Verdens beste TV-serie?

… spør Dagbladet, og med listen de har nominert, fikk jeg faktisk litt problemer. For det var jo mye bra der, jo. Men det er også mye vi kan forbigå i stillhet.

Simpsons er en så soleklar favoritt at jeg mistenker noen for å ha klusset med noe, men, men — det er en god serie, og ville nok vært blant mine 5 på topp. Og ikke minst har den en rekke gode sitater! «Oppfølgeren» Futurama fenget meg ikke helt på samme måten. Litt for store forventninger, kanskje.

M.A.S.H er en annen som nok ville vært på min topp 5-liste. Humoren er bra, den politiske ukorrektheten er akkurat passe, og Hawkeye er konge. Tidvis stor skuespillerkunst, særlig de siste episodene.

illustrasjon Twin Peaks er en mulig vinner hos meg. I alle fall en av de beste TV-seriene jeg har sett. Jeg synes ikke den passer helt inn i denne sit-com-rekka da, men. Og for den som opplevde Twin Peaks da den gikk første gang, med all hypen, «Laura Palmers hemmelige dagbok» på Narvesen og hele greia. Sukk. Og så Audrey Horne, da … *sukk*.

South Park. Joda. Den fortjener også en plass. Syk, syk humor, men med en rekke mer eller mindre klare poenger.

Og i og med at drama og sit-coms er blandet i skjønn forening her, må jo Kalde Føtter være med. på lista mi. Joda, jeg vet det er en «dameserie», men jeg liker den godt likevel, jeg. Svært godt. Gleder meg til NRK finner det for godt å sende neste sesong!

Jøss – det ble jo en topp-5-liste, det. Og kanskje en påminnelse til meg selv om at jeg ser litt for mye TV …

Så fikk dere betale

… for skattelette, lønnsøkning, billigere mat, billigere det aller meste. Renteøkning på 0,5%, med forventning om en ny renteøkning utpå høsten.

Kjempegreit for oss som ikke har mulighet til å syte og streike opp lønna vår, men som egentlig var ganske fornøyd med det meste som det var — og som kjøpte hus med full finansiering i vinter.

Takk skal dere fa*nmeg ha!

RIP?

Den gode, gamle arbeidshesten begynner å dra på årene. Min kjære Best 1100 (fra forrige århundre engang) har vist symptomer lenge.

Best 1100Det begynte med at batteriet skrantet. Prøvde å skaffe nytt, men det var ikke så lett, da Best Norge gikk konkurs. Så den var lenge en stasjonær PC, men så liten at den var grei å plassere hvor som helst.

Men så ble den værre — en hvit stripe dukket opp med ujamne mellomrom. Den tok 1/3 av skjermen, og gjorde maskinen ubrukelig. Litt lirking og klemming fikk den til å forsvinne, så sånn dreiv jeg på et par måneders tid, men så ble stripa permanent. Så nå er Best for tiden uten arbeid. Stakkars maskin.

Savnet er stort. Det ville vært veldig greit å få den reparert. Jeg sendte en mail til Besttech Sverige, de var villige til å se på den, men jeg fikk inntrykk av at det kostet. Mye.

Så der står vi. Uten bærbar. Men det ville vært kjekt å få den fikset. Så, hvis du har en Best 1100 — den kan gjerne være delvis defekt, så lenge skjermen virker — er jeg interessert i å kjøpe den. Annen eldre bærbar PC til lav pris er også interessant.

Mail meg — adressen står i footeren.

Hva Knøtskalle betyr, vet jeg ikke …

… men jeg lurer veldig på hva «situasjonen» var …

Mere matblogging

Det jeg tror fascinerer meg mest med bloggingen, er ringer-i-vann-prinsippet. Hvis en skriver noe, er det sikkert noen som kommenterer det et sted. Det gir en morsom følelse av deltakelse som ingen andre kommunikasjonsmetoder gir.

Derfor var det veldig morsom at Stian også fikk inspirasjon til å dele middagen sin med andre. Og dette inspirerte meg, igjen.

Derfor lagde jeg overskriften «Andres oppskrifter» på matsiden, og der vil jeg putte andres oppskrifter — gjerne bloggede sådanne, men anything goes. Ok – jeg gidder ikke å linke til «matprat.net» og slike ting, da — det må være oppskrifter fra oss menige hobbykokker. Hvis du finner en blogget oppskrift du har mistanke om at jeg går glipp av, så tips meg gjerne. Mailadressen finnes i footeren!

