Daglige arkiver: 3. mai 2006

Amerikanske grillspyd

Publisert av
5

Er det noe amerikanerne kan, så er det å lage usunn mat. Og det skal vi ha av og til. På grillen, for eksempel. Så her kommer en oppskrift på grillspyd som er usunne på minst to måter.

Du trenger:

  • Svinekjøtt med mye fett – for eksempel et ribbestykke uten svor
  • 2 ts salt
  • 1 ts nykvernet, sort pepper
  • Fersk ananas
  • Maiskolber
  • Grillsaus – gjerne Black Boy® Honning Grillsaus
  • 0.5 liter Dr. Pepper eller annen vaniljecola
  • Et lite kålhode
  • En stor gulrot
  • 1 stort grønt syrlig eple
  • 2 ss sukker
  • 4 ss rømme
  • 2 ss sitronsaft
  • Ris

Skjær kjøttet i tommestore terninger. Legg det i en kasserolle, og fyll på med Dr. Pepper, salt og sort pepper. Hvis det ikke er nok Dr. Pepper kan du tilsette mer hvis du er ekstremt glad i cola, eller etterfylle med vann og en buljongterning. Kok opp, og skum av. La kjøttet trekke i en liten time mens du gjør klart resten.

Kålsalat:

Riv eller finhakk kål, gulrot og epler. Ha det i en plastikkpose sammen med rømme, sitron og sukker, og bland dette skikkelig godt. (Å blande det i en plastikkpose er den eneste måten å unngå kål over halve kjøkkenet på). Settes kaldt til den skal serveres.

Grillspydene:

Skjær ananas og mais i stykker som er omtrent like store som kjøttstykkene. Fordel kjøtt, ananas og mais på grillspyd, omtrent like mye av hver på hvert spyd. Grill så dette raskt på sterk varme, mens du pensler med Black Boy® Honning Grillsaus. Det blir gjerne mye brann av dette hvis alt fettet og sukkeret får renne ned på grillkullene, så grill gjerne på aluminiumfolie.

Når alt er gyllent og passe godt stekt, serveres det med ris til. Og selvfølgelig øl. Eller Budweiser.

Marit Larsen – Under the surface

Publisert av
14

Jeg har nevnt «Don’t save me» i denne bloggen før, og singelhiten er fremdeles en tidvis glitrende gladpoplåt, men den er langt fra det sterkeste kortet på platen den er hentet fra. Marit Larsens første soloalbum starter med en litt drømmende tone i åpningskuttet «In came the light», og går over til det eventyrlige i tittelkuttet «Under the surface». Begge i valsetakt. Så allerede her, er jeg mer eller mindre overbevist.

In came the light,
It swallowed me whole
Melted the tracks in the snow
To leave room for the new
To leave room for the new

In came the light
And we started to glow

Selv om Marit tydeligvis lar seg influere av en rekke artister og musikkstiler, greier hun likevel å beholde sin egen stil og sette sitt eget merke på alt det hun gjør på denne platen. Det jeg synes preger «Under the surface» mest, er variasjonen. Alt hører selvfølgelig til popgenren, men Marit beveger seg med letthet over en rekke stiler, rytmer og lyder med en relativ spennende instrumentering. Likevel er det hele tiden umiskjennelig Marit Larsen, og det høres aldri ut som om hun kjeder seg.

Låtmaterialet er godt, og fremføringen sjarmerende og stort sett veldig sterk. Noen av mine favoritter er den veldig sårbare balladen «Solid Ground», «To and end», en duett med Thom Hell, og sistekuttet «Poison Passion» – jeg er visst en uforbedrelig melankoliker. Og «Only a fool» viser at banjo og munnspill er tøffere enn hva mange vil ha det til! Noe klart definert svakt punkt, sliter jeg med å finne blant disse 11 sangene.

Alt for mange moderne produksjoner høres helt like ut, sikkert med hensikt. Har man funnet vinneroppskriften, så holder man seg til den. Men i produksjonen av denne plata har man heldigvis unngått å produsere bort de sjeldne kvalitetene artisten innehar. Marit er kanskje bare 22 år, men hennes 10 års erfaring som profesjonell artist skinner kraftig igjennom, og det samme gjør hennes kjærlighet til å skrive og fremføre musikken sin.

Anbefalingsgrad: 7/10. Les hva andre skriver om denne plata. Foto: Stian Andersen.