I am old, but I’m happy

Det er farsdag. Min pappa er en skikkelig flott fyr. Han er en problemløser av rang, han hjelper alltid til med alt vi «unger» finner på å plage ham med, og han er en sånn pappa som kan alt. Han fortjener store gratulasjoner på denne dagen.

Men jeg tror ikke det var før jeg selv fikk barn, jeg egentlig skjønte det med å være far. Alt det fører med seg. Alle forventningene og kravene. Og det verste av alt, er at det er jo ikke barna som stiller disse kravene — det er pappaen selv …

It’s not time to make a change,
Just relax, take it easy.
You’re still young, that’s your fault,
There’s so much you have to know.
Find a girl, settle down,
If you want you can marry.
Look at me, I am old, but I’m happy.

I was once like you are now, and I know that it’s not easy,
To be calm when you’ve found something going on.
But take your time, think a lot,
Why, think of everything you’ve got.
For you will still be here tomorrow, but your dreams may not.

God farsdag, pappa — og alle andre fedre.

Marit Larsen – Only a fool

Som faste lesere av denne bloggen har lagt merke til, er jeg pittelitt begeistret for Marit Larsen. Og egentlig er jeg ikke så veldig flau over det.

Marit er rett og slett en fantastisk dyktig musiker, hun har vist seg som en dyktig låtskriver og hun har også tak på fremføringen. Jeg ble nemlig litt skeptisk og ikke så rent lite skuffet under VG-lista sitt TV-overførte show i Oslo i sommer, da hun stilte med fullt band – og playback! Men i ettertid har hun kommet sterkt tilbake og vist at hun kan spille live. Senest i kveld, hun var høydepunktet under Synnøve Svabøes ikke ellers veldig severdige fredagskveldsshow:

Jeg synes dette ser lovende ut, jeg. Marit kan dette, det er det ingen tvil om — og det ser også ut som om hun begynner å kose seg skikkelig på scenen som soloartist. Det hun har gjort hittil har gledet meg mye, men det er nok ikke til å stikke under en stol at jeg venter meg flere, store ting fra denne jenta.

Det er det verste …

Jeg hadde gledd meg til Royal League-kampen mellom Rosenborg og Brann på Lerkendal på TVNorge i kveld. Det hadde jeg ingen grunn til. Men det handler ikke om at Brann vant!

Dommeren var en tragedie, det kan vel alle andre enn Brannsupporterne være enige i. Han blåste for sjelden og når han endelig blåste var det stort sett feil. Utvisningen av Vidar Riseth kan neppe forsvares ut fra fotballens regler, holding var stort sett greit — og da mener jeg begge veier — og frispark ble delt ut etter terningprinsippet. Men OK, det var ikke det verste.

Rosenborg begynte bra, Brann ble dyktige etter hvert, og selv om et par av Branns mål var heldige — og Vidar altså var urettmessig utvist — var det slettes ikke ufortjent at Brann vant. Og med Branns siste seriekamp i tankene, kan man nesten unne dem suksess i en kamp. Men fremdeles er vi ikke helt inne i på det som virkelig plager meg.

For det er produksjonen. Kommentator Espen Tvedt framstod fullstendig kunnskapsløs. Det er han sikkert ikke, så jeg velger å tro at det var en dårlig dag på jobb. Ivar Morten Nordmark var «ekspertkommentator», og hvis det han viste under kampen i kveld er «ekspertnivået» han har å skilte med, skjønner jeg godt at han ikke jobber som trener for tiden. Jeg håper at han også hadde en dårlig dag på jobben.

Det absolutte nullpunktet kom vel da både kommentator, ekspert og utegående reporter fikk krampelatter på grunn av en grunn, grunn kommentar knyttet til «å kjenne lysken». Jeg var et kort øyeblikk hensatt til åttitallets nærradiosendinger. Da TVNorge som antageligvis eneste TV-kanal i verden presterer å kutte kampen før den er ferdigspilt for å sende reklame, var jeg ikke helt sikker på om jeg ville protestere, eller takke dem for at de gjorde slutt på de kommentatorpåførte lidelsene.

Skal Royal League feste seg som noe severdig her i huset, må selvfølgelig Rosenborg ta seg sammen. Men viktigere er det at TVNorge begynner å produsere severdige fotballsendinger — det her var bare flaut. Så, gratulerer med seieren, Brann — måtte dere få en mer fortjent ramme rundt kampen dersom dere skulle finne på å vinne en gang til!

Sic transit Rumsfeld

Så fikk Rumsfeld altså foten der han er høyest når han plukker potet. Eller hjortehagl. Og det er visst ganske så korrekt å være fornøyd med det, så jeg skal ikke late som om jeg er noe annet jeg, heller. Men jeg håper likevel vi får høre mer fra ham.

