Vegamat

Publisert av
7

«Vegamat» er mat som du spiser underveis, og siden vi var underveis — på påskeferie til Trondheim — ble det litt av den slags langs den 670 kilometer lange veien det er mellom hjemmet og opprinnelsesstedet. Og deriblant et gjensyn som ble hyggeligere enn slike pleier å være.

Jeg har hørt mange klager over de norske «veikroene» — i betydningen enkle restauranter helt eller delvis beregnet for reisende — opp i gjennom. De er for kjedelige, det er for lite fårikål, sushi og smalahovud der og designet er enten for enkelt eller ikke enkelt nok. Jeg har kjørt en god del langs norske veier, og er i beste/verste fall bare delvis enig i kritikken.

For det første, tror jeg ikke at veikroene nødvendigvis skal være så veldig «norske» av seg. Utenlandsturistene skyr ikke norske restauranter fordi det er for lite lutefisk der. Utenlandsturister er stort sett siviliserte mennesker som ikke spiser bedervet fisk, og som heller ikke betaler 130 kroner for en hamburger. Derfor er de aller fleste kundene på en norsk veikro norske. Både i og utenfor turistsesongen.

Og nordmenn som er på biltur, de vil ha rask og god mat. Og den trenger ikke å være helt Fedonistisk heller, vi er jo enten på ferie eller lastebilsjåfør — gode unnskyldninger for å utsette dietten litt til. Men maten må, som sagt, smake bra, den må serveres raskt og den skal aller helst serveres av mennesker som er hyggelige å handle med.

Når vi kjører Fauske-Trondheim eller retur, så er Mosjøen ikke så veldig langt fra midten. Det passer derfor veldig ofte bra å ha en «middagsstopp» der. Og fra E6 ser du én restaurant (eller «veikro») spesielt godt fra veien, og det er «Milano Mat- og Vinhus» eller «Hotell Milano» som jeg mener jeg så at de var omdøpt til. Det har vi vært flere ganger, og det har stort sett vært bra, men det morsomme denne påska var å se at selv om de har holdt på lenge, og selv om vi nok opplevde en av årets travleste dager da vi stoppa innom på 2. påskedag, var kvaliteten på alt bedre enn noen gang før.

Milano i Mosjøen serverer typisk Italiensk-tyrkisk-inspirert, relativt hurtig mat. Pizza, burgere, kebab og pasta. Menyen er temmelig omfattende, så ta deg tid til å lese gjennom den. Vårt reisefølge bestilte et par barnemenyer (guttene savna kyllingnuggets, så det ble pølse), hamburger og rullekebab. Enkel mat for folk på farten. Men det var godt tilbered mat! Pommes fritesen var kanskje den mest perfekte jeg har spist utenfor England, alt var passe stekt, hamburgeren kom med saftig, lett brød og kebaben hadde den perfekte kombinasjonen av passe sterkt kjøtt, sprøtt, lett brød og saftig salat. Maten var bokstavelig talt over all forventning.

I tillegg var betjeningen i godt humør på tross av at vi veifarende nok oppførte oss litt som måsene i den der sangen av Odd Børretzen og Lars Martin Myhre, de tok i mot bestillinger, vaska av bordene selv om vi omtrent satte oss på fanget til gjestene som var på vei ut og spanderte kaffe (har du spist, er kaffen med) med den største selvfølgelighet selv om vi med glede hadde betalt. I tillegg er det fungerende toaletter, behagelig lydnivå og god parkering der.

Så, for å gjøre en lang historie kort: Skal du forbi Mosjøen rundt et tidspunkt det passer seg å spise, så vil jeg absolutt anbefale et stopp på Milano. Det ser ut som om de bare blir bedre og bedre!

Bildet er lånt fra Mosjøen Glass og Fasade AS’ sider sine websider.

Ett par snes

Publisert av
11

Så er den dagen igjen. Dagen da jeg skal feire at jeg er et år nærmere pensjonsalderen. Og nå begynner jeg snart å glede meg!

Førtiåringen

Jeg har allerede fått mange gaver, klær, bok og mange fine tegninger. Resten av dagen feires med kaker og familiebesøk tidlig, og middag ute med konemor senere på dagen.

Ordentlig mat. No!

Publisert av
Svar

Jeg har ikke hatt så mye tid til skikkelig matlaging i det siste, men litt blir det da, innimellom. Problemet er at jeg har blitt litt feig i forhold til å eksperimentere, det blir gjerne til at man lager det samme som før. Derfor er det kjekt med litt inspirasjon.

