Poetic Justice

Litt trøtt og sliten etter en hard fredagskveld og -natt. Men ikke av den «vanlige» og i og for seg hyggelige grunnen – det ble langt dummere enn som så.

I går var det nemlig pizzabuffet, og for en gangs skyld var det skikkelig god pizza. Det var SAS-hotellet i Bodø som leverte varene, og jeg var nok litt sultnere enn hva godt var. Når man er det, spiser man gjerne litt for mye og litt for fort. Det kan straffe seg.

Vond mage, halsbrann, generelt dårlig form var resultatet av en litt for grådig mann. Poetic Justice.

Feittirsdag

I dag var det feittirsdag.

Men med en som ikke spiser svin i huset, ecoli-infeksjoner i storfekjøtt, tungmetaller i fisk, geiter som er så syke at rasen må smittesaneres og fullt opp med fugleinfluensa, og sikkert ikke lenge til neste utbrudd av skrapesyke, heller, er det ikke lenger så lett å planlegge middager.

Jeg har alltid hatt stor tillit til norsk matproduksjon, og har fremdeles tro på at vi har nødvendig kunnskap her til lands til å greie og lage litt av maten vår selv. Jeg synes også det er riktig at vi gjør det. Men det må være god, trygg og kontrollert mat. Spør du meg, er det langt viktigere enn at maten er billig.

Nå kan det se ut som om det ikke er kjøttdeigen som er smittekilden i dette tilfellet. Det er jo selvfølgelig bra, men likevel må jo bakterien komme fra et sted. Og selv om det er mye som er farligere enn å spise i dette landet, og at fugleinfluensaen fremdeles er et dyrehelseproblem, er det utrivelig med slike stadige oppslag, og skadevirkningene for næringene på kort og lang sikt er temmelig uvisse. Jeg synes det er nok, nå. Vi må ta hintet.

Og, forresten – det ble risengrynsgrøt til feittirsdagsmiddag.

Anders 5 år!

I dag er det bursdag i det Dahlske hjem. Vår førstefødte har blitt fem år! Og anders har allerede startet feiringen med pakkeåpning.

Tre bilder av Anders på femårsdagen

Snart er det fest i barnehagen, og på lørdag blir det selskap med alle kompisene på besøk. Anders gleder seg som bare en helt ny femåring kan. Gratulerer med dagen, storgutten min! Mammaen gratulerer også.

Kjør forsiktig

Det er glatt i Nordland. På riksvei 80 mellom Bodø og Fauske har på kort tid to ulykker krevd tre menneskeliv.

I den første ulykken fikk en varebil sleng i det jeg forstår var moderat hastighet, og to unge menn forulykket, mens den andre ulykken kostet en 22 år ung kvinne livet da en trailer i motgående kjørefelt fikk sleng på tilhengeren.

Det er ikke bare råkjørere og sjåfører under påvirkning som kommer ut for ulykker. Det som har skjedd her, er slikt som man vanskelig kan forutse. Og det skjer fort, spesielt når været skifter fra kilometer til kilometer og fast, snødekt veibane kan bli til et hav av slaps eller speilblank is rundt neste sving. I bakken der traileren mistet kontrollen over hengeren har vi også mistet kontrollen over bilen og seilet over hele veibanen, men vi var heldige. Det kom ingen i motgående kjørefelt.

Oppdatert:

Åtte personer har mistet livet på veiene i Salten hittil i år. Det er flere trafikkdrepte enn i hele 2005.

  • Den første ulykken skjedde 24. januar på Mørkved. En bodømann i 30-årene var på tur ned Bjørndalsveien da han kjørte av veien. Han var død før redningsmannskapet rakk fram til ulykkesstedet
  • 2. februar kolliderte to menn på 19 og 23 med et vogntog på Kistrand. Nittenåringen døde umiddelbart. Få dager senere døde også tjuetreåringen
  • 11. februar omkom en 22 år gammel kvinne. Hun kolliderte med et vogntog på Straumsnes i Valnesfjord
  • 24. februar kolliderte en 19-åring fra Misvær med en pickup. Han døde dagen etter av skadene han pådro seg. Ulykken skjedde i Misvær
  • 7. mars omkom et ektepar på 61 og 67 år fra Rana etter at bilen de kjørte havnet i havet ved Langset i Saltdal
  • 13. mars omkom en 81 år gammel kvinne omkom da en personbil og en lastebil kolliderte på riksvei 17 ved Åseli i Bodø

Dyster statistikk fra Avisa Nordland.

