Jeg har tidligere skrytt fælt av MSN messenger, og håper arbeidet med å lage en standard for hurtigmeldingtjenester bærer frukter, slik at alle kan «snakke sammen» enten de bruker MSN messenger, AIM, ICQ og hva de nå heter alle sammen. Men inntil dette faller på plass, er jeg tilfreds med MSN messenger.

Men det har hittil vært en ulempe med denne: Et program for dette må være installert på den PC’en du sitter ved. Det er grait nok på en hjemme-PC, men litt værre hvis du er ute på reise, låner en maskin til en venn eller lignende. Men nå har Microsoft kommet med en løsning på dette:

MSN web messenger

Her får du kontaktlisten din og chattemuligheter i et webinterface, som til og med fungerer i Mozilla Firefox! Way to go, Bill.

Tilbud om større penis, tilbud om større pupper, gratis eller billig Viagra, gratis eller billige penger, 50 millioner dollar rett inn på kontoen, all verdens programvare til omtrent ingen penger, økt energinivå, gratis prøve på ungdomskilden og $200 for å bruke på et kasino. Det er noe av det spamfilteret mitt har spist i dag, stakkars.

Men selvfølgelig, de som det er mer synd på, er de som ikke har noe spamfilter. De får postboksen sin full av sånt som dette. Heldigvis er det meste så åpenlys svindel at det er enkelt å kjenne igjen. Men spammerne blir flinkere, de også.

Noen av de som har kastet seg på bølgen i den senere tid, er «Hubbard Dianetikk-stiftelsen», bedre kjent som Scientologikirken. Hva som får folk til å tro på deres budskap, skal ikke jeg spekulere i. Men det som er helt sikkert, er at de er flinke til å verve «disipler», noe mange historier forteller om. Jeg blir derfor litt ekstra redd når åpenbart flinke organisasjoner begynner å bruke dette våpnet.

Men nå er det slik, da – heldigvis – at spamming er ulovlig i Norge. Å kjempe mot det er nesten som en kamp mot vindmøller – men likevel er det noen som gjør det. Denne gangen er det Arve Bersvendsen som har tatt opp kampen. All mulig støtte herfra!

Les mer her: http://www.bersvendsen.com/arkiv/215.html.

En Microsoft-infisert venn av meg prøvde Mozilla Firefox etter min anbefaling, var ganske fornøyd, men det var en ting han savnet etter å ha brukt «Vinduer 95 og 2000», kontorstøttepakken «Kontor 2000», Internettleseren «Internett Utforsker» og e-postprogrammet «Rask utsikt»: Norsk språk i Mozilla Firefox!

«Ta det med ro», sa jeg. «Er det ikke laget allerede, så kommer det snart». Og i dag fant jeg det, sånn tilfeldigvis: «Prosjektsiden for norsk bokmålsoversettelsen av programpakkene fra Mozilla.org».

Hvis du har Firefox installert, er det bare å velge ikonet til Firefox ute til venstre, rulle litt ned til «Språkpakker («Firefox Extension»)» på den neste siden og klikke «last ned» ved riktig versjon av nettleseren. Hvis du er usikker på hvilken versjon du har, finner du det under «Help»-menyen, valget «About Mozilla Firefox». Deretter klikker du på «Install now», og laster ned og installerer utvidelsen. Start nettleseren på nytt.

For å skifte til norsk språk, velger du «Tools»-manyen, menyvalg «Extensions», finn «Norsk språkpakke» i listen, høyreklikk på denne og velg «Options». Sett så kryss i det eneste feltet som det er mulig å sette kryss i og start nettleseren på nytt.

Hvis du så vil skifte tilbake til engelsk språk, gjør du akkurat det samme – men husk at menyvalgene har skiftet navn …

Hvis du ennå ikke har prøvd Mozilla Firefox, kan du laste ned norsk versjon fra den samme siden. Her er det også oversatte versjoner av Mozilla 1.x og mailklienten Thunderbird. Og på denne siden finner du nynorske språkpakker for Mozilla 1.x.

Enda en ny Firefox tilgjengelig!

Jeg nevnte tidligere at Firefox 0.9 ikke var fullstendig bugfri. Nå er 0.9.1 her, og den har fått ryddet opp i det meste, ser det ut som. Det eneste jeg sliter litt med nå, er litt Javascriptnavigasjon når jeg kjører Tabbrowser Extention. Men det blir nok ordnet!

Og med det samme: Skaff deg en Firefox til skrivebordet!

Jeg vil med dette innlegget gratulere Skolelinux-prosjektet med slipp av versjon 1.0!

Skolelinux er et fritt og gratis operativsystem med en tilhørende kraftig programvarepakke tilpasset norske skoler. Det meste av programvaren finnes på norsk, nynorsk og samisk. Skolelinux er basert på Linux-distribusjonen Debian og skrivebordsmiljøet KDE, og fungerer på de fleste «IBM-kompatible PC’er» fra 1998 og nyere. Skolelinux er resultatet av en dugnadsinnsats og samarbeidsånd det er lenge siden Norge har sett maken til, og resultatet er svært lovende. Jeg har ikke prøvd 1.0 ennå, men mine erfaringer med tidligere versjoner gjør meg optimistisk.

