I «Gamle sanger om igjen» skriver Ine om musikk som hun aldri blir lei av. Selv blir jeg nesten aldri lei av musikk, bare den får hvile seg en stund mellom hver periode. Og jeg regner altså ikke «The Ketchup Song» og lignende som musikk.

I det siste har jeg lastet ned en del musikk fra Usenet-leverandøren Giganews, og der var det mye bra fra åttitallet. Det var også mye som kanskje ikke er like bra, men som har høy nostalgifaktor. Uten noen annen sortering enn innbyrdes alfabetisk, presenterer jeg her de siste 20 oppføringene i playlisten min:

• Bette Midler – The Rose
• Bronski Beat – Smalltown Boy
• Cyndi Lauper – Time After Time
• Depeche Mode – People are People
• Don Henley – Boys Of Summer
• Falco – Jeanny
• Fleetwood Mac – Everywhere
• Janet Jackson – When I Think Of You
• Kate Bush – Cloudbusting
• Madonna – Crazy for You
• Marillion – Lavender
• Peter Gabriel and Kate Bush – Don’t Give Up
• Phil Collins and Marilyn Martin – Separate Lives
• Rush – Tom Sawyer
• Sting – I’m So Happy I Can’t Stop Crying
• Tears For Fears – Head Over Heels
• The Cure – Friday I’m In Love
• The Stranglers – Always The Sun
• The Waterboys – The Whole Of The Moon
• Thompson Twins – Hold Me Now

Vel – egentlig er det fra lørdagen. Mye god partymusikk, her …

Er det noen som har «Friday I’m in love» med The Cure i en rimelig anstendig mp3-utgave? Mail meg i så fall, så skal jeg si hvilken adresse jeg vil ha den mailet til.

Oppdatering:

Klokken var 01:45 da jeg postet meldingen over. Klokken 03:10 var sangen i innboksen min. Dette mediet imponerer meg fremdeles. Og A. skal ha så mange slags takk!

Og for å behage juristene: Alt over er bare tull… 🙂

Så var ønskelista for jul og fødselsdag klar:

• Julegave: WRC III til Sony Playstation
• Fødselsdagsgave: Gran Turismo 4

Playstation 2 med ratt og pedaler har jeg allerede, så det eneste som gjenstår på ønskelisten nå, er:

• Tid …

Hvorfor kaller alle sammen Maud for «mååd»?

Så var våren her for alvor igjen. Hekken må stusses, trær beskjæres, alt rasket som dukker opp der det var fin, hvit snø i vinter må ryddes bort og plen må rakes. Det skal ikke store eiendommen til før det blir arbeid av det.

Da jeg var yngre, skulle jeg aldri kjøpe meg hus. En leilighet fikk holde lenge. En leilighet i andre eller tredje etasje, med en terrasse, og kanskje en verandakasse. Mer enn nok natur, det. Men slik gikk det altså ikke. På grunn av en del tilfeldigheter, endte jeg opp i et hus med en hage med trær og busker vi ikke er helt sikre på hva er, og mindre sikre på hva vi skal gjøre med. Men vi prøver så godt vi kan.

Men, hva var det jeg skulle fram til? Jo, hvis du tenker slik jeg gjorde da jeg var yngre, at du aldri vil kjøpe deg hus, og heller satse på verandakasser på terassen – så tatovér det inn i panna, så du aldri glemmer det! Hagearbeid er slit!

… i alle fall «gamlere». For i dag er det jeg som har bursdag.

I motsetning til mange, synes jeg at det er en dag å feire. Livet går videre, vi samler minner og erfaringer, møter nye mennesker, opplever nye steder, alle disse småtingene som livet består av. Vi kan liksom ikke heise flagget hver gang vi opplever noe, så å feire livets progresjon ved hver fødselsdag, synes jeg er en fin tradisjon.

Så, gratulerer med dagen, selv!

Skjønte det nok. Jeg tror ikke mye på astrologi og slikt, men årstiden du er født på, hvor gammel du var da du opplevde sommeren for første gang, det merker deg tydeligvis for livet.

Og jeg våger meg til å gratulere litt også, jeg – selv om jubilanten ikke synes det er noe å feire. For, som han sier;

… jeg vel bare ferdig med 35% av livet, eller deromkring — og vet at jeg kommer til å ha mange gode år fremover …

Det er bare dét, Arve – at det vet man egentlig ikke. Eller som noen mer skriveføre enn meg har sagt det: Snart er vi alle under mulde. Og det blir meget kjedelig. For da er det slutt på øllet. Når kjedsomheten inntreffer er ikke godt å si. Ta en pils for at det ikke skjedde dette året, heller.

Så: Gratulerer med dagen, Arve!

Jeg lovte noen hos Telenor at jeg skulle poste en melding her når saken min var ute av verden – eller hvis saken noen gang ble ute av verden (når det gjelder saken, kan du se på denne, denne og denne siden).

Tjenestene var registrert som bestillt hos Telenor. Om skylden ligger hos overivrige selgere eller om noen faktisk har bestillt dem i mitt navn, vil jeg vel aldri få vite. Men det gikk faktisk an å få dem fjernet igjen. Brevene som jeg sendte til Telenor kunne ingen se å ha mottatt, så der har de åpenbart et fornedringspotensiale – og det virket som om de tok den saken seriøst.

Mine frustrasjoner over å ha blitt meldt inn i både det ene og det andre, ble også tatt ad notam, og jeg ble meldt ut igjen. Etter hvert fikk jeg ny faktura, også. Så det gikk bra til slutt, og Telenor og meg er forholdsvis gode venner igjen.

Og, som nevnt, håper jeg virkelig at Telenor blir flinkere til å behandle innkommende post, hva det nå enn var som sviktet på det området. For jeg greier ikke helt å fri meg fra tanken på at det var innholdet i Cc:-feltet i denne mailen som gjorde utslaget …

… med ny jobb, Robert. Litt seint, men bedre sent enn aldri.

… and we live the Hemingway …

(3 små kinesere)