Som kanskje ikke alle vet, er nemlig Donald Rumsfeld en rimelig begavet poet. I diktene hans finnes det også mye visdom, mange vil sikkert mene at det var først og fremst der han fikk utløp for den. Uansett, jeg håper nå Rumsfeld kan lene seg tilbake, la hjernen ta over tenkningen og «make poems, not war». Lykkeønskninger er herved sendt.

For å vise hva det er jeg snakker om, gjengir jeg her et av hans dikt. Det finnes foreløpig bare på cirka sekstifem tusen websider, så det kan jo hende du ikke har fått det med deg.

The Unknown

As we know,
There are known knowns.
There are things we know we know.

We also know
There are known unknowns.
That is to say
We know there are some things
We do not know.

But there are also unknown unknowns,
The ones we don’t know
We don’t know.

Lyrikken er hentet fra The Poetry of D. H. Rumsfeld. «Glass Box» er også en personlig favoritt derfra.

Koppen min!

Innimellom blir jeg litt bekymret over meg selv. Sånn som i forrige uke, da kaffekoppen min plutselig var borte. Jeg mener, jeg visste at jeg nettopp hadde hatt den, men var ikke på noen måte i stand til å huske hvor det ble av den.

Jeg tror jeg lette en hel uke. Det er nemlig en veldig fin kopp, med Dilbertstripe på, spesialbestilt fra Amerika. Men borte var den, og borte ble den. Jeg begynte til og med å bli litt mistenksom, og lurte på om kanskje noen hadde gått og misunt meg denne koppen sånn i all hemmelighet …

Men i dag dukket den opp! Jeg hadde nemlig satt den på hylle over en kollegas PC! Og jeg hadde puttet den innerst inne i hjørnet på denne hylla, slik at den ikke skulle falle ned på maskinen hans mens jeg hjalp ham med noe installasjon i forrige uke, slik at den var skikkelig godt skjult. For jeg kan sverge på at jeg lette på det kontoret minst et par ganger.

Men nå er koppen tilbake. Kaffen smaker veldig godt igjen. Og jeg er litt bekymret for hvordan hodet mitt fungerer — eller ikke — for tiden …

Chickfight!

TV Norge i kveld var det et skikkelig jenteslagsmål. Eller rettere sagt, en 18-timers mars i ulendt terreng over Seilandsjøkulen! Det er selvfølgelig 71 grader nord det handler om. Norges mest seiglivede virkelighets-TV, og utvilsomt det mest severdige TVnorge har gjort.

Årets utgave har vært en bra en, med noen positive overraskelser:

  • Tom Stiansen fungerer meget bra som programleder. Jeg lurte litt på om jeg ville savne Elin Tvedt, men etterfølgeren gjør jobben bra, og har funnet sin egen stil.
  • Oppdragene har ligget på et krevende nivå, og har vært ganske varierte. Det er greit når deltagerne må slite mer med å greie oppdragene enn med å holde ut med hverandre.
  • Frikortkonkurransene er hevet til et helt nytt nivå. Entusiasmen kan tyde på at Tom Stiansen også har hatt en finger med i spillet her.
  • Endelig har en «jentemafia» greid å komme seg til semifinalen. Det har vært forsøkt før, men det har alltid virket som noen er sikker på at det er umulig for en jentegjeng å greie og komme seg til Nordkapp uten å ha med seg en mann. Lynn Stareng, Trude Spaun, Christine Vindenes og Marie Holmebakken viste at det utmerket godt går an.

Semifinalen var altså en liten helvetesmars over øya Seiland. Den endte med at Trude fikk frikort, og Marie ble stemt hjem. Så nå er favoritten min Lynn (bildet over) fremdeles med, og det vil slettes ikke forundre meg om det er hun som stikker av med det lengste strået i finalen. Uansett vil det bli en fortjent vinner.

Produksjonen er god, og TVnorge gjør det enkelt for den som vil følge med. Alle episodene kan sees fullt eller i sammendrag på web-tv for eksempel i 71° Nord-kategorien i VG-tv. På webben er også 71° Nord godt dekket med gode portretter, masse informasjon og nyheter. Og TVnorge har skjønt noe ikke mange andre har: Nyhetssakene illustreres med bilder med link til høyoppløselige versjoner på 4368×2912 piksler. Trivelig for fansen, og sikkert ganske greit for papirmedia.

Så, TVnorge leverer en flott pakke. Og når det i tillegg er en spennende konkurranse, ser jeg fram til finalen — og tar gjerne en runde til til neste år. Go Lynn!