Og i dag kom jeg over en god kilde til nettopp dette: ordentligmat.no. Masse om sånn mat som ikke akkurat er rakettvitenskap, men som smaker veldig godt — og artikler som gir deg lyst til å prøve deg frem. Anbefales!

Og sånn for ordens skyld: Signaturen «Lasse» på ordentligmat.no er en helt annen Lasse enn undertegnede.

Sommertid, schmommertid

Publisert av
Svar

Benjamin Franklin kom med ideen om sommertid i et essay i 1784, mens briten William Willett i 1907 publiserte mer konkrete planer om sommertid, et forslag om å stille klokken fram 80 minutter for å spare energi. Likevel var det først under første verdenskrig at sommertid ble innført, og klokken ble som regel bare satt fram 60 minutter. Tyskland og tysk-okkuperte områder var først ut, ved å stille klokken fra 23.00 til 24.00, 30. april 1916. En rekke andre land i Europa, inklusive Norge fulgte etter samme år.

Teksten i ingressen over er hentet fra timeanddate.com. Og selv om vi her i Nord-Norge setter pris på både masseturismen, Volkswagen, Nordlandsbanen og sånt, er det altså ikke alt det tyskerne gjennomførte i første halvdel av nittenhundretallet som er like populært. Og sommertid er omtrent nederst på min popularitetsskala.

Jeg mener, det er greit nok å sette pris på den timen vi får tilbake om høsten. Hadde det vørt mulig å bare stille klokken en time tilbake hver høst, hadde jeg gått for den. Men å skulle stå opp en time tidligere enn før i den årstiden hvor det allerede er vanskelig nok å komme seg opp av senga, det er selve eksemplet på en dårlig idé, det.

Og så er jo begrunnelsene så strålende! Hallo! Jeg bor som nevnt i Nord-Norge. «Spare energi»? I en landsdel hvor vi stort sett fyrer døgnet rundt samme når på året det er? Og «utnytte belysning»? Var det ingen som fortalte Benjamin Franklin om midnattssol og mørketid?

Den eneste måten vi kunne tilpassa oss lyset og mørket på her, hadde vært om vi kunne gå i dvale om vinteren. Hvis vi i tillegg hadde fått gode, lange sommerferier, hadde jeg begynt å skjønne poenget med det. Men sommertiden sånn som den er nå, er bare tull.

Det er valg til høsten! Hvilket parti tar ballen?

SVs 18. landsmøte

Publisert av
3

Det er dag to på SVs landsmøte, og til tross for debatt til over midnatt i går, er forman bra. Det er sikkert fordi jeg var smart nok til ikke å gå på byen etterpå.

Det ble bare med en rullekebab på ei til hotellet. For kebab, det er de bra på i Bergen. Endelig skjønner jeg Pondus og Jokkes fascinasjon for «babben», som de så kjærlig kaller den, på vei hjem fra byen. Det er flere kebabsjapper i Bergen, enn det var vogner med bakt potet i Trodheim på tidlig nittitall. Men rullekebaben var nydelig, så dette er en utvikling jeg ønsker velkommen.

Men ja, det er lange dager på SVs landsmøter. Men det er greit, dette er jo feiring av de idéene vi tror på og meningsutveksling mellom mennesker som faktisk ikke er skrikende uenig om absolutt alt. Og det blir gjerne langt mer konstruktivt og informativt enn hva «underholdende» partilederdebatter med «kjapp-kjappe» programledere pleier å være. Og så er det jo massevis av politiske kjendiser her, og jeg er ikke mindre barnslig enn at jeg synes det er litt stas.

Så får vi forhåpentligvis vedtatt noen viktige formuleringer i løpet av helga. Som for eksempel at det ikke er noen grunn til å pumpe opp olje i fjærestenene i Lofoten. I vissheten om at et sterkt SV i regjering er den eneste måten å unngå dette på.

Men mye skal altså skje før den tid – Fløien skal besøkes, og torgallmenningen skal bemøtes. Og folk skal snakke. Talene og innleggene streames live på nett for spesielt interesserte, og for den som ikke hører til i menigheten følges landsmøtet av innleid kremblogger Hjorten, som koser seg skikkelig på bakerste benk.

Bildet er fildelt med SVs hjemmesider — forhåpentligvis med tilgivelse.

Politisk reklame på TV – huff?

Publisert av
4

I kveld skal visst en eller annen kanal sende Høyre-reklame til tross for at regjeringen i første omgang opprettholdte forbudet mot politisk TV-reklame. Selv om jeg egentlig synes et slikt forbud er en god ting, lurer jeg på om politisk reklame på TV likevel ikke må bli lov.

