Åtteåring i huset

Mandag 16. februar er det åtte år siden vi kjørte sykebil til Bodø for å ta i mot vår førstefødte som ble hetende Anders. Nå er han plutselig en aktiv andreklassing som spiller fotball, breaker og ellers er så oppfinnsom som åtteåringer er på sitt beste.

Dagen ble feiret med pølser, kaker og mange venner i akebursdag på Erikstad i dag, søndag. Vindstille og strålende sol hjalp til og sørget for en minneverdig dag for Knotten — og resten av familien. Gratulerer så mye med dagen, store, flinke gutten min!

Klikk på bildet for større versjon, og klikk her for høyoppløselig utgave (3888×2592, omtrent 1MB) dersom du er bestemor, tante eller noe lignende og vil ha et oppdatert Knottebilde på veggen. Mammaen gratulerer også i sin blogg.

Søndagstur 1. februar

Knøttet og meg var ute på en liten søndagstur i dag, i strålende vær. Og jeg hadde med meg mitt nye kamera, et Panasonic DMC-T25 som jeg kjøpte for å ha et kamera som var lite nok til å ha i lomma når jeg ikke har speilrefleksen for hånden.

Det nesten magiske lyset vi har i Nord-Norge på denne tiden er perfekt å leke seg med, og noen av resultatene ble ganske bra:

… og enda er det mange magiske morgener og ettermiddager før midnattssola er tilbake!

Kveldens spilleliste

Konemor og undertegnende er ikke så mye på disko lengre – så vi spiller Spotifymusikk istedet. Og med gode høyttalere og en aldri så liten god drikke, er det greit nok. Og så får vi jo høre den musikken vi liker! Som for eksempel:

  • The Cure – just like heaven
  • David Bowie – the man who sold the world
  • Marillion – Script for a jesters tear
  • Tom Waits – Rain Dogs
  • Phil Collins – the roof is leaking
  • Lloyd Cole and the Commotions – My bag
  • Van Morrison & Roger Waters – Comfortably numb
  • Talking Heads – Psycho killer
  • Guns N’Roses – Don’t cry
  • The Pretenders – 2000 Miles
  • The Housemartins – Happy Hour
  • Simple Minds – Street fighting years
  • Bruce Springsteen – The River (live – 11-minutters-versjonen)
  • Tina Turner – We don’t need another hero
  • Bryan Ferry – Slave to love
  • Wish you were here – David Gilmour
  • Paisley Park – Prince

Hva mangler?

Knøttet med briller

En rutinekontroll på helsestasjonen avslørte at Knøttet antageligvis ikke hadde 20/20-syn, og etter å ha vært hos en spesialist, fikk vi med oss en brilleseddel.

Brillene plukket han ut helt selv — etter å ha prøvd stort sett alle på butikken, endte han opp med et par skikkelig kule fra X Games. Ventetiden var lang, og gleden stor da de endelig kom. Og nå er han kjempeflink, tar de på så fort han kommer inn og har de på helt til øynene blir for slitne. Men det går litt lenger tid for hver dag, og kanskje, til neste uke, kan han få ha de med seg i barnehagen!

Mammaen har også blogga om knøttets nye briller i mobloggen sin.

Skikkelig billig?

Jeg kom over en litt morsom annonse i Avisa Nordland i dag. Jeg mobilblogga den, men siden mobilbloggen min har en temmelig begrenset leserskare, tenkte jeg at jeg skulle reblogge:

Billig PC, kanskje — men skikkelig dyrt tastatur!

Under snø

Til du/dere som har misforstått, og åpenbart har fått det inntrykket at plena mi er et hundetoalett: Kom gjerne forbi i grillsesongen, så kan jeg vise dere en alternativ måte å lage «hot dogs» på.

Jeg blir mer og mer overbevist om at et generelt forbud mot kjæledyr ville vært en god idé.

Nesten pausefisk?