Kjære dagbok

Jeg har kjørt til jobb og tatt 9 bilder i dag.

Jeg har jo kjørt bil et drøyt halvår, nå. Det er ganske morsomt, og ikke minst, praktisk. Vinterkjøringen har gått bedre enn jeg fryktet i utgangspunktet, mye på grunn av moderne hjelpemidler. ABS er en glimrende oppfinnelse, og like så «Traction Control» (TC) eller anti-spinn.

Den sistnevnte er spesielt nyttig. Ingen av disse hjelpemidlene er en erstatning for å bruke hodet, men hvordan vet man hvordan man bør bruke det? Eller for å si det på en annen måte, hvordan vet man når det er så glatt at man bør kjøre forsiktig? Det er her TC er så glitrende. Når jeg aksellererer ut av boligfeltet om morgenen, er det bare å følge med den orange TC-lampen med et halvt øye. Hvis den blinker gult, trer anti-spinn støttende til, og jeg vet at det er glatt. Gul blink, kjør forsiktig. Genialt.

Ellers har jeg til og med blitt så trygg på meg selv at jeg har begynt å tørre og rygge meg på plass når jeg skal parkere. Og parkeringen i dag var jeg så stolt over at jeg til og med måtte forevige den.

Apropos gule, blinkende lys, her på Fauske har vi et kjøpesenter med overgang over den ene hovedgaten (se første bilde, beklager kvaliteten). Og etter som den andre hovedgaten er stengt på grunn av veiarbeid, må all trafikk på E6 passere denne flaskehalsen. Den har makshøyde 4,1 meter mens det er en del biler som er høyere. Det andre bildet viser en slik som snirkler seg gjennom kjøpesenterets før nevnte parkeringsplass. Men ikke alle gjør det. Det er faktisk en del som setter seg fast. Det var så mange som satte seg fast, at man har blitt nødt til å sette opp blinkende, gule lys her også, lys som aktiveres når høye biler kommer. Men det verste av alt, er at folk fremdeles setter seg fast!

Jeg mener, jeg kan ikke tenke meg annet enn at lastebilsjåfører vet hvor høy bilene de kjører er, så hvordan tenker de? «4,1 meter, bilen min er 4,3 … hmm … Blås i det, det er sikkert ingen som ser meg!» Vel. Det skal godt gjøres å komme ubemerket fra det.

Kontoret mitt er like ved Focussenteret, og de fleste bildene jeg har postet av solen i Fauskevika kommer herfra. Jeg må nesten ta med et par som jeg tok i dag også, et par bilder av februarsolen som prøver å trenge igjennom skyene med snøbygene som endelig kom. Det siste bildet viser huset hvor jeg har kontor, og arbeidet som pågår utenfor. I Fauske har vi endelig funnet ut at vi ligger ved fjorden, og nå skal det lages en pen «fasade» mot sjøen. Kombinert med miljøgata som er skyld i omkjøringen nevnt tidligere, og nytt amfi på nedre torg, vil nok dette gjøre Fauske sentrum til et langt hyggeligere sted enn hva det har fremstått som tidligere.

Og i sommer blir det reker på brygga til lunsj. Og sikkert flere bilder fra Fauskevika. Du er advart!

Fordeler og ulemper

I dag var kone og barn i Bodø. Da må jeg spise middag alene, noe som ikke er like hyggelig som sammen med familien.

