Knøttet vårt begynner å bli stor, og har feiret femårsdag litt før tiden, før alle kompisene dro på ferie. Og da syntes han selv at det måtte bli slutt på smågutt-ting som støttehjul på sykkelen. Så her er noen bilder og et filmklipp fra Knøttets Første Sykkeltur!
Og ja — jeg er minst like stolt som han selv er.
Da jeg bestemte meg for å legge ut dette videoklippet på YouTube, greide jeg ikke å velge mellom to titler:
Den ene tittelen jeg tenkte på, var «WII-reklamen som aldri ble laget», mens den andre var «Foreldreadvarsel: Slik blir barnet ditt med WII» … Uansett er vi kjempestolte av knøttet, og hans «M@þ W¡¡ §k¡££§»!
Snart fjorten dager uten bloggings. Med unntak av noen ferier og slikt, tror jeg det må være offisiell rekord i bloggeuavhengighet her i gården. Ikke noen rekord å være stolt over, akkurat — men heller ikke verdens undergang, bare så det er sagt.
For det har vært mye å drive med istedet for bloggingen. For eksempel begynner det å tettes til i serien — knotten er jo en ivrig fotballspiller med trening en gang i uka, kamp en annen dag og nå til helga blir det cup i Saltdal. Fire kamper, med de første alt for tidlig til at det er sunt. Men vi har kjøpt oss campingstoler, og får satse på å hvile litt på skift innimellom.
Til helga blir det også Fauskemesse. Den starter allerede på torsdag, med konsert med The BlackSheeps, noe i alle fall undertegnende gleder seg skikkelig til. Og hele familien skal få med seg tivoli, grilling og den store, store varemessa.
Så er det litt politisk innspurt med flere møter enn jeg rekker å gå på. Men sakene er likevel klare, sommeren blir en kamp for fortsatt fungerende nærmiljøsentra, mot rasering av skoletilbudet på Fauske. Ønsk oss lykke til.
«Vegamat» er mat som du spiser underveis, og siden vi var underveis — på påskeferie til Trondheim — ble det litt av den slags langs den 670 kilometer lange veien det er mellom hjemmet og opprinnelsesstedet. Og deriblant et gjensyn som ble hyggeligere enn slike pleier å være.
Jeg har hørt mange klager over de norske «veikroene» — i betydningen enkle restauranter helt eller delvis beregnet for reisende — opp i gjennom. De er for kjedelige, det er for lite fårikål, sushi og smalahovud der og designet er enten for enkelt eller ikke enkelt nok. Jeg har kjørt en god del langs norske veier, og er i beste/verste fall bare delvis enig i kritikken.
For det første, tror jeg ikke at veikroene nødvendigvis skal være så veldig «norske» av seg. Utenlandsturistene skyr ikke norske restauranter fordi det er for lite lutefisk der. Utenlandsturister er stort sett siviliserte mennesker som ikke spiser bedervet fisk, og som heller ikke betaler 130 kroner for en hamburger. Derfor er de aller fleste kundene på en norsk veikro norske. Både i og utenfor turistsesongen.
Og nordmenn som er på biltur, de vil ha rask og god mat. Og den trenger ikke å være helt Fedonistisk heller, vi er jo enten på ferie eller lastebilsjåfør — gode unnskyldninger for å utsette dietten litt til. Men maten må, som sagt, smake bra, den må serveres raskt og den skal aller helst serveres av mennesker som er hyggelige å handle med.
Når vi kjører Fauske-Trondheim eller retur, så er Mosjøen ikke så veldig langt fra midten. Det passer derfor veldig ofte bra å ha en «middagsstopp» der. Og fra E6 ser du én restaurant (eller «veikro») spesielt godt fra veien, og det er «Milano Mat- og Vinhus» eller «Hotell Milano» som jeg mener jeg så at de var omdøpt til. Det har vi vært flere ganger, og det har stort sett vært bra, men det morsomme denne påska var å se at selv om de har holdt på lenge, og selv om vi nok opplevde en av årets travleste dager da vi stoppa innom på 2. påskedag, var kvaliteten på alt bedre enn noen gang før.
