Det er en ting man stort sett alltid har dårlig samvittighet for når man er trippeltarbeidende småbarnspappa, og det er den tiden du er borte fra småttingsene. Uansett. Så av og til må det prioriteres.

En dag i uka drar vi derfor på “babysvømming”. Nå er fremdeles fireåringen med, så det kan jo diskuteres hvor mye “baby” det er da, men det er unger og voksne som koser seg med lek og trening i passe oppvarmet vann. Anders begynner å bli kjempeflink – både han og vi glemmer innimellom at han egentlig ikke kan svømme – og Magne begynner å bli skikkelig bra på å dykke.

Denne gangen hadde mammaen med kamera. Her er noen flere bilder på ellendahl.com.

Det dukker opp mange små morsomheter pr. mail i løpet av en dag. Vanligvis humrer jeg litt før jeg sletter dem. Denne humret jeg imidlertid såpass over, at jeg fant ut at jeg kunne videresende den:

Dersom du investerte 10.000,- kroner i Enitel for et år siden, ville du i dag ha 0 kroner igjen av den investeringen. Dersom du investerte 10.000,- kroner i WGI for et år siden, ville dagens verdi også være 0 kroner . Hadde du investert 10.000,- kroner i Stepstone for et år siden ville du i dag hatt litt over 140 kroner.

Men om du derimot hadde investert 10.000,- kroner i pils, kunne du kost deg med et par pils om dagen. Når året var omme, ville du kunne innkassere 720 kroner i pant, det vil si omtrent 414% høyere avkastning enn ved investering i Stepstone.

Saken er klar. Sats på øl!

I følge Ellens dagen-i-dag-side har dette skjedd på 11. april:

• 1869: Gustav Vigeland blir født, norsk billedhogger (d. 12.03.1944).
• 1920: Det danske folketinget vedtar en ny valglov: Lik stemmerett for alle.
• 1921: Det første radio-overførte idrettsstemne i USA: Boksekampen mellom Johnny Ray og Johnny Dundee i Pittsburgh.

Og i 1969 ble altså jeg født. Ellers har det visst ikke skjedd veldig mye på denne dagen, sånn historisk sett.

Oppdatering:

Noe har skjedd da, forteller historychannel.com meg.

• Buchenwald konsentrasjonsleir ble frigjort av amerikanske soldater i 1945
• Charlie Chaplins «The Tramp» ble sluppet 1 1915
• «Let it be» med the Beatles inntar førsteplasen på hitlistene i 1970 – dagen etter at Paul McCartney har opplyst at gruppen er oppløst.
• Samme dag ble Apollo 13 skutt opp fra Cape Canaveral i Florida.
• Idi Amin ble kastet fra makten i Uganda i 1979.

Uansett, det har vært en grei dag å feire bursdag på. Det vil si, da jeg gikk for å rekke en kaffe på vei til bussen klokken ti på halv syv i dag, kjente jeg meg utrolig gammel, da – men etter litt av denne kaffen, kjentes det bedre ut.

Og nå har jeg det egentlig helt greit.

Arve ble 20 og 40. Selv blir jeg fire år mer, 24 og 44.

Selve bursdagen er ikke før på mandag da, men i dag har det vært barneselskap: Pølsefest, bløte- og sjokoladekake, godterier, Toy Story på latterlig stor TV masse brus, og litt øl til pappaene. Ikke noe kjønnsfacsisme, det bare falt seg slik.

Det var egentlig en helt glimrende måte å feire på. Når man har små barn, blir bursdagsfeiring enten ignorert, egotripp eller barneselskap. Jeg anbefaler det siste!

Åpning av SVs landsmøte. Våren har åpenbart kommet, og nordlendinger med tykke jakker ble skikkelig lurt da de kom av flyet, for her var det varmt. Solen skinner, og kritthvite hus soler seg uten å ta noen farge.

Jeg har ikke vært i Kristiansand på mange år, og det ser ikke ut til at det blir så mye sight-seeing denne gangen. Men jeg regner med at jeg kommer tilbake om ikke lenge. Her er det visst noen attraksjoner som Anders og Magne nok kommer til å få kreve å oppleve, så ferien får vi ta med familien. Men nå er det altså politikken det gjelder.

Det passer godt med et SV-landsmøte på Sørlandet. Ved forrige valg fikk vi nesten en stortingsrepresentant. Det manglet bare noen hundre stemmer. Men det viktigste med landsmøter, er selvfølgelig det indremedisinske. Når man sitter og forvalter fattigdommen i kommunene til daglig, er det godt å snakke litt om visjoner, drømmer og planer. Det er jo derfor vi driver på med denne politikken, tross alt.

Øyvind tror han har snø. Jeg synes det minner mer om et lett talkumdryss, jeg. Her viser jeg hvordan det så ut i Sulitjelma i dag tidlig. Dette er snø, det. Og med sol fra nesten blå himmel over Langvannsisen, er det utrolig vakkert.

Bildet er tatt fra Sulitjelma hotell, hvor jeg var på et to-dagers representantskapsmøte i et interkommunalt selskap, og Sulitjelma hotell er en glitrende plass å ha slike. For Sulitjelma hotell har nemlig en Spa-avdeling, med badstu, basseng, boblebad og utendørs, vedfyrt badestamp, og massasje for den som ønsker det. Så hvis muligheten byr seg, er Sulitjelma hotell slett ikke noe dårlig sted å kombinere nytte og hygge.