Grønn webhosting

I store deler av verden produseres svært mye elektrisk energi ved å brenne fossilt brensel, noe som bidrar negativt til CO2-regnskapet. Den britiske webhostingleverandøren Rackspace har funnet en måte å kompensere for dette på.

De har gått sammen med «the International Tree Foundation», en forening som planter trær for å absorbere utslipp av CO2. Dersom kunder bestiller «carbon neutral hosting», støtter Rackspace treforeningen i såpass stor grad at kundenes websider blir CO2-nøytrale. Og det kan bli noen trær av det:

For the online applications hosted by Rackspace that opt in to go carbon neutral, one tree will be planted for every server used. As the fastest growing managed hosting provider, server requirements at Rackspace are increasing at a rate of 80 per cent per year — this equates to between 200-300 new servers a month.

Les mer om dette på sidene til Rackspace. En morsom gimmick som også er en god idé.

Tab Mix Plus i ny versjon

I dag kom versjon 0.3.5 av Firefoxutvidelsen Tab Mix Plus, som gir bedre kontroll over «tabs», altså faner, i Firefox. Er dette noe vi trenger?

Mitt svar på spørsmålet må bli «tja». Som jeg skriver i innlegget Hvorfor Firefox 2.0 er det meste av det jeg tidligere trengte Tab Mix Plus til nå inkludert i selve nettleseren. Men etter som jeg har brukt den litt, har jeg funnet ut at det likevel ikke gjelder alt.

Vaner er vonde og vende, sier det. Og det gjelder i særdeleshet med slikt som nettlesere. Den ultimate funksjonen i Tab Mix Plus som ennå ikke er tatt med i Firefox, er valget for å duplisere en tab — med historikk, skjemadata og hele greia — ved å dobbeltklikke på den. Det er noe jeg har lært meg til å like veldig godt, og jeg har savna det etter at Firefox 2.0 kom. Derfor var den nye versjonen av Tab Mix Plus velkommen.

Godt er det også at Tab Mix Plus tar hensyn til at det bygges inn mer funksjonalitet i selve nettleseren, og derfor gir deg valget om å deaktivere «konkurrerende» funksjonalitet i utvidelsen. Og Tab Mix Plus satser på å bli renere og mindre — noe som kan se ut som om det vil trengs etter hvert — ved å fjerne slike «double features».

Så, mange vil nok greie seg godt uten denne utvidelsen med Firefox 2. Men noen av oss mener fremdeles at vi trenger den, og for oss er det et godt tegn å se hvilken vei utvidelsen utvikles; den er fremdeles med på å gjøre et godt produkt enda bedre.

Dinosaur i solnedgang

Når dagene er så korte som de er om vinteren nord for polarsirkelen, setter vi pris på at de er så flotte som mulige den tiden de er her. Og i dag hadde vi en skikkelig fin vinterdag. Magne og meg pakket oss inn i tykke klær, fant sparken og tok en tur for inspisere nærmiljøet i et par minusgrader og strålende solskinn fra praktisk talt skyfri himmel.

På Fauske bygges det mye for tiden. Vi holder på med noen skolebygg, noen boligfelt, vi er i startfasen på ny svømmehall og vi totalrenoverer sentrum. Mange oppfatter byggeperioden som noe skikkelig bryderi, med sperrede veier og omkjøringer, gjørmehull og jorddynger — men ikke alle er enige i det. Ungene på barnehagen til Anders og Magne har for eksempel hatt fin-fin utsikt til arbeidet som elevene ved Fauske videregående skoles linje for Bygg- og anleggsteknikk. Anders synes det er helt fantastisk at man faktisk kan gå på skole og få kjøre Moxy-dumper og gravemaskin, mens Magne snart kan navnene på alle anleggsmaskinene som finnes.

Det er et eller annet med slike maskiner som jeg alltid assosierer med dinosaurer. Spesielt når de står parkert. Jeg vet ikke helt hva det er, kanskje bare størrelsen, kanskje det at jeg forstår like lite av begge deler — men i alle fall fikk jeg en morsom tittel ut av det.

liberalt verdisyn

«Det er oppsiktsvekkende at Dagbladet som nå har fått kvinnelig sjefredaktør, og som er en avis med et liberalt verdisyn som er opptatt av likestilling, ikke kutter ut sexannonsene», sier KrF-politikeren May Helen Molvær Grimstad til VG Nett etter at hun fant ut at Dagbladet og deres nye sjefredaktør Anne Aasheim fortsetter å trykke annonser for diverse sextjenester.

Altså, jeg er helt enige med de aller fleste i at sexannonsene i Dagbladet er noe vi godt greier oss uten. Men likevel er det noe som skjærer i øynene når Kristelig Folkeparti nevner «liberalt verdisyn» og «likestilling» som noe det skulle vært mer av.