. Prisen jeg må betale for det, er en 6-7000 i «skatteøkning», men det synes jeg egentlig det er verdt. Alternativet var så mye verre, denne gangen.

Så i kveld er det julebord. Det blir en fin kveld, det er jeg sikker på. Men det er ikke sikkert jeg blir den siste som går hjem …

På vei til et møte i dag, nokså forsinket og småjoggende som vanlig, kjente jeg en stikkende smerte i brystet. Den ga seg ikke før lenge etter at jeg hadde satt meg ned.

Du verden hvor glad jeg ble da jeg fant ut at det var en bortkommen tannpirker i brystlomma i klem under MP3-spilleren som var årsaken.

Ellen har funnet en test hos Karine: «Which literature classic are you?». Må prøve.

George Orwell: Nineteen Eighty-Four. You are the classic warning against the threat of totalitarianism. To you, politics and philosophy are inseparable, auchtorities suck and the reality might not exist outside our imaginations.

Which literature classic are you? brought to you by Quizilla

Høsten 1990 – det virker uforståelig lenge siden. En annen tid, en annen by, et annet liv. Jeg var veldig ung, fremdeles litt i ørske etter dimmefesten et halvt år i forveien og alt annet enn sikker på hva jeg skulle bli.

Den første delen av ’90 gikk jeg altså kledd i grønt. Sommeren hadde gått med til jobbing, høsten hadde jeg en uforglemmelig tur på familiehytta med min far, jeg tror egentlig hele 1990 var et forsinket overgangsrite for meg. Og når vinterkulda meldte sin ankomst, traff jeg altså Ellen. Verdens søteste, skrekkelig spennende og oppriktig interessert i meg.

12. november 1991, et år etter at vi møttes, forlovet vi oss. Så dette er en nokså forsinket gratulasjon til konemor.

Å liste opp hva som har skjedd etter det, er litt av et prosjekt. Det er alt for mye. Jeg kan kort nevne ekteskap, nye karrierer minst et par ganger, mange flyttinger — både til ny by og nytt fylke, verdens to skjønneste gutter og … — fåfengt. Lenge siden. Nytt liv.

Men likevel — ennå har jeg ikke helt funnet ut hva jeg skal bli når jeg blir stor. Og fremdeles er Ellen verdens søteste.

Pyramidespill og MLM er vissnok forskjellige måter å bli rik på praktisk talt uten å jobbe, og vissnok uten risiko. Høres ikke det for godt til å være sant ut? Husk da det gode, gamle ordtaket: «Hvis noe høres for godt ut til å være sant, er det gjerne det.»

Når det gjelder mitt forhold til MLM og lignende, er jeg ikke interessert. Ikke spør, engang. Jeg greier meg fint med de kronene jeg greier å karre til meg ved tradisjonellt arbeid. Og hvis du lurer på om du selv skal være med på noe slikt, så les Arve Bersvendsens artikkel «Hvorfor er pyramidespill og MLM svindel?» først.

Og om denne artikkelen ikke skulle få deg til å ombestemme deg: Jeg er fremdeles ikke interessert. Ikke i det hele tatt.

Les også Kyrres frustrasjon over samme tema.

Mange har blogget om bestikk. Det kan sikkert høres absurd ut, men bestikk er faktisk viktig for mange. Jeg er en av dem.

Men ikke alle ønsker seg nytt bestikk. Jeg er av dem som har funnet ønskebesikket. Det er ikke dyrt og fint, det er ikke av sølv eller noe sånt, og det finnes sikkert i mange hjem. Problemet er bare at jeg har så lite av det! Ikke nok til å dekke til seks, engang!

Så, hvis du har noe av det avbildede bestikket (klikk på bildet for større versjon) uten at det betyr noe for deg – så kjøper jeg gjerne. Mailadressen står nederst på siden.