Første gangen …

Jeg husker det ennå. Tidligsommeren var varm og bussen hadde ikke verdens beste aircondition så det var for varmt til å sove, mens vi var for utmattede til å være aktive. Det var korpstur til Sverige – Östersund denne gangen, tror jeg – jeg var 12 år og på tur «alene» for sikkert aller første gang.

12 år, og ikke akkurat som fisken i vannet. Litt utilpass. Litt redd, kanskje, i front-mot-front-kollisjon med ungdomstiden. Med en liten følelse av å være den aller minste, og med veldig lyst til å høre til. Men ikke helt sikker på hvordan det skulle gjøres.

Plutselig snakker noen bak meg: «Du kan godt få låne den, hvis du vil …». Jeg visste egentlig godt at hun satt der, den mest populære jenta av dem alle. Jeg tror jeg satte meg foran henne for å bli så usynlig som mulig – ingen ville se meg foran henne! Men hun så altså meg. Og nå spurte hun om jeg ville låne walkman’en hennes. (Den gangen het alle bærbare kassettspillere «walkman», selv om de ikke var fra Sony.)

Jeg nølte litt. Kanskje var det en spøk. Kanskje det var noen som ville gjøre narr av meg. Men neida, hun så at jeg nølte, og skyndte seg å legge til «Ikke vær redd for batteriene, jeg har ekstra!». Og jeg tok i mot, med ærefrykt.

Så bukserte jeg de hubba-bubba-duftende, orange høretelefonene på plass, trykket på «Play», og hørte Per Gessle og Gyllene Tidar slå an tonen …

Det var min aller første skikkelige pop-opplevelse. Jeg tror jeg hørte på kassetten i fire timer, helt til Per sang veldig sakte, og den populære jenta måtte finne fram ekstrabatteriene. Og siden den dagen, står Gyllene Tiders «Moderna Tider» i en særstilling hos meg. I dag fikk jeg den originale vinylutgaven i posten. Den har ikke tapt seg det minste!

Det har sikkert ikke den populære jenta, heller. Hva meg angår, er jeg ikke helt sikker – men jeg føler meg i alle fall ikke en dag eldre enn det jeg var når jeg igjen hører Gyllene Tider spille «(Kom så skal vi) Leva livet» …

I dag er det 4 år siden Anders kom. Jøss, hvor tiden går. Synes ikke det er lenge siden han kom, jeg.

Men det har altså gått fire år, han har hatt flere år i barnehage, fått en liten bror, blitt stor og flink – og i dag skal det feires. Gaven fra mamma, pappa og lillebror er allerede prøvekjørt – se bildet til høyre.

Pappa gratulerer så mye. Jeg er kjempestolt av deg, gutten min!

Selv om det ikke er mer enn en time i bil (40 minutter med tog) unna heimplassen, er jeg av og til på hotellovernatting i Bodø. Da varierer det litt hvor jeg bor, men det er ofte på Grand Hotell, og da blir jeg glad!

Ikke fordi Grand er verdens beste hotell – selv om det er bedre enn mange. Ikke fordi de har trådløst nettverk, heller – fordi det er Telenor, og alt for dyrt – men mest fordi de ikke har restaurant. De har derfor avtale med en annen restaurant. Og denne restauranten, det er det store salgsargumentet: Svendgårds.

Trond Svengård (hvorfor heter halvparten av norges beste kokker “trond”?) har vært med på å vinne Bocouse d’Or sammen med Charles Tjessem for et par år siden – og etter det har det bare gått oppover. Først startet saltdalingen Svendgård restauranten “Lysthuset” i Bodø, men etter hvert flyttet han over til restauranten som bærer hans navn. Og dette er en sjelden kombinasjon av et lokale med absolutt stil, glitrende servering med akkurat passe løs snipp og selvfølgelig spennende, variert og helt uangripelig mat.

Her får du skrei og hval slik du aldri har fått det, du får tradisjonelle retter på nye måter og nye retter på tradisjonelle måter. Og en Crème Brûlée for historiebøkene.

Er du i Bodø, så prøv. Det er en opplevelse du bør ta med deg. Og egentlig er det ikke så dyrt. I forhold til opplevelsen, er det faktisk rimelig. Og er du sjelden i Bodø, er Svendgårds nesten grunn nok i seg selv til å ta en tur.

Et lite tillegg

Kanskje jeg var litt streng med Grand Hotell, forresten. Å si at det beste med hotellet er at det ikke har restaurant, er nesten litt slemt. Og jeg er ikke slem.

Andre fordeler med Grand er et veldig spennende bygg, som igjen reflekterer en lang historie, men likevel hyggelige og moderne lokaler (akkurat nå sitter jeg under glasstaket som skimtes bakerst på bildet, og det er en veldig hyggelig spisesal å sitte og arbeide i), det er faktisk slik det ser ut på bildene. Men det viktigste av alt Grand kan tilby, er rene, fine lokaler og hyggelig betjening. Så jeg trives her.

Og nei, jeg har ikke fått en krone for å si det 🙂

Kvelden lister seg på tå
Over kløverengen
Himlen har tatt stjerner på
Alle barn skal sove nå
Sove søtt i sengen

Melk og brød fra krus og fat
Er så gode venner
Med en liten trett krabat
Som skal spise aftensmat
Med små melketenner

Og to røde lette sko
Setter vi på matten
Er så slitne begge to
Men nå skal de stå i ro
Hele hele natten

Natten kommer svart og stor
Alle ting blir borte
Seil i mørke lille jord
Med en liten gutt ombord
I sin lille skjorte

Inger Hagerup