… det er visst ikke all biff som faller i smak hos alle … Eller var det mangel på slikt som frustrerte?

Riktig laget er slik biff riktig så godt — synes jeg i alle fall.

– Vi må få sjå bonden sitt ansikt og telefonnummer på biffen, seier landbruksminister Lars Sponheim. Er dette Sponheimens eget matsminkedirektiv, eller? Selv synes jeg biffen ikke skal ha mye annet enn sopp og saus på seg, jeg …

… i Friends. Det må være en sykdom, man klarer nesten aldri å la være å ta disse testene. Og nå fikk jeg straffa mi, jeg er Monica Geller.

Egentlig hadde jeg satset på en «Ross-look», jeg – fra de tidlige episodene, da – ikke nå som han har blitt helt latterlig. Men der bomma jeg altså stygt. Jeg får bare trøste meg med at kona ble Ross …

Jeg har fått meg nytt mobiltelefonnummer! Etter en lengre tids kamp for å få endret eier på mitt gamle nummer, som egentlig var en tidligere arbeidsgivers, har jeg gitt opp, og opprettet et nytt. Og dette er det bare jeg som bestemmer over!

Så hvis noen nå ringer meg og får beskjed om at nummeret ikke er i bruk – da har jeg nok bare meg selv å skylde … 😉

Så altså, oppdater eventuelle telefonlister, nummeret er 952 52 616. Og for ordens skyld; det gamle som ikke gjelder lenger er 952 02 604.

… eller negativt at jeg fikk kun 4 av 13 poeng i Bondeviktesten? Jeg tolker det som en God Ting, jeg …

Stian er åpenbart tilbake fra ferie, og opplever feriestraffen. Det ligger hauger av arbeid og venter på deg når du kommer ned fra fjellet. Nå har jeg en mistanke om at Stians arbeid akkurat nå er litt hobbypreget, men likevel er det jobb.

Selv så har jeg meg selv ansatt for tiden, og kjenner kanskje feriestraffen mer tydelig enn andre. Straffen er nemlig at: det er ikke noen som gjør jobben din når du er på ferie. Travelheten melder seg uansett når du kommer tilbake:

Alle timene du hadde med sol i nakken på tur i heia, eller full fyll i en eller annen luguber bar med latinsk- og svensktalende betjening skal betales for med slit, dobbeltarbeid og bakrus. Alt du trodde alle andre ville gjøre, regnet de med at du tok deg av når du kom tilbake. Kundene du trodde noen andre ville behandle, var alle andre sikker på at du ville ta deg av selv. Dette er feriestraffen.

Men det verste av alt: Det er verdt det!

Gratulere me daan
Gratulere me daan
Gratulere kjære rååiiiiii
Gratulere me daan

Av «Therme» som er gresk, og betyr «varmt». Dette ble brukt til å navngi en vakuumflaske som ble funnet opp i 1892 av Sir James Dewar, en forsker ved Oxford universitet. Den ble imidlertid ikke satt i produksjon før i 1904, da to tyske glassblåsere startet et firma for produksjon av slike. De holdt en konkurranse for å navngi vakuumflasken, og vinnerbidraget ble altså «Thermos». De to glassblåserne startet etter dette firmaet Thermos GmbH.

I 1907 ble varemerket solgt til tre forskjellige firma, The American Thermos Bottle Company, Thermos Limited (Tottenham, England) og Canadian Thermos Bottle Co. Ltd.. Etter dette, har thermosen hatt et rimelig omflakkende liv, men alltid blitt produsert som en høykvalitets vakuumflaske. I 1978 utviklet Nippon Sanso K.K. en vakuumflaske i rustfritt stål, og gjennom diverse strategiske oppkjøp, kunne denne etterhvert markedsføres som «Thermos Nissan».

Men poenget her, er at «Thermos» som benevnelse på en vakuumflaske, er et beskyttet varemerke. Og å fjerne ‘h’-en i thermos, tviler jeg på er nok nok til å omgå denne varemerkebeskyttelsen. Så jeg tviler ikke på at «termos» står i ordboka, og at «Thermos» ikke gjør det – men Thermosen min heter Thermos likevel! Og prøver du å markedsføre en «termos» som ikke heter «Thermos», får du nok et erstatningskrav av amerikanske dimensjoner på nakken.

… og det finnes mange «termoser» som ikke er Thermoser. Men det blir litt som å kalle en hvilken som helst dongeribukse for en «levvis», eller å kalle alle biler for «fårder». Noe mange selgere sikkert gjerne ville gjort.

Men det jeg lurer på nå, siden jeg ble utfordret av en pedant, er om vakum er det samme som vakuum?

… slår Dagbladet av en sommerprat med mennesker som har gjort seg bemerket i den siste tiden. I mitt eget liv, er jeg stadig vekk hovedperson, så jeg våger å kaste meg på intervjubølgen selv, også.

HØYT OG LAVT – seks kjappe

Mitt drømmereisemål

London. Jeg er boaring, har vært der før, men vil dit igjen. Det er en by hvor jeg føler meg hjemme, men likevel alltid overraskes. Det er min type by. Det er min by. Hvis jeg måtte velge meg et sted jeg ikke hadde vært før, ville det vært Singapore. Det er et spennende sted.

Favorittdrikke

Øl. Gudedrikken i følge Håvamål. Det kan være lett, tungt, hjemmebrygget, importert eller hva som helst – så lenge det er godt. Og Hansa er dyktige … — Hvis jeg ikke kan drikke øl, er Herviks rips- og solbærsaft en glitrende drikke!

Favorittferiemat

Heheee … alt det noen andre lager? Ellers er Spaghetti Carbonara slik jeg får den i London et glimrende valg.

Favorittsang

Hmm … — Sommersang? I sommer er det egentlig ikke noen store. Kanskje Kent, som jeg egentlig ikke har hørt mye på, og «Kärleken väntar», som gikk jevnt og trutt på de kanalene vi fikk inn på radioen i sommer. Litt bra, egentlig.

Hva kan du ikke unnvære på ferie?

Øl. Vel, joda – jeg har hatt ferier uten øl. Ellen, kanskje. Og gjerne Anders. Ferie er å kose seg sammen med dem man er glade i.

Favorittbok

Uff – jeg leser alt for lite for tiden. Så det får bli en sånn «all time high» av bøker som egner seg for sommeren: «Oda!» av Ketil Bjørnstad. En spennende, underholdende og velskrevet roman om Christianiabohemen.

Tror det er noe slikt jeg vil svare. Når Dagbladet spør, altså …