Bare ett ord

Publisert av
4

Årets første meme har funnet meg, også. Jeg hiver meg på, som den selvopptatte og lettlurte stakkaren jeg er. Oppgaven er som følger:

Kan.
Bare.
Skrive.
ETT.
Ord.

Her er svarene mine:

  1. Hvor er mobilen din? Her
  2. Skildre kjæresten din? Attråverdig
  3. Håret ditt? Kort
  4. Moren din? Borte
  5. Faren din? Flink
  6. Hva er favorittingen din? Laptop-en
  7. Hva drømte du om i natt? Ingenting
  8. Hva drikker du helst? Øl
  9. Drømmebilen? Mustang
  10. Hvilket rom er du i nå? Stua
  11. Eks’en din? Meeemoriiiies
  12. Din største skrekk? Ensomhet
  13. Hva vil du være om ti år? Lykkelig
  14. Hvem var du sammen med i går kveld? Konemor
  15. Hva er du ikke? Tidsnok
  16. Det siste du gjorde? Spiste
  17. Hva har du på deg? Tjukkgenser
  18. Favorittboka di? Borgen-noveller
  19. Det siste du spiste? Oksekjøtt
  20. Livet ditt? Hektisk
  21. Humøret ditt? Yoyo
  22. Dine beste venner? Fellesskap
  23. Hva tenker du på akkurat nå? Memeet
  24. Bilen din? Konas
  25. Hva gjør du akkurat nå? !? (Skriver!)
  26. Sommeren din? Fish’n’chips
  27. Sivilstatus? Kjempefin!
  28. Hva er på tv-en din akkurat nå? Dagsrevyen
  29. Når lo du sist? Nettopp
  30. Når gråt du sist? Føle-film
  31. Skole? Lærerinner!

Fryktelig vanskelig å ikke legge til noen forklaringer … men hvis noen stiller spørsmål, så forbeholder jeg meg retten til å utdype!

Tagging? Må vel det. Jeg tagger tre av bloggerne og nettvennene jeg møtte for første gang i «real life» i 2007: Kyrre, Stian og Vegard.

Høyere skatt – eller Høyre-skatt?

Publisert av
2

Juleferien er over, og de aller fleste av oss fikk det vi ønsket oss til jul — og kanskje enda litt til. Gjennomsnittsnordmannens private kjøpekraft har økt voldsomt de senere årene, noe som gjør at privat sektor konkurrerer ut offentlig sektor i kampen om arbeidskraft og ressurser, uten at forventningene til de velferdsgodene vi mottar fra offentlig sektor reduseres det minste. Dette skaper komplekse utfordringer som krever kreative løsninger dersom vi ønsker å opprettholde den norske velferdsstaten med et sikkerhetsnett som skal sikre alle landets innbyggere gode velferdstilbud.

Og kreativiteten får mange utløp. «De som har mulighet bør betale større egenandeler for medisiner, legehjelp og andre helsetjenester», mener for eksempel Høyres helsepolitiker Inge Lønning. Dette høres jo ut som en besnærende tanke — yt etter evne, få etter behov — og en grei måte å få flere penger fra de velståendes lommer og over til tjenesteproduksjon for fellesskapet. Men jeg greier likevel å se noen problemer med dette forslaget:

I følge oppslaget ler Inge Lønning når noen kaller dette for «skatt på sykdom». Jeg tror ikke jeg deler Lønnings sans for humor. Helsetjenester er noe som de aller, aller fleste av oss har bruk for i varierende grad, og en prising av disse i forhold til hvor mye folk tjener, vil selvfølgelig oppfattes akkurat som annen inntektsskatt av de det rammer. Det vil bare være langt mindre rettferdig, og ikke særlig effektivt.

Rettferdighetsbegrepet blir jo ofte misbrukt i norsk samfunnsdebatt, men her er det absolutt relevant. Hvis vi først er enige om at det private forbruket må ned, og at offentlige velferdsgoder bør styrkes, er det jo litt merkelig at man her skal plukke ut en gruppe (riktignok en veldig stor gruppe, men likevel), de med behov for legehjelp, og så si at det er de som må ta regninga.

Faren for at vinninga vil gå opp i spinninga er også absolutt til stede. Er det noen som tør å anslå størrelsen på byråkratiet som skal påse at forholdet mellom reell inntekt og faktiske helseutgifter er riktig? Med kontrollapparat, klageordninger og ankeinstanser. Setter man i gang en slik ordning som dette for å få penger inn i statskassa, er det temmelig dumt å velge en såpass kostbar en.