På den annen side slipper jeg å koke, og jeg kan rå på meg friterte scampi …

MGP 2006 – Norsk finale

Here are the votes of the Lassedahl jury …

Melodi Grand Prix har i år blitt en liten lidelse, siden folket faktisk fikk stemme ut de sangene som faktisk var noe å sende til den internasjonale finalen. Men, men – en finale må likevel avholdes, og en trippel en for sikkerhets skyld så man får med seg så mange SMS-kroner som mulig. Her i huset snyter vi NRK for de kronene, og holder heller avstemning det eneste stedet som virkelig teller: I bloggen!

  1. Trine Rein – Here for the show
    Fin kjole. Sangen er ikke bra. Jeg vet at Williams’ «Let me entertain you» var en bra sang, men det betyr ikke at alle sanger skal være likedan. Fremføringen er ok.
  2. Hagen og Moen – I Hear Music
    Programlederen sa at «Simon and Garfunkle gjør det ikke bedre». Det er den største løgnen i TV denne uka – og det sier ikke rent lite. Platt, kjedelig poplåt. Fengende refreng, men det er liksom det eneste, og da blir det litt tynt.
  3. Tor Endresen – Dreaming of a new tomorrow
    Det gjør vi alle. En ny morgen der Endresen har glemt at alle sier at han er så flink til å synge ballader. Gjesp. Har ingenting i Grand Prix å gjøre.
  4. Queentastic – Absolutely fabulous
    Åsså er de gutter, vet du. Kler seg ut som damer. Åsså synger de. Tenk at det går an! Hvorfor har ingen gjort det før? Sangen er enda en av de alt for dårlige discolåtene i årets Melodi Grand Prix.
  5. Birgitte Einarsen – Saturday
    Muligens det minst ille vi kan sende til årets internasjonale finale. Den tredje beste diskolåten i finalen, etter Kathrine Strugstad og Jannicke Abrahamsen.Men fremdeles mangler litt produksjon, det er alt for flat bass.
  6. Christine Guldbrandsen – Alvedans
    Hun er veldig flink, og kjempesøt. Og sangen er egentlig ganske spennende på papiret. Men den er litt for lett og tam i gjennomføringen, her er verken produksjon eller fremføring tatt langt nok ut.
  7. Veronica Akselsen – Like a Wind
    Notat til neste gang: Ikke la mammaen til ekskjeresten din sy kjolen du skal opptre med! Ellers er hun veldig flink, men sangen er, for å si det på trøndersk: dørge kjedelig!
  8. Geir Rønning og Jorun Erdal – Lost and found
    Flinke folk, igjen. Hvorfor kan ingen gi disse flinke folkene noe å jobbe med? Denne sangen er for gjennomsnittlig på alle nivå, og det er forsøkt å putte alt for mye inn i en enkelt opptreden. Litt flaut.

Vi må jo nesten sende noen. La oss sende Birgitte.

Årets beste melding kom forøvrig fra Synnøve Svabø: «Stian, skulle nesten tro du har blitt homo!» (Det var morsomt i konteksten).

Vinneren ble Christine Guldbrandsens Alvedans

Og egentlig er det en glimrende låt. Men den trenger arbeid. Nå gjelder det. Tromm sammen et team, og lag noe som kan vinne ut av dette:

  • Legg merke til den deilige, metalliske klangen som ligger i bakgrunnen. Du hører den spesielt godt i begynnelsen av sangen. Dette er en munnharpe, eller -inspirasjon. Gå til originalen, og start sangen med en kul dude med munnharpe, i spotlight, alene på scenen.
  • Skaff Cristine og fiolinisten noen skikkelige klær. Bunad, for eksempel.
  • Mer bass og beat. Ikke raskere, men tyngre!
  • Få gjerne med en kul dude eller tre til, som danser laus (Halling).

Allerede i fjor ville jeg ha en norsk sang med hardingfele og hallingdans på breakermåten. Skal vi være etniske, så må vi gjøre det skikkelig. Ta den helt ut!

Uansett: lykke til, Christine.

Meme-marathon

Siden Maria er så flink til å svare på memer når hun utfordres, har jeg nesten ikke noe annet valg enn å følge opp når hun utfordrer meg. Så her er en firerliste:

Fire jobber jeg har hatt:

  • Alt mulig-mann i Nærradio
  • Kinesisk servitør
  • Korrekturleser
  • Webdesigner – eller «-snekker».