Ytringsfrihetskortet er trukket opp av lomma, og selv om jeg mener at spørsmålet om hva som kan sendes i reklamepausene på TV ikke har noen plass i den debatten, er det alltid vanskelig å argumentere mot det. Dessuten var Trond Giskes første forsøk på å komme dommen i Strasbourg i møte en skivebom.

Noen hang seg opp i at kulturministeren ville legge seg bort i hva NRK sendte. Det er en avsporing, for Regjeringa og Stortinget gir NRK stadige instrukser om hva de skal sende og ikke sende. Og det skal de gjøre — å sende det folket via Stortinget mener skal sendes, er tross alt poenget med en allmennkringkaster. Men fra det og til å gå inn og bestemme det redaksjonelle innholdet i NRKs nyhetssendinger og valgkampdekning er det et langt stykke.

Dersom NRK skulle ha blitt pålagt å sende informasjon om alle politiske partier, måtte det ha vært i form av egne informasjonsplakater sendt i egne bolker. Eller reklamepauser som det heter i kommersielle kanaler. Og det at NRK skulle være den eneste TV-kanalen i Norge som fikk lov til å sende politisk reklame, det skurrer til og med i mine ører.

Så, på tross av at jeg mener det er totalt unødvendig og bare vil føre til en ytterligere fordumming av debatten, er nok politisk TV-reklame kommet for å bli i Norge. Jeg ser med tilfredshet at man heller nå vil lage strenge regler for slik reklame, og det tror jeg er fornuftig.

Men istedet for mer politikk på 30 sekunder, hadde jeg ønsket meg lengre debatter med lavere kjendisfaktor, mindre «temperatur» og færre kjapp-kjappe programledere. Så utgått på dato er jeg!

Å si at dette er en bloggpost om ytringsfrihet, er kanskje å dra det litt langt – men jeg vil likevel benytte denne muligheten til å linke til Folkeaksjon for ytringsfrihet på nett som Amnesty markerer i dag!

Akebakketur

Publisert av
2

Ikke langt fra Knøttets barnehage, er det en kjempefin akebakke som er passe kort til at vi orker å gå opp den noen ganger, og passe bratt til at Knøttet får opp den farta han synes man skal ha i en akebakke.



Knøttet har nemlig ikke det minste respekt for hastighet og høyder.


Mammaen greide ikke å la være å prøve, heller – det er nok henne han har det fra.


Mot slutten av utflukten handlet det mest om å få andre til å dra — og han var veldig fornøyd når mamma stilte opp.

Og alle var enige om at det hadde vært en fin dag …

Siden mange har tungt for det

Publisert av
Svar

Kremblogger Mihoe har forstått at hun i egenskap av å være feminist, ikke bare har mulighet og ikke minst ansvar for å frigjøre all verdens undertrykte kvinner, og løper ikke fra dette ansvaret. I alle fall mener store deler av det offentlige norge det. Spesielt de som vanligvis stort sett mener at feminister skal holde kjeft.

Det med å holde kjeft, er heldigvis ikke Mihoe så flink til, og muligens derfor har hun tatt feministisk ansvar mot muslimsk kvinneundertrykkelse. Og siden vi er flere skapfeminister — til og med med mulige innslag av snik-islamisasjon — her i bloggesfæren, følte jeg for å repetere litt av Mihoes innlegg:

«Men siden jeg nå er en sånn venstrevridd, liberal skravleklasse feminist føler jeg meg imidlertid kallet til å innta klare og tydelige standpunkter i denne viktigste feministiske kampsaken. Her får du dem servert i klar og udiskutabel tale:

  1. Jeg aksepterer under ingen omstendighet kvinneundertrykkelse i noen som helst form – om denne er aldri så religiøst underbygd eller rettferdiggjort.
  2. Et demokratisk samfunn skal aldri godta at kvinner betraktes som mindreverdige skapninger med færre rettigheter enn penisbehengte.
  3. Jeg aksepterer ikke hijab- (niqab-, burka-) påbud, tvangsgifte, forventinger om feminin underkastelse, kjønnslemlestelse, kvinnelig taleforbud, barneekteskap, rituell voldtekt, kroppstabuer som handler om kvinnekroppen som uren, kvinnelig ansvarliggjøring i forhold til den mannlige seksualitetens ustyrlighet eller noen som helst bruk av vold mot kvinner. (Det aner meg at denne listen kan utfylles nesten i det uendelige).
  4. Som samfunn må vi aldri akseptere at religion eller kultur legitimerer at kvinner ikke gis de samme muligheter, friheter og rettigheter som menn til å foreta individuelle valg og leve det livet den enkelte ønsker seg.»