Milano i Mosjøen serverer typisk Italiensk-tyrkisk-inspirert, relativt hurtig mat. Pizza, burgere, kebab og pasta. Menyen er temmelig omfattende, så ta deg tid til å lese gjennom den. Vårt reisefølge bestilte et par barnemenyer (guttene savna kyllingnuggets, så det ble pølse), hamburger og rullekebab. Enkel mat for folk på farten. Men det var godt tilbered mat! Pommes fritesen var kanskje den mest perfekte jeg har spist utenfor England, alt var passe stekt, hamburgeren kom med saftig, lett brød og kebaben hadde den perfekte kombinasjonen av passe sterkt kjøtt, sprøtt, lett brød og saftig salat. Maten var bokstavelig talt over all forventning.
I tillegg var betjeningen i godt humør på tross av at vi veifarende nok oppførte oss litt som måsene i den der sangen av Odd Børretzen og Lars Martin Myhre, de tok i mot bestillinger, vaska av bordene selv om vi omtrent satte oss på fanget til gjestene som var på vei ut og spanderte kaffe (har du spist, er kaffen med) med den største selvfølgelighet selv om vi med glede hadde betalt. I tillegg er det fungerende toaletter, behagelig lydnivå og god parkering der.
Så, for å gjøre en lang historie kort: Skal du forbi Mosjøen rundt et tidspunkt det passer seg å spise, så vil jeg absolutt anbefale et stopp på Milano. Det ser ut som om de bare blir bedre og bedre!
Bildet er lånt fra Mosjøen Glass og Fasade AS’ sider sine websider.
Så er den dagen igjen. Dagen da jeg skal feire at jeg er et år nærmere pensjonsalderen. Og nå begynner jeg snart å glede meg!
Jeg har allerede fått mange gaver, klær, bok og mange fine tegninger. Resten av dagen feires med kaker og familiebesøk tidlig, og middag ute med konemor senere på dagen.
Benjamin Franklin kom med ideen om sommertid i et essay i 1784, mens briten William Willett i 1907 publiserte mer konkrete planer om sommertid, et forslag om å stille klokken fram 80 minutter for å spare energi. Likevel var det først under første verdenskrig at sommertid ble innført, og klokken ble som regel bare satt fram 60 minutter. Tyskland og tysk-okkuperte områder var først ut, ved å stille klokken fra 23.00 til 24.00, 30. april 1916. En rekke andre land i Europa, inklusive Norge fulgte etter samme år.
Teksten i ingressen over er hentet fra timeanddate.com. Og selv om vi her i Nord-Norge setter pris på både masseturismen, Volkswagen, Nordlandsbanen og sånt, er det altså ikke alt det tyskerne gjennomførte i første halvdel av nittenhundretallet som er like populært. Og sommertid er omtrent nederst på min popularitetsskala.
Jeg mener, det er greit nok å sette pris på den timen vi får tilbake om høsten. Hadde det vørt mulig å bare stille klokken en time tilbake hver høst, hadde jeg gått for den. Men å skulle stå opp en time tidligere enn før i den årstiden hvor det allerede er vanskelig nok å komme seg opp av senga, det er selve eksemplet på en dårlig idé, det.
Og så er jo begrunnelsene så strålende! Hallo! Jeg bor som nevnt i Nord-Norge. «Spare energi»? I en landsdel hvor vi stort sett fyrer døgnet rundt samme når på året det er? Og «utnytte belysning»? Var det ingen som fortalte Benjamin Franklin om midnattssol og mørketid?
Den eneste måten vi kunne tilpassa oss lyset og mørket på her, hadde vært om vi kunne gå i dvale om vinteren. Hvis vi i tillegg hadde fått gode, lange sommerferier, hadde jeg begynt å skjønne poenget med det. Men sommertiden sånn som den er nå, er bare tull.
Det er valg til høsten! Hvilket parti tar ballen?