Kjempemissunnelig

i dag. På Kyrre. For det første, har han laget et kongedesign. Men heldigvis har han brukt fast bredde, slik at det er noe jeg kan klage over. Fastbredde er evil.

Men for det andre, ser det ut til at han har kjøpt seg båt. Og en fin båt var det, også. Jeg vil også ha båt. Jeg nøyer meg beskjedent nok med en slik en, jeg. Men til og med den er 120K for dyr.

dmoz.org

… er et forsøk på å lage en autoritativ katalog over webben. Et meget prisverdig prosjekt som begynner å bli en viktig ressurs for å finne nyttig informasjon.

Eller med deres egne ord:

The Open Directory Project is the largest, most comprehensive human-edited directory of the Web. It is constructed and maintained by a vast, global community of volunteer editors.

Grunnen til at jeg nevner denne, er at de har en oversikt over norske bloggere, hvor jeg får en rekke treff fra:

dmoz.org/World/Norsk/Data/Internett/P%E5_verdensveven/Blogger/.

Tagliatelle con carne

Dagens middag var ganske enkel å lage, egentlig. Men veldig god (sa han beskjedent). Og siden jeg holder meg med min helt egen matspalte, ville det jo være litt dumt å ikke dele oppskriften.

Skjønt, oppskrift og oppskrift – dette er stuntkoking, altså. Oppskriften er tatt etter hukommelsen, slik den har vært hver gang jeg har laget denne retten. Men det er så mye godt oppi, at det blir spiselig uansett.

Dette trenger vi:

  • 3-400g biffkjøtt i strimler
  • 2 tomater
  • Sopp. 5-10 ferske champignoner er et alternativ, ellers kan man eksprimentere med det man finner i butikken eller plukker selv. Husk soppkontroll! (Gjelder ikke Rimisoppene)
  • 1/2 rød paprika, kuttet i små terninger
  • 1,5 dl vann
  • 1/2 ss hvetemel
  • masse nykvernet pepper (minst en teskje, eller etter smak)
  • Salt – jeg bruker lite salt, i denne hadde jeg kanskje 1/4 teskje?
  • 0,5 – 1 dl fløte, alt etter hvor godt du synes fløte er
  • Stekefett – min favoritt er Bremykt
  • Pasta. Tagliatelle passer godt

Skold tomatene (det vil si; skjær et lite kryss på toppen av dem, og ha dem i kokende vann et minutt, eller til skinnet løsner, og fjern så skinnet). Hakk tomatene opp, og ha dem i en kasserolle.

Brun biffkjøttet. Ha dette oppi til tomatene. Kok ut pannen med 1 dl av vannet, og ha dette i kasserollen. Rør ut hvetemelet i resten av (det kalde) vannet, og ha dette oppi også. Hvetemelet er der bare for å gi sausen litt konsistens, jeg har laget retten uten, også.

Når jeg bruner sopp, har jeg den i tørr, varm panne og lar den bli varm før jeg tilsetter stekefettet. Da «drikker» ikke soppen opp alt fettet. Det kan ryke litt på denne måten, så kjør kjøkkenvifte eller gjennomtrekk.

Ha oppi paprika, pepper og salt, kok opp, og la det putre på svak varme under lokk. Skjær om nødvendig soppen i passende, litt grove skiver, og brun den.

Når pastavannet koker, og du hiver tagliatellen oppi, er det ca. 8 minutter igjen til mat (hvis du da ikke er en sånn «fersk pasta-type». Then you’re on your own!) Da har du soppen og fløten i kasserollen, koker det opp, og alt er klart til spising.

Dette kan gjerne serveres med salat og brød – og en lett rødvin, eller en lys pilsner. Vi holdt oss til vann i dag. Maten var faktisk god likevel.

Kyrre var død

… og så var han misfornøyd med det. Selv mener jeg at dette kanskje er det kuleste du kan bli, hvis du skal være en av «the endless».

Selv ble jeg ikke død. Det kan være at det er noe i det. Men jeg er litt missunnelig.

Maten er halve føa

Og derfor har jeg laget en matside. Egentlig kan jeg ikke så mye om dette, men jeg har litt ballast, og lager ofte mat som faktisk ikke smaker ille. Så derfor har jeg laget en matside.

Hvis du har kommentarer eller korreksjoner på det jeg skriver, så er slike veldig velkomne. Og hvis du har en oppskrift du har lyst til å dele, så send den gjerne til meg. Hvis jeg liker den, så publiserer jeg.

Uansett. Det ble et sted å putte ribbeoppskriften, i alle fall. Følg med ukentlig for oppdateringer. (Oi – tok jeg for kraftig i, nå?)