Fire filmer jeg kan se om og om igjen:

  • Vanskelig, denne, en film er så lang at det er sjelden jeg har tid til å se noe mange ganger. Men noen unntak er det likevel, da, som «Tre nøtter til Askepott» og «Sven Bertils jul». De kan jeg se så ofte som helst – men bare på juleaften, da.
  • «Grease» har jeg i alle fall sett utrolig mange ganger, og slike morsomme underholdningsfilmer tåler jo gjensyn, men aller mest gjelder det vakre ting som:
  • «Cinema Paradisio» og «Beautiful Girls». Den siste er egentlig den eneste, tror jeg – den har en helt utrolig stemning ved seg.

Fire steder jeg har bodd:

  • Risvollan
  • Møllenberg
  • Ila, som alle tre er i Trondheim, og flere steder på:
  • Fauske

Fire tv-serier jeg liker:

  • Scrubs – når jeg en sjelden gang finner ut når TV3 eller Ztv sender den
  • the Simpsons – En klassiker som holder seg glitrende
  • M*A*S*H – helt klar for en reprise av verdens beste tv-serie
  • Gilmore Girls – Harddiskopptageren min lar meg følge med på dagseriene, og reprisen av Gilmore Girls har blitt et rituale. De er jo så søte, alle sammen!

Fire matretter jeg liker:

Fire nettsteder jeg besøker daglig:

  • Hehe – umulig å plukke ut fire steder. Mange blogger, av og til mange nettaviser og mye som har med fag å gjøre, avhenger litt av hva jeg holder med på om dagen.

Fire ting jeg har lyst til å gjøre før jeg dør:

  • Besøke Hyde park med Anders og Magne
  • Se Greater Zimbabwe
  • Dra til Korea med Ellen
  • … som også sier at jeg skal lære å danse swing

Fire mennesker jeg «tægger» (dvs sender dette meme videre til):

  • Elf, fordi han er så flink med memer
  • Knut H. fordi han trenger en grunn til å oppdatere
  • Kyrre fordi de fleste bloggingsene hans i det siste har vært så korte
  • Stian fordi han også kan ha noen morsomme TV-serier han ikke har fortalt om før.

Kung hei fat choi

Ved en innskytelse fant jeg ut at jeg skulle lage kinamat i dag. Biff med sopp og bambusskudd, og med kashewnøtter og stangselleri.

Og midt i Ingefærhakkinga opplyser de på P2 at det er kinesisk nyttårsaften i dag. Siste dag i hanens år, nå kommer hunden! Så, godt nytt år, eller «Gratulerer! Vær fremgangsrik!»

Den gangen jeg jobbet på kinesisk restaurant, var dette et av årets høydepunkter. Vi stengte restauranten, de flinkeste av kokkene brukte en dag eller mer på å lage mat, huset ble fylt opp av gjester, ansatte, familie, mat, øl og vin og man hadde en fest som man levde på et år eller så.

Alle fikk spise så mye de ville av alt som var godt, sjefen kom og skjenket mer drikke og delte ut røde konvolutter med penger i, og alle var omtrent like glade som på en norsk julefeiring. Vel, noen av kineserne som jobbet der fikk akutt hjemlengsel, men for oss andre resulterte det som oftest i lange, malende fortellinger om feiring hjemme, familie og alt man kan lengte hjem til – så det var også vakkert på en måte.

Det er sjelden jeg savner servitørjobben. Men nyttårsfeiringen – den tar jeg gjerne en reprise på når som helst!

Bensinforbruk

35 liter bensin på 484 kilometer blandet kjøring på dårlige vinterveier, med piggdekk og stort sett med en fersk sjåfør bak rattet. Et par saltdalsturer på 3 mil hver vei, og en og en halv bodøtur på 6 er de lange lurene i perioden.

Det gir et snittforbruk på 0,72 liter per mil. Det er vel ikke så ille? Blir spennende med en ny test når sommerdekkene kommer på.