For oss som vokste opp på 70- og 80-tallet uten spesiellt urbane foreldre, var mat stort sett fiskepudding, frikassé, kjøttpudding, fiskekaker, kålruletter og slike helt greie, men ikke spesiellt spennende ting. Men det var et unntak, et eksotisk innslag i en ellers så rotnorsk mathverdag, og det var lørdagspizzaen.

Lørdag var det nemlig grøt tidlig på dagen, men vi holdt ut, selv om den av og til var av havregryn, med vissheten om at et sted der bak, rundt halvsju og dagsrevyen, vanket det en enorm lørdagspizza. Med Coca-Cola til! Smaken av noe nytt, kanskje til og med en duft av oregano i huset … Og ingen poteter vi måtte spise opp! Himmelrik.

Nå i ettertid kan man jo spørre om denne pizzaen var så veldig kontinental, og svaret der er nok nei. Tjukk bunn, masse kjøttsaus og mengder med ost distanserer seg ganske så bra fra en slank og spartansk italiensk Margarita. Men det visste ikke vi. Lørdagspizzaen var det beste vi visste.

Og mens jeg skrev dette, slo det meg; har vi kommet så mye lenger? Jeg får inntrykk av at ungene nå blir fyllt opp med en lunken grandiosa et sted mellom hytta og levering fra den ene forelderen til den andre, og drikker Cola til skolematen daglig …

Lørdagspizzaen var en fin ting, den.

Men, men, egentlig skulle dette handle om en oppskrift på en slik lørdagspizza. Jeg lager den nemlig selv av og til, og den har blitt litt modernisert etter hvert – men ikke mye:

Pizzadeig:

• 6 dl hvetemel
• ca 2,5 dl vann (37°C)
• 3 ss olivenolje extra virgin
• 1/4 ss salt
• 1 pk tørrgjær

Her har jeg alt unntatt vannet i kjøkkenmaskina, og kjører maskin mens jeg tilsetter vann litt etter litt, til jeg får en passe deig – den må ikke bli alt for blaut. La deigen heve seg under plast mens vi gjør resten.

Saus:

Her er vi litt tilbake til 70-tallet: Posesaus. Alle variantene som kom av denne, var nytt og spennende den gangen, og ikke et skjellsord, som nå. Men uansett hvor utskjelt den er, her bruker vi Toros Spaghettisaus. Tilberedes som pakken befaler. Posen gir 4 dl saus, vi trenger bare halvparten, spar resten til neste lørdag.

Garnityr:

• 3-400 gram kjøttdeig
• 4 skiver bacon
• 6-10 ferske champignoner i skiver
• 1 liten boks maiskorn
• 4 ringer ananas i biter
• 1/4 purreløk i tynne ringer
• Mozzarellaost. Ja, ikke ordentlig da, selvfølgelig — det blir for voldsomt. Men «dansk mozarella» som Rimi og Coop fører noen steder, eller Tine mozzarella. Flotte pizzaoster, som gir det ekstra «piffet».

Sett stekeovnen på 225°C. Brun kjøttdeig og sopp, og ha gjerne baconet i panna i et minutt også — men ikke noe sprøsteking, det skal jo stekes i ovnen, også. La ananas og mais «renne av seg» i et dørslag.

Så kjevler vi ut bunnen, lag gjerne en kant ytterst som holder fyllet på plass. Rund eller firkantet, valget er ditt. Pass bare på at den passer til platen i stekeovnen.

Smør sausen utover, bre kjøttdeig, mais, purre og ananas utover i vill uorden. Legg baconet på toppen, før du krydrer med litt salt og pepper, og brer den revne mozarellaosten utover. Dryss litt oregano over, før du steker pizzaen på 225°C i 15-20 minutter, midt i ovnen.

Og til dette drikker vi … Joda, egentlig Coca Cola. Men jeg er ikke så glad i det lenger, så det hender jeg lurer i meg noe annet. Men uansett, det meste går. Dette er lørdagspizza!