Fordelene med Skolelinux er flere enn at det er fullstendig gratis. Jeg kan raskt nevne:

• Lisenskostnadene for klienter er ofte forsvinnende liten sammenlignet med kostnadene for servere. Skolelinux gjør det mulig å kjøre med tynne klienter mot terminalservere uten programvareinvesteringer. Dette gir mange muligheter for å gjenbruke gammel maskinvare
• Elevene kan få tilgang til akkurat det samme skrivebordsmiljøet hjemme som på skolen – selv om foreldrene ikke har råd til å kjøpe det nyeste nye av maskin- og programvare
• Programvaren utvikles videre, og norske skolers innspill vil kunne forme fremtidige versjoner. Og har skolene kompetansen, kan de jo lage sin egen versjon! Uansett, kompetansen forblir i norske miljøer fremfor at den utvikles i Redmond
• Programvaren som brukes i Skolelinux er stort sett tilgjengelig uansett hvilket operativsystem man kjører på. Hvis en elev er vant til å bruke Opera nettleser og OpenOffice kontorpakke, kan hun det også på pappas Windows-PC og mammas iBook
• Skolene trenger ofte hjelp på IT-siden. Min erfaring er at innleid Windows-hjelp i stor grad løser problemet for deg, mens innleid Linux-hjelp prøver å lære deg hvordan du kan løse problemet selv. Jeg har stort sett tro på kompetanseoppbygging framfor outsourcing

Jeg har godt kunne fortsatt, men poenget mitt er ikke at Skolelinux er løsningen på alle IT-problemene og -utfordringene norske skoler står ovenfor. Men det er en langt bedre løsning enn alternativene. Hvis man gjennom dette prosjektet kan få til å bruke bare litt av de midlene som i dag går rett ut av landet, til innenlands forskning og kompetanseoppbygging, har vi kommet et langt skritt videre mot oppfyllelsen av visjonen om Norge som en kunnskapsnasjon. Tenk langsiktig. Glem IT Fornebu. Installer Skolelinux.

Ny Firefox tilgjengelig!

Mozilla Firefox er, etter min mening, den beste nettleseren som noen sinne er laget. Jeg har skrytt masse av den før (Google-søk), og jeg anbefaler den til alle som har lyst til å prøve noen annet enn den nettleseren som fulgte med operativsystemet – som i mange tilfeller er en flere år gammel buggete sak.

Nå er versjon 0.9 sluppet. Denne lar seg ikke installere over den forrige versjonen, men jeg fikk importert alle mine bokmerker, cookies og slikt med denne fremgangsmåten:

• Last ned Mozilla Firefox 0.9 ( Windows (4.7MB), Linux (8.1MB), Mac OS X (8.6MB))
• Ta eventuellt en kopi av profilmappa di, hvis du er av den forsiktige typen
• Avinstaller Mozilla Firefox 0.8 hvis du har den fra før
• Installer Mozilla Firefox 0.9
• Installer utvidelsene dine (extentions) på nytt

Hvis du ikke vil avinstallere 0.8, kan du bare velge en annen mappe enn standardmappen for Firefox 0.9, og kjøre de to nettleserne side om side på systemet ditt. Alt dette står på «Release notes»-siden, så les det der dersom jeg har skrevet det uforståelig.

Det er ikke de veldig store forskjellene mellom 0.8 og 0.9, men 0.9 har fått et penere utseende (men dette kan du selvfølgelig endre på), og noen endringer i menyene – som jeg for min del synes virker godt gjennomtenkte. Ja, så har vi fått hjelp for dem som vil konvertere fra Internet Explorer. Det var nyttig!

Extensions, eller utvidelser, er noe av det som gjør Mozilla Firefox – og forsåvidt også hele Mozilla – så spennende. Hvis jeg synes nettleseren min mangler noe, er sjansen stor for at noen andre også har savnet det samme. Og hvis disse andre er litt flinke, kan det hende de har laget en utvidelse.

Utvidelser er altså tillegg til nettleseren min, som øker eller endrer funksjonaliteten. De er skrekkelig små, enkle å laste ned og installere, og jeg finner stort sett alle jeg trenger i Mozillas Extension Room. Og i dag fant jeg en ny!

Bookmarks Synchronizer

Dette er egentlig den utvidelsen jeg har ventet på siden jeg begynte å bruke bokmerker (eller «favoritter» som enkelte kaller det) for aller første gang. Det er et lite tillegg til nettleseren som lar deg lagre bokmerkene dine på en ekstern server, via FTP. Det kan da være en hvilken som helst server, for eksempel hjemmesideområdet du får med et hvilket som helst internettabonnement, og de kan lagres relativt trygt ved å legge dem utenfor webrota, noe som også er standardinnstillingen.

Du kan velge mellom å selv laste bokmerkene opp eller ned når du vil, eller du kan la dette skje automatisk, og laste dem ned når du starter nettleseren og opp når du er ferdig. Du kan velge selv om du vil oppdatere alle bokmerkene dine eller bare en undermappe. Synkroniseringen tar kun få sekunder (selv mot en relativt treg server), og etter en times tid med intensiv testing, har jeg ikke oppdaget noen feil.