Det er dag to på SVs landsmøte, og til tross for debatt til over midnatt i går, er forman bra. Det er sikkert fordi jeg var smart nok til ikke å gå på byen etterpå.
Det ble bare med en rullekebab på ei til hotellet. For kebab, det er de bra på i Bergen. Endelig skjønner jeg Pondus og Jokkes fascinasjon for «babben», som de så kjærlig kaller den, på vei hjem fra byen. Det er flere kebabsjapper i Bergen, enn det var vogner med bakt potet i Trodheim på tidlig nittitall. Men rullekebaben var nydelig, så dette er en utvikling jeg ønsker velkommen.
Men ja, det er lange dager på SVs landsmøter. Men det er greit, dette er jo feiring av de idéene vi tror på og meningsutveksling mellom mennesker som faktisk ikke er skrikende uenig om absolutt alt. Og det blir gjerne langt mer konstruktivt og informativt enn hva «underholdende» partilederdebatter med «kjapp-kjappe» programledere pleier å være. Og så er det jo massevis av politiske kjendiser her, og jeg er ikke mindre barnslig enn at jeg synes det er litt stas.
Så får vi forhåpentligvis vedtatt noen viktige formuleringer i løpet av helga. Som for eksempel at det ikke er noen grunn til å pumpe opp olje i fjærestenene i Lofoten. I vissheten om at et sterkt SV i regjering er den eneste måten å unngå dette på.
Men mye skal altså skje før den tid – Fløien skal besøkes, og torgallmenningen skal bemøtes. Og folk skal snakke. Talene og innleggene streames live på nett for spesielt interesserte, og for den som ikke hører til i menigheten følges landsmøtet av innleid kremblogger Hjorten, som koser seg skikkelig på bakerste benk.
Bildet er fildelt med SVs hjemmesider — forhåpentligvis med tilgivelse.
Kremblogger Mihoe har forstått at hun i egenskap av å være feminist, ikke bare har mulighet og ikke minst ansvar for å frigjøre all verdens undertrykte kvinner, og løper ikke fra dette ansvaret. I alle fall mener store deler av det offentlige norge det. Spesielt de som vanligvis stort sett mener at feminister skal holde kjeft.
Det med å holde kjeft, er heldigvis ikke Mihoe så flink til, og muligens derfor har hun tatt feministisk ansvar mot muslimsk kvinneundertrykkelse. Og siden vi er flere skapfeminister — til og med med mulige innslag av snik-islamisasjon — her i bloggesfæren, følte jeg for å repetere litt av Mihoes innlegg:
«Men siden jeg nå er en sånn venstrevridd, liberal skravleklasse feminist føler jeg meg imidlertid kallet til å innta klare og tydelige standpunkter i denne viktigste feministiske kampsaken. Her får du dem servert i klar og udiskutabel tale:
… sånn bare for å kunne lege til: Tiltredes.
Eirik Newth utfordra meg i et meme til å lage et platecover ut fra Internets tilfeldigheter.
Oppgaven er å ta den første tilfeldige siden du kommer over på Wikipedia, de siste fire-fem ordene fra det siste sitatet på denne siden av Random Quotations og et tilfeldig bilde fra Flickr. Her er resultatet jeg fikk. Jeg synes det ble skremmende bra, jeg:
Det eneste avviket fra oppgaven var at jeg valgte et bilde med CC-lisens. Prøv du også!
VGs spillesider forteller om en jente som ble Suspendert fra Xbox Live fordi hun er lesbisk, og de nevner også andre merkelige avgjørelser fra Microsoft, slik som da Xbox 360-eieren Richard Gaywood fikk beskjed om at navnet hans var «for støtende».
Jeg vet akkurat hva de snakker om. Selv har jeg hatt en Hotmail-konto siden midt på nittitallet, var det først etter at Microsoft kjøpte Hotmail i 1997 at jeg fikk problemer da jeg skulle oppdatere profilen min: fornavnet mitt ble ikke godtatt! Hva kunne være galt med Lasse, mon tro?
Sensur er en morsom øvelse!