Det er på tide å julepynte huset, for de som ikke har gjort det. Selv har jeg montert mine 80 lysende terassepyntlys, og erstattet de tre ødelagte pærene. Men hvis du virkelig vil lære å pynte hus, må du over «dammen», der amerikanerne bor. Her er Clark Griswalds første forsøk:
… men jeg røper vel ikke for mye hvis jeg forteller at det gikk bedre etter hvert!
Den som har JavaScript aktivert i nettleseren sin, kan ikke ha unngått å legge merke til de forhåndsvisningsvinduene som spretter opp når du peker på linker på en rekke sider — nå også denne (Det gjelder kun bloggeleselista til høyre). Det er et script fra Snap.com som muliggjør dette.
Så vidt som jeg har funnet ut, er dette en slik løsning som har noen fordeler, og ingen ulemper. Alt løses ved hjelp av en liten linje i <head>-delen av dokumentet, og koden ellers kan være fullstendig intakt. Jeg tror jeg synes det er litt kult. Men nå lager jeg ikke websider først og fremst for meg selv, men for andre. Så spørsmålet er: Hva synes folk om dette?
Jeg er interessert i tilbakemeldinger både fra folk som jobber med web, og de som kun er brukere. Hvis du har en mening, er jeg takknemlig for en kommentar!
1. desember, og starten på julekalenderdagene. De to minste guttene i huset har vært hyperaktive siden i går kveld og da de fant hver sin Lego-overraskelse i kalenderen i dag, var juleforberedelsene offisielt i gang!
Og for å bygge videre på julestemningen, deler jeg her en av South Parks mest julete seanser, Cartmans avsynging av «O Holy Night»:
Blir det mer jul nå, kommer nissen! Ha en flott advent.
Grunnen til at kongestatuen som skulle til Oslo likevel ikke skal til Oslo, er visstnok at den hevede hånden skulle ha fascistiske eller nazistiske overtoner ved seg. Jeg tror dette baserer seg på en stor misforståelse.
Kongen viste seg nemlig stort sett med hevet høyrehånd, han. Det spesielle er bare at denne høyrehånda vanligvis var i bevegelse. Litt enkel robot-teknologi kunne gitt Oslo den statuen de egentlig ville ha:
Animasjon over her viser den statuen Oslo bystyre nok tenkte seg: Kongen slik vi husker ham fra slottsbalkongen og alle de andre stedene han vinket til oss. En tradisjon som Kongehuset stolt bringer videre. Jeg er sikker på at kunstneren kan være behjelpelig med å modernisere kunstverket slik at Oslo kan få den statuen de fortjener. Ideen er herved overbragt, og stilles gratis til disposisjon!
Jeg er veldig glad i både kaffe og te, og drikker sikkert alt for mye av det første. Derfor prøver jeg å variere litt mer. Men jeg har vært litt bekymret for å drikke alt for mye te også, da jeg hører til blant barbarene som vil ha sukker i den.
Og hvitt sukker er jo noe man ikke trenger så vanvittig mye av hvis man er en mye stillesittende mann i øvre halvdel av trettiårene. Det finnes selvfølgelig noen alternativer, som fruktose, som gjør teen like søt med mindre mengde, og kunstig søtstoff, som ikke legger seg på steder der det ikke trenger å legge seg, men begge disse har et stort minus: De smaker ikke sukker. For etter litt eksperimentering har jeg funnet ut at det ikke bare er søtheten jeg ønsker meg i teen, men sukkersmaken.
Men slike oppdagelser er jo det som stimulerer til videre forskning, og nå har jeg funnet ut at med alternativt søtstoff i tillegg til sukker, oppnår man både passe søt og sukkersmakende drikke med langt færre magemåløkende kalorier. En halv teskje sukker sammen med to suketter i en stor kopp med te lurer meg til å tro at jeg fremdeles får i meg mine tre teskjeer med sukker av den relativt usunne typen, mens sukkerkonsumet totalt sett reduseres med 70-80%!
Glad nå.
Årets spørsmål: «Halen var tilnærmet hel, med hår og litt kjøtt. Men hvor er resten av musa?»
Noe som er viktig i jula, er visst gaver. Og de er viktigere for noen enn for andre. Her i huset har vi en femåring og en toåring, så vi har stort sett ikke hørt om annet enn julegaver i et par måneder, nå.