Hvis du hører til blant dem som bare har en maskin å forholde deg til, skjønner du kanskje ikke hva poenget med denne utvidelsen er – men for meg, som har en PC på et kontor, en annen på et annet kontor og en PC eller to hjemme i tillegg til min bærbare, så må alt jeg skal ha tilgjengelig ligge på nettet. Og siden jeg vil ha frihet med tanke på hvilke operativsystem jeg kan bruke, vil jeg ikke bruke noe eksternt program for å løse dette. «Bookmarks Synchronizer» er dermed akkurat det jeg vil ha.

Det er nok flere funksjoner jeg kunne tenkt meg i denne utvidelsen – slik som muligheten for gruppebokmerker med administratortilgang, offentlige bokmerker i tillegg til synkroniseringen og så videre – men viktigere enn mange funksjoner, er brukervennlighet. Og i min bok, blir det ikke mye bedre enn dette. 9 av 10 poeng til «Bookmarks Synchronizer»!

Min hovedmailadresse er faktisk en Hotmail-adresse. Med Extra Storage. Denne leser jeg i Outlook Express når jeg er på en av mine Windowsmaskiner, og her oppfører den seg som en IMAP-konto. Når jeg er «på veien» bruker jeg Hotmails webmail. Den er ikke ille – spesiellt ikke når man har en nettleser med reklameblokkering innebygget – og den er svært konfigurerbar.

I tillegg har Hotmail et spamfilter. Dette har flere nivåer, og jeg har brukt å ha det på nest høyeste nivå – nivået under «whitelisting». Det har fungert godt. Men i forrige uke begynte noe å gå galt, jeg fikk stadig mer spam, og i helga var spam/mail-ratioen min 90-1 eller noe sånt. Noe var galt med Hotmail, mente jeg!

Jeg hadde begynt å kladde hatbrevet i bakhodet mitt, da jeg bestemte meg for å kontrollere innstillingene mine en siste gang. Jeg har nemlig en skremmende haug mailadresser videresendt til denne Hotmail-kontoen, og dermed også en rekke egendefinerte filtre. Og joda – jeg hadde greid å lage meg et filter som fikk catch-all-mail til to domener til å gå rett i innboksen. Jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg greide det, men jeg vet at det ikke er noen andre enn meg som har gjort det …

Flaut – men nå er det altså stille, bare to spam hittil i dag mot et par hundre på samme tid i går. Og det er godt!

Det er vel det definitive tegnet på at jeg ikke er så in som jeg burde være at jeg leser bloggenytt i Dagbladet. Men så var det en skrekkelig liten nyhet også, da.

Historien er at det er en blogger som påstår at han – eller hun – er en Hollywood-kjendis, og mange spekulerer veldig på hvem det kan være. Debatten går visst høylytt, og Dagbladet har til og med en avstemning – er det Ben Affleck, Jim Carrey, George Clooney, en kvinnelig skuespiller eller en bløffmaker?

Det er litt morsomt. Jeg synes nemlig ikke det spiller noen rolle. Det viktige ved en blogg for meg, er om den er lesbar i seg selv. Jeg har ikke lest mye i Rances blogg ennå, men jeg skal gi den en sjanse. Og en ting er helt sikker – jeg kommer ikke til å lese den fordi jeg tror den som skriver den er en Hollywood-kjendis. Hvis jeg leser den, er det fordi jeg synes den er lesbar.

Det er nok dette media sliter litt med når det gjelder blogging. Heltene blir så mange. Folk begynner å bry seg om innholdet i stedet for hvem som ytret seg. Jeg tror egentlig at jeg håper at «Rance» blir en skikkelig hype i sommer, jeg – med masser av avisreportasjer og leserbrev og alt som følger med. Og så, når agurktiden er over, kommer det frem at vedkommende er en c-skuespiller med noen få b-filmer på samvittigheten, en sånn som aldri blir gjenkjent på gaten eller andre steder, men som har klippekort til de fleste arrangementene han har blogget om, hvor han får mediedekning lik null – men så viser det seg at han faktisk skriver som en gud.

Det hadde vært bra det. Men nå skal jeg kanskje slutte å synse, og heller lese litt. Her er adressen: http://captainhoof.tripod.com/blog/.

Jarle, Kyrre og Håkon får alle spam fra Multicontesta. Det har ikke jeg fått. Jeg vil ikke ha noen, heller. Men det var ikke poenget.

Poenget er at Kyrre vissnok skal stevnes for retten for å ha skrevet om det! Jeg mener, hvis man bedriver spamming, må man finne seg i å få litt kjeft. Selv om man mener at det men driver med ikke er spamming, kan det ikke komme som noen bombe at andre synes masseutsendt uoppfordret e-post er spam. Og da må det jo være lov til å si i fra om det!

Firma som tilbyr nett-tjenester – enten det er mailutsending eller søkemotoroptimalisering – har nok alltid mer å tjene på å få folk til å snakke pent om seg, enn å rettslig forfølge alle som ikke gjør det.