Det er helg og jeg har fri, og i utgangspunktet god tid. En perfekt tid for å blogge. Men likevel er jeg egentlig, til meg å være, skremmende stille …

Det er nok flere årsaker til bloggestillheten. En er jobben min, som krever en og en halv mann for tiden, en annen er alle offline-oppgavene som venter på meg når det gjelder eget firma, organisasjoner jeg har ansvar for og så videre, en tredje er at det begynner å bli lyst i Nord-Norge og vi har lyst til å være ute i lyset (samtidig som vi ser hvor møkkete det er inne, så vi enten må vaske eller finne på noe å gjøre utendørs) — og i tillegg må jeg jo prøve å være litt pappa innimellom, også.

Men jeg er her likevel. Og til alle dere andre, glitrende, bloggere der ute vil jeg bare fortelle at den tiden jeg har foran PC-en, bruker jeg til å lese fremfor å absolutt skulle rope ut alle mine tanker selv hele tiden. Så om jeg er stille, så er jeg likevel her.

Og så hender det jeg mobilblogger litt, da. Men mobilbloggen min har vel antagelig mest interesse for de som kjenner meg fra før — jeg tror jeg blir skrekkelig personlig til tider.

Men altså: Jeg er her — og jeg er med. Og plutselig finner jeg, eller prioriterer jeg, tid til å skrive om noe viktig igjen. Og i mens koser jeg meg med det dere andre produserer. Takk skal dere ha!

Rundkjøringer. Igjen.

Oppildnet av en «debatt» på Twitter, fant jeg ut at jeg skulle fortelle folk hvordan man skal blinke i en rundkjøring. Det er nemlig mange som har lagt seg til den uvanen å blinke til venstre når de kommer til en rundkjøring og skal svinge til venstre. Det er helt unødvendig — og her forteller jeg hvorfor.

Vi er sjelden alene på veien, og det å være en god trafikant, innebærer både å vise hensyn og å være tydelig. Trafikken flyter best når vi vet hva andre har tenkt å gjøre, og de forteller oss hva de har planer om. Å gi tegn er å informere andre. Og det er slik i trafikken som overalt ellers, at for mye informasjon, det blir støy. Det er derfor ikke noe poeng å gi informasjon om det som alle skjønner at du skal gjøre.

Når du kommer til en rundkjøring, har du ett, og kun ett, valg: Du skal kjøre inn i den. Alle vet at du skal kjøre inn i den, så du trenger ikke å si noe om det. Videre vet alle at du skal ut av den et eller annet sted. Er det veldig viktig for andre å vite hvor du skal ut av den? Nei, ikke før du faktisk skal ut. Det at du skal inn i rundkjøringen, det trenger du ikke å gi beskjed om. Det sier jo seg selv. Det at du skal ut av rundkjøringen, du gi beskjed om, det kan ingen gjette seg til, men du trenger ikke å gi beskjed før du nærmer deg avkjøringen din. Selv bruker jeg å begynne og blinke akkurat idet jeg passerer avkjøringen før der jeg skal av.

Venter du på å kjøre inn i en rundkjøring, har du vikeplikt for alle som er i den. Er du inne i rundkjøringen, har du forkjørsrett (med mindre du skal skifte fil, da har du vikeplikt — og skal bruke blinklys). Jeg vet det, og dersom du oppfører deg som om du også vet hvordan vi oppfører oss i en rundkjøring, da vet jeg også hvordan jeg må forholde meg til deg i rundkjøringen. Hvis du i tillegg blinker når du skal ut av rundkjøringen, gir du meg absolutt all informasjon jeg trenger å vite. Du har lov til å blinke til venstre før du skal inn i rundkjøringen dersom du tenker å kjøre til venstre, men det er informasjon som ikke på noen måte vil eller kan påvirke andre bilisters handlemåte. Dermed er det unødvendig informasjon, eller som tidligere nevnt: støy.

Jeg synes illustrasjonen over forklarer det veldig godt. Kjør inn når det er klart. Blink ut. Vis hensyn hvis noen med sin adferd viser at de ikke kan dette. Vanskeligere trenger vi ikke å gjøre det for hverandre.