Men det er likevel befriende å se at også Høyre er villige til å være med på å diskutere hvordan vi skal finansiere den velferdsstaten de aller fleste av oss er enige om at vi skal ha. «Det er like god høyrepolitikk som Ap-politikk å si at vi må betale for de tjenestene vi faktisk ønsker. Dette er økonomisk fornuft», sa en annen markert Høyrepolitiker, tidligere statsråd og professor i samfunnsøkonomi Victor D. Normann. Og jeg ser ikke bort fra at det er hans faglige bakgrunn som gjorde at han greide å peke på det som er den mest fornuftige måten å utvise denne økonomiske fornuften på nemlig gjennom å øke skattene for alle, også de som er friske …

Godt nytt år

Publisert av
9

… og takk for det gamle!

Bildet er lånt fra denne artikkelen hos http://www.photoshopessentials.com/.

Årskavalkade 2007

Publisert av
3

Det er skrekkelig snart nyttårsaften, og på tide med en liten oppsummering av året som har gått. Dette gjør jeg ved å linke til den viktigste bloggingsen fra hver måned i året som har gått:

Slik gikk no dagan. 2007 var et travelt år, noe som kanskje medførte litt mindre bloggeaktivitet enn andre år, men lysten til å fortsette er der like fullt, så leserne av denne bloggen skal ikke se bort fra at det kanskje blir vel så mye til neste år. Og bloggere som ikke har gjort det allerede, utfordres med dette til å lage sin egen årskavalkade!

Gratulerer med dagen

Publisert av
2

En av de flotte tingene med romjula, er fester. Og hos oss er det ekstra flott, for vi har bursdagsjente i mellomjula!

Konemor og mamma Ellen feirer noen-og-tredve år i dag. Gratulerer så mye, Ellen. Gleder meg til fest.

Julestemningsrapport

Publisert av
1

Andre juledag, og julefreden begynner å ha satt seg skikkelig. Svigersene er på vei hjem, Knotten og Knøttet leker faktisk uten å slåss, og jeg ser igjennom julebilder.

Årets store schleger på gavefronten (i alle fall hos Knotten og Konemor, som spiller tennis over her) var nok den lille, kjekke Wii’en. Og jeg må innrømme at jeg kjenner gårsdagens tennismatcher i skuldra selv også. Ishockeyspill var også et velkomment bidrag til familiens underholdning. Knøttets favorittjulegave var etter eget utsagn «jakka med skjeletthoder på», noe som var særdeles strategisk sagt etter som bestemor, som hadde forært ham den, satt ved siden av ham akkurat da. Men ellers likte han nok alle gavene sine, tror jeg.

Knøttet er veldig glad når han får gjøre litt storgutt-ting som å spille ishockeyspill og prøve litt på Wii-en, men sistnevnte er nok mest stas for Knotten en stund ennå. Han «spilte boksing» til han var gjennomvåt i dag, så det ser ut som om tv-slaveriet blir litt mindre pasifiserende heretter.

God jul – og den bortkomne julegavemerkelappen

Publisert av
8

Da er det på tide igjen. Huset er behørlig pyntet, gaven er kjøpt inn og pinnekjøttet ligger til vanning. Knotten og knøttet sover, men sikkert med puls på ca 360 og konemor er så snill som en kone med gaveforhåpninger ofte er. Alt er med andre ord klart for den store, store kvelden.

Årets juletre er også klart. I år ble det en tradisjonell gran, etter erfaringen med omfanget av fjorårets gigantiske edelgran. Årets gran er et flott tre — men jeg tviler på om det er mange nåler igjen på det når vi brenner av rakettene. Men det spiller ikke så stor rolle, det holder i alle fall til i morgen kveld! Årets gavehaug ble etter mitt begrepsapparat, formidabelt. Guttene våre får naturlig nok det aller meste av det som ligger under treet, naturlig nok, men omtanken er jo vanligvis jevnt fordelt utover familien. Så jeg er veldig takknemlig ovenfor alle som har tenkt på oss!