Anders er selvfølgelig den ledende her. Og i lekebutikken i dag, fant han ut at han ønsket seg alt bortsett fra Thomas-toget-duplo. Det er nok ikke så veldig langt fra sannheten. Men dersom noen har planer om å gi ham noe, og ikke har kjøpt inn noe ennå, finnes det noen ting som er mer populært enn annet:
Magne er det litt verre med, da han ikke alltid uttrykker seg like klart. Men på leketøysforretningen i dag, fant han en Postmann Pat-bil. Den så ut til å falle i smak, han satt og holdt på den i et kvarter eller noe sånt. Akkurat den er det muligens allerede noen som har skaffet ham, men annet som er pop, er:
Og så er alle TV-stjernene poppis, da — til begge to, egentlig. Figurer, bøker og filmer. For eksempel Pokémon, Byggmester Bob (ikke filmen «rullebrettmesteren»), Postmann Pat (ikke filmen «hemmeligheten») og Thomas-toget (ikke filmen «Thomas i trøbbel»).
Men uansett, det er to takknemlige gutter vi har, så det viktigste for dem er nok at det er noen som husker på dem. Og det er vi ganske sikre på at det er mange som gjør!
Av og til er det morsomt å være med i fylkespolitikken.
… som for eksempel i dag, hvor jeg er på fylkesstyremøte i Nordland SV, og vi har besøk av medblogger og veldig engasjert og reflektert SV-politiker Audun Lysbakken. Beklager at bildet ikke er bedre, Audun — digitalkameraet lå igjen hjemme, så det ble bare et mobilbilde.
Og til alle dere som har klaget på bildet: Det finnes bedre bilder av Audun på SVs sider.
I dag, fjerde torsdag i november, feirer amerikanerne Thanksgiving, eller «kalkundagen» som det også blir kalt. Og vi kan si hva vi vil om amerikanerne, men i følge de fleste filmene jeg har sett, er dette faktisk en ganske krem høytid.
Ut fra hva jeg forstår, handler det om å fylle huset med folk man liker, steke en utrolig stor kalkun, drikke øl og se sport på TV før man spiser denne kalkunen, gjerne fulgt av en seanse hvor man i plenum forteller hverandre hva man har å være takknemlig for. Selv tror jeg at jeg hadde vært aller mest takknemlig for at jeg fikk lov til å være med og feire Thanksgiving …
— ja, også kone, unger, relativt god helse og sånt, da!
«Ta jula tilbake» sier Fremtiden i våre hender. Det samme sa jeg selv for noen juler siden. Men etter det har jeg tenkt litt, og jeg har funnet ut at det absolutt ikke er nødvendig.
Debatten om handelstandens påståtte kvelertak på jula er uunngåelig knyttet til markeringen av den internasjonale kjøpefrie dagen på lørdag. Jeg synes en slik dag er en grei markering, men det betyr ikke at jeg nødvendigvis er sterk motstander av marsipangriser på Narvesen av den grunn. Julesnopet er der fordi noen kjøper det. Selv venter jeg med marsipan og slikt til slutten av desember, men det plager meg da ikke det minste at den ligger der og pynter opp!
På Fauske hvor jeg bor, er det stor oppstandelse over rekordtidlig julegateopphenging. Lysdekoren er allerede på plass i påvente av julegateåpning til helga. Men hva så? Vi bor et godt stykke nord om polarsirkelen, antallet timer med noe som minner om dagslys per døgn kan telles på én hånd og hovedgata i Fauske er pusset opp for titalls millioner de siste årene. Er det ikke bare litt fint og koselig med litt ekstra lys?
Videre er det de som blir så leie av all julematen i november og desember, at når juleaften kommer, sitter de bare og ser på maten. Jeg skjønner at det kan bli mye hvis man har noen julebord å gå på og slikt — men nå er det vel sjelden at julebord har møteplikt? Og det er i alle fall ikke noen som tvinger mat i folk der, det er jeg helt sikker på.
Før vi nordmenn ble så rike at vi bare kjøper det vi vil ha når vi vil ha det, var det vanlig at man sparte litt på godsakene før jul. Festmaten fikk vente til det var fest. Det er fremdeles mulig å gjøre det. Prøv med noen spekesild–, suppe– og speileggmiddager — uten festlig tilbehør — i desember, så smaker nok julematen slik den gjorde i gamle dager igjen. Selv tåler jeg godt noen pinnekjøttmiddager som oppvarming til selveste juleaften.
Så, er jeg motstander av «Ta jula tilbake»-aksjonen? Neida, egentlig ikke. Men for å skulle ta noe tilbake, forutsetter det at en har mista det først. Jeg har ikke mista jula mi. Jeg trenger ikke å handle verken julesylte eller leketog fordi det finnes i butikkene fra november. Jeg trenger heller ikke å la meg irritere av at det ligger der. Min førjulstid og julefeiring er det jeg fyller den med — uansett hva handelsstand og media måtte finne på.
Så hvis du trenger det, må du gjerne ta jula di tilbake. Men jeg som ikke har mista den, vil gjerne få ha min i fred. God førjulstid, alle sammen.