… sånn bare for å kunne lege til: Tiltredes.

Refuge of a scoundrel

Publisert av
1

Eirik Newth utfordra meg i et meme til å lage et platecover ut fra Internets tilfeldigheter.

Oppgaven er å ta den første tilfeldige siden du kommer over på Wikipedia, de siste fire-fem ordene fra det siste sitatet på denne siden av Random Quotations og et tilfeldig bilde fra Flickr. Her er resultatet jeg fikk. Jeg synes det ble skremmende bra, jeg:

Det eneste avviket fra oppgaven var at jeg valgte et bilde med CC-lisens. Prøv du også!

Hvordan skal vi betale?

Publisert av
16

I disse dager pågår det en rettssak mot de kreative menneskene bak websiden «The Pirate Bay» i Sverige. Rettssaken handler øyensynlig om tyveri av åndsverk, men hvis man ser nærmere etter, er det egentlige motivet det samme her, som de fleste andre steder: Penger.

Her er det jo ikke snakk om slike tyveri som egentlig frarøver andre noe. Hvis jeg laster ned den nye plata til U2, er den jo like tilgjengelig for alle andre. Men U2 får ikke noen penger hvis jeg gjør det. Og kanskje enda viktigere: Plateselskapet til U2 får heller ikke noen penger. Plateselskapene hevder at dette gjør at de tjener langt mindre penger enn hva de kunne ha gjort, og jakter derfor på fildelere med en iherdighet som til og med overgår vi bloggeres trang til å synse om dette.

Spørsmålet om platebransjen har et poeng eller ikke, er diskutert opp og i mente. For selv om nedlasting selvfølgelig florerer, er ikke det hovedgrunnen til at de færreste av oss kjøper veldig mange CD-er lengre. Jeg kjøper for eksempel sjelden CD-er selv, fordi jeg ikke spiller CD-er — det er mye greiere å ha musikken i digital form. Og når Musikk til nedlasting koster mindre enn CD-er, samt at man slipper å kjøpe hele plata til Britney Spears for å få med seg de to hitlåtene, ser man at det kan finnes flere grunner til at platebransjen tjener mindre penger nå enn før. Men det var egentlig ikke det jeg ville diskutere her.

Det er umulig å konkurrere med gratis fildeling, sier John Kennedy, som er lederen for IFPI, bransjeorganisasjonen for plateselskapene. Med dette må han altså mene at folk ikke er villige til å bruke penger på musikk dersom det går an å laste ned musikk gratis. Det er en litt interessant påstand.

Forrige helg var det Melodi Grand Prix i Norge. Vinneren, Alexander Rybak, fikk 700 000 SMS-stemmer bare i finalen. Stemmene kostet fem kroner stykket. Så, selv når musikken er helt gratis på riksdekkende TV, brenner nordmenn gladelig av tre og en halv million kroner på vinnerlåten, og omtrent det samme på de andre.

Et annet eksempel er ringetoner til mobiltelefoner. Selv om VG slår stort opp at det slettes ikke er nødvendig å betale for slikt, flommer alle reklamekanaler over av tilbud om mer eller mindre vellykkede versjoner av populære låter og annet til ti-tjue kroner stykket. Og jeg kan ikke tenke meg at det ikke er penger å tjene på dette, når de åpenbart har plass til store reklameposter i budsjettene sine.

Så folk bruker fremdeles penger på musikk. Og det er så mange som bruker så mye penger, at jeg nekter å tro at det skal være noe klart skille her mellom «nedlasterne» og «de andre». Det er dette som er platepransjen, og ikke minst artistenes utfordring. Modellen hvor vi kjøper en plastikkskive med musikk på i butikken, er åpenbart død. Butikkene er jo borte, til og med. Og å ha tilstrekkelig kontroll med datafiler, vil alltid være umulig. De forsøkene som er gjort med DRM, viser jo det.

Men likevel betaler vi altså tydeligvis gjerne for musikk, og jo raskere bransjen slutter å jakte på brukerne sine, og heller finner ut hvordan de kan ta sin rettmessige del av de mange millioner kronene Telenor, mediabedrifter og andre tapper fra populærmusikken, jo raskere vil de kunne konsentrere seg om å spre bedre musikk og å gi håpefulle artister den støtten de trenger.

Oppdatert: Anders Brenna vil også betale for filmer på nettet, skriver han i Teknisk Ukeblad.