Og som vanlig, følger det et lite julemysterium med organiseringen. I år handler det om en pakke vi ikke vet hvem er fra eller til. Det er en flott, liten pakke, men vi er ikke i stand til å huske hvilken pakke eller pose den kom med, den har ikke noen merkelapp eller påskrift og vi har ikke noen tiloversblevne pakkelapper noe sted. Derfor har vi en enkel oppgave til noen der ute: Hvem er denne pakken fra og til?:

Det er flaut å ikke ha full kontroll på dette, men jeg mener det ville vært flauere dersom avsenderen hadde lurt på hvordan gaven ble mottatt, og ingen visste hva det var snakk om. Noen har tenkt på noen, og vi synes det er viktig å finne ut hvem det er som tenkte på hvem. Så dersom noen kjenner igjen denne pakken, er jeg veldig glad for en kommentar eller en hilsen per mail.

Men uansett om denne gaven finner sin avsender og mottager eller ikke, så ønsker jeg alle sammen ei riktig god jul!

Den store juleforkjølelsen

Publisert av
14

De siste årene har jeg hatt det sånn at dersom det er langhelg, ferie eller annen ekstraordinær fri, så blir jeg syk. Jeg lurer på om det har noe med stressnivået å gjøre, at når man senker skuldrene så gir man også immunforsvaret litt fri. Jeg vet ikke.

Men i år har jeg vært så heldig at jeg kunne ta meg fri litt tidligere enn ellers fra jobb, og derfor har også juleforkjølelsen kommet tidlig. Så nå er det fullt opp med bankende hode, unevnelige substanser i nese og svelg og en helt utrolig slapphet. Men det går altså an å se litt positivt på det: Jeg tror ikke det blir noen langvarig greie, så med litt flaks, er jeg 100% frisk igjen i god tid til å fullføre julehandelen!

Men akkurat nå, er jeg syk. Og mann, noe som naturligvis gjør at jeg er dobbelt så syk. Ønsk meg god bedring — eller i det minste en smertefri utgang.

Bruker du åpen kildekode?

Publisert av
Svar

Digi.no stilte nylig spørsmålet i overskriften, og Martin Bekkelund gjentok det i sin blogg, siden han ikke har mye til overs for kommentarene i nettavisene. Når vi først har flyttet oss fra å svare i kommentarform til å skrive innlegg om emnet, kan vi jo kalle dette et meme, og jeg tar opp hansken.

Bruker du Linux?

Stort sett utelukkende. Jeg bruker også ordentlig UNIX, FreeBSD på noen maskiner, men de maskinene jeg bruker til daglig, kjører jeg Ubuntu Linux på, for tiden versjon 7.10.

Hvilke åpen kildekode-applikasjoner bruker du? Privat? På jobb?

Det meste jeg gjør med en PC, gjør jeg enten i en kontorapplikasjon eller i nettleseren min, og der er valgene mine OpenOffice.org og Firefox. Jeg jobber også litt med grafikk, hvor jeg bruker the Gimp. Videre er det eneste med lukket kildekode i Linuxen min så vidt som jeg vet driverne til nVidia-kortet, så alt av CD-brenning, multimediahåndtering, filbehandling og så videre løses med åpen kildekode.

Lager du egne åpen kildekode-programmer? Får du betalt for det?

Jeg er ingen programmerer, så på det området tror jeg at jeg ville bidratt med mer støy enn nytte, men jeg bidrar tidvis med både oversetting og feilrapportering, og noe av det er betalt arbeid.

Har du tro på åpen kildekode som en kommersiell bærekraftig forretningsmodell?

Å ikke tro på at det går an å gjøre penger på åpen kildekode, viser en avstand til hva som virkelig etterspørres i moderne bedrifter som egentlig diskvalifiserer for videre synsing. Om kildekoden er åpen eller lukket betyr sjelden noe prinsipielt for kunden, og stadig bedre OS-produkter gir løsningsleverandører mulighet til å tilby tilpassede løsninger av høy kvalitet til lavere pris enn med alternativene.

Når det offentlige i tillegg bidrar som et lokomotiv av både økonomiske og ideologiske årsaker, trenger en ingen krystallkule for å se en suksessfull framtid for åpen kildekode.

Hvordan ser du på åpen kildekode?