Åh, og før noen nevner det: Det med å blinke før rundkjøringa når du skal til høyre: Det er ikke nødvendig i prinsippet — jamnfør illustrasjonen — men de fleste norske rundkjøringene er så små, at dersom du skal gi varsel før du kjører til høyre, du gjøre det før du kjører inn i rundkjøringen.

Det var godt å få sagt det!

Fauskeloven – fire år etter

«Vi kan ha forståelse for at mobiltelefonen er et uromoment i klasserommet, men det må være bedre å ha gode regler fremfor et konsekvent forbud», skrev Saltenposten for fire år siden, da det daværende sosialistiske styret vedtok et forbud mot mobiltelefoner i grunnskolen. «Politikernes vedtak om å sette ned forbud mot mobiltelefon i grunnskolen, kom som et resultat av avsløringen om til dels grov mobbing i fauskeskolene. Men å tro at mobbingen skal reduseres ved å forby telefoner i skolen blir for enkelt.», mente man på lederplass, under den litt sarkastiske tittelen «Fauskeloven». Link til Google, hvis avislinken ikke fungerer

Avisen så visst den gang på et mobilforbud som et kraftig inngrep i elevenes frihet: «Riktignok er det uheldig hvis elevene bruker mobiltelefonen til ulovlig fotografering, men da bør heller skolen i samarbeid med foreldrene lære ungene til riktig og ansvarlig bruk av mobiltelefon. […] For mobiltelefonen er og blir et viktig verktøy for framtiden. Da kan det være greit å lære framtidens unge korrekt bruk av den, i stedet for å sette ned et forbud som ikke kommer til å fungere.»

Noen år har gått. Mobiltelefonforbudet gikk seg raskt til. Elevene klager ikke særlig høylytt, og de fleste følger reglene — akkurat som med de fleste reglene på skolen. Lensmannen i Saltdal, Jim Bjørnstrøm, ser til Fauske og ønsker et totalforbud mot bruk av mobiltelefoner på skolene i nabokommunen.

«Vi skulle ønske at vi kunne argumentere mot et slikt forbud, men vi tror dessverre at lensmannen har rett.», skriver Saltenposten på lederplass i dag. «Vi vet at både barn og voksne bruker mobiltelefon og internett til å si ting til andre, og om andre, som de aldri hadde fått seg til å si til vedkommende ansikt til ansikt. Folkeskikken blir borte.»

Denne argumentasjonen minner veldig om den som ble brukt i kommunestyresalen for fire år siden. Kan det være at Fauskes politikere faktisk så en negativ utvikling den gangen? En negativ utvikling som det var mulig og riktig å gjøre noe med?

Saltenpostens leder avslutter med: «[…] inntil barn og ungdom, og ikke minst voksne, har fått gode holdninger til bruk av mobiltelefon og internett, bør skolene innføre et forbud mot bruk av mobil i skolene. Det i seg selv er et viktig forebyggende tiltak. Dessuten ser ikke vi noen gode grunner til at barn- og ungdom skal med mobiltelefon i skoletida. Man kan virkelig lure på hvordan man klarte seg før mobiltelefonen ble allemannseie.» Og jeg er helt enig med Saltenposten — denne gangen.

Så var ikke «Fauskeloven» var så ille likevel, da — selv om mange åpenbart trengte fire år på å finne det ut?

La håpet bli det siste som dør

Fauske-folk som støtter Gaza fylte torget på Fauske i dag til en fredelig, verdig og flott markering mot Israels terrorkrig og til støtte for sivilbefolkningen på Gaza.

Det palestinske miljøet stilte med flere appellanter og det Somaliske miljøet på Fauske stilte også med støtteerklæringer. Dagens yngste appellant var 12 år og holdt appell på engelsk — så vi har mange folk for framtida på Fauske! Selv fokuserte jeg på at å ta fra et helt folk troen på fremtiden og håpet om et bedre liv, er den sikreste måten å skape terror og ufred på.

Det er en grusom tid. Jeg håper at denne markeringen kan være med på å gjøre hverdagen litt mindre tung for noen.

Foto: Gro Smith, Saltenposten.