Røykerne føler seg visst mobbet. «Eg har ikkje løst tel å mobbe någon, eg», sier en av deres talsmenn, Per inge Torkelsen. Forøvrig den samme mann som fikk 70-åringer til å briste i gråt med «Den store, stygge eldreboka». Som vistnok egentlig skulle hete «Drep de eldre».
For «nå er det nok», sier røykerne. «Vi har gått med på alt, uten å klage», sier røykerne, «men nå, nå som restaurantene skal bli røykfrie, nå må vi si i fra».
Og de glemmer at avsnittet over er vås og tull.
Røykerne klaget da offentlige bygg ble røykfrie. De klaget da restaurantene måtte bygge røykerom. De klaget da vi fikk egne røykesoner på restaurantene. De klaget da internasjonale flyruter ble røykfrie. De klaget da innenlandsflyene ble røykfrie. De klaget da postkontorene ble røykfrie, da lærerne ikke lenger fikk lov til å røyke på klasserommene og da fødeavdelingene på sykehusene ble røykfrie.
Så røykerne har alltid jamret seg over innskrenking av forgassingsfriheten, det er ikke noe spesiellt med denne gangen.
Jeg vet det godt, for jeg har vært røyker halve livet selv, og jeg har vært med i hylekoret. Jeg har også vært en av dem som ikke brydde meg det minste om røykesoner eller som glemte å slukke røyken når jeg gikk bort til bardisken, en av dem som snek seg til å tenne en røyk hvis ingen klagde på det. Men jeg var likevel sikker på at jeg tok massevis av hensyn. Men vet nå at jeg tok feil. Og det gjør Per Inge Torkelsen og hans venner, også.
Og det er alle de, eller oss, som ikke har tatt hensyn, som har ført til den nye røykeloven. For hvis restaurantbransjen hadde bygd lovpålagte røykerom uten å prøve tusen forskjellige unnskyldninger, og hvis røykerne hadde funnet seg i å brukt disse uten å prøve å slike seg til en liten tjuvrøyk på do på toget eller helt ved enden av bardisken, hvis alle røykerne hadde vært så hensynsfulle som alle røykerne hevder at de har vært, da hadde ikke godt over halvparten av befolkningen ønsket røykerne ut av restaurantene.
Så joda, akkurat som da røykerne protesterte over å bli kastet ut av barnas klasserom, protesterer de nå over å måtte stå på gata og røyke. Synd. Eller egentlig ikke. Det går helt greit å slutte.
How could «support democracy in Iraq» become to mean «bomb the hell out of Iraq»? why did it end up that democracy won’t happen unless we go thru war? Nobody minded an un-democratic Iraq for a very long time, now people have decided to bomb us to democracy? Well, thank you! how thoughtful.
Litt tid til overs mens en maskin formaterer seg selv i bakgrunnen her, og jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om min nye venn, 