Mine grunner til å foretrekke fri programvare, er flere. For det første, gjør Ubuntu som standardinstallasjon den jobben jeg trenger fra en arbeidsstajon, men langt mindre bryderi enn alternativene jeg har prøvd. Altså en rent praktisk tilnærming. For det andre, tror jeg at åpen kildekode og fri programvare som utviklingsmodell gir gode produkter, like muligheter til deltagelse for alle samfunnsaktører og bidrar til utvikling fremfor konservering. For det tredje, ser jeg det som et samfunnsproblem at noe så viktig som kommunikasjonsinfrastrukturen vår på mange måter er utenfor vår kontroll, slik vi faktisk utsetter oss for ved å ukritisk velge lukket programvare og med det ofte lukkede standarder.

Bør vi kalle det åpen kildekode eller fri programvare? Hvorfor? Har du eventuelt et bedre forslag?

Vi bør kalle «Åpen kildekode» for «åpen kildekode» og «fri programvare» for «fri programvare», synes jeg. Ellers viser jeg til Martins greie oppsummering på akkurat dette spørsmålet.

Og siden dette er et meme, er selvfølgelig alle sammen med dette på det varmeste oppfordra til å ta en liten pause fra pepperkakene og svare på spørsmålene i sin egen blogg! Legg igjen kommentar eller tilbaketråkk her.

Åttitallsnostalgi: Å synge på badet

Publisert av
1

Det nærmer seg den tiden på året hvor det skal lukte reint i hver krok, og da blir til og med jeg kommandert ut til skuretjeneste. I dag var det badet som var oppdraget mitt, og det er ikke det festligste huset i rommet å julevaske, akkurat. Derfor trenger man adspredelser når man holder på, og jeg satte på Sky.FMs åttitallskanal på min nye, fine radio mens jeg holdt på.

Sky.FM er ikke høy på julemusikk, i dag var det tvert i mot en eller annen spillelistegenerator der som hadde hengt seg opp på synth-pop. Og da vet jeg at mange av mine trofaste lesere grøsser (mens noen få gleder seg), men i løpet av arbeidssøndagen greide jeg likevel å bli enig med meg selv om fem låter som beviser at til og med synth-pop — eller for å strekke det litt slik at begrepsbruken passer til musikken jeg hørte i dag, åttitallsmusikk med sterke synth-innslag — kan være bra musikk!

  • The Human League — Fascination har en av synt-popens stiligste bassganger, og er på alle måter et originalt og spesielt uttrykk. Den beste og deiligste sangen the Human Leauge gjorde på åttitallet, er nok «Human», en vakker video og en glimrende tekst. Hvis du ikke har hørt den før, så hold ut til tilsvaret rundt 3:20 …
  • Toto — Rosanna En flott låt om en flott dame. Den er jo visstnok skrevet til Rosanna Arquette. Det må være litt av en selvtillit-booster — ikke bare har hun en av åttitallets flotteste sanger skrevet til seg, men den ble til og med skrevet etter at hun dumpa Steve Porcaro. Soloen som begynner på ca. 2:50 er noe av det stiligste jeg hører.
  • Madonna — Into the groove Vi må jo ha med noe fra den hyperkommersielle delen, også. Det var tross alt noen stilige bass-synther der, også. Madonna er jo åttitallet, og selv om Paula Abduls «Forever Your Girl» og (mmm) Janet Jacksons «When I think of you» også er gode kandidater, er det ingen som slår pop-dronninga.
  • Irene Cara — Fame Det går nesten ikke an å hoppe over Irene Cara fra en slik liste. Hun hadde jo faktisk to av de sangene mange av oss sterkt forbinder med åttitallet, den nevnte tittelsangen fra TV-serien «Fame» og «What a feeling» eller «Flashdance» fra filmen «Flashdance». Verdige kandidater begge to, men jeg må få for «Fame», spesielt på grunn av at jeg husker episoden musikkvideoen er inspirert av.
  • Eurythmics — Here comes the rain again. Det er så mange bra eksempler på god synthmusikk fra åttitallet, og jeg greide ikke å bestemme meg for hvem som skulle få den siste plassen på denne unummererte lista. Før jeg hørte den drømmende introen til «Here comes the rain again», og Annie Lennox’ stemme tok over rommet. Annie er sjefen over åttitallet.

Selvfølgelig mangler det mye på denne lista. Og selvfølgelig kunne den ha sett helt annerledes ut. Men det var altså sånn mitt hode og Sky.fm ville den skulle se ut i dag. Hvis du kommer på en sang som mangler, blir jeg veldig glad om du kommenterer – og gjerne med en Youtube-URL 🙂

Nå er det snart pinnekjøtt-tid!