… finnes det for meg noen hovedgrupper av. Disse gruppene er ikke nødvendigvis motsetninger, og en selger kan godt passe i flere av disse. Gruppene er mer et resultat av det bildet jeg får av å ha opplevd forskjellige selgere.

Dør- og telefonselgere. Disse prøver å nå meg med salg når jeg ikke har gitt beskjed om at jeg er tilgjengelig for dette. Slikt er, slik jeg ser det, veldig uhøflig, og så travelt som vi har det nå om dagen, får ikke slike solgt noe til meg.

Provisjonsselgere. Dette er selgere som lever av stort salgsvolum, gjerne av produkter hvor gjensalg ikke er noe tema, enten fordi det er et produkt du likevel ikke vil kjøpe fler av, eller fordi selgeren ikke ser på jobben som noe blivende sted uansett. Slike er skikkelig ille, de går over lik for å få pengene dine, uavhengig av dine behov.

Selgere som tror på produktet sitt. Egentlig håper jeg at alle selgere synes de selger et godt produkt, men enkelte er mer ekstreme på dette området. Problemet med slike, er at hvis jeg mener de tar feil, virker de veldig plagsomme. Omtrent som en religiøs fundamentalist som ikke når fram. Og hvis jeg faktisk mener at de har rett, og de selger et produkt som jeg virkelig trenger, blir jeg defensiv – hvorfor har jeg ikke oppdaget dette selv, er denne selgeren smartere enn meg, eller er jeg lurt til å tro at jeg trenger noe? Finnes det bedre alternativer?

Salgskonsulenter. Slike som hjelper deg når du egentlig vet hva du vil ha, men trenger litt informasjon i sluttfasen. Her har jeg faktisk møtt mange flinke – men det er også alt for mange som ikke bare vet bedre enn deg, men også passer på å opptre bedrevitende. Og dette er plagsomt. Og så har du andre som prøver å vri ditt valg inn på det produktet eller den tjenesten som gir høyest avanse framfor det som faktisk løser ditt behov på den beste måten. Huff.

Så, at mange mennesker får ubehagsfølelser når de hører ordet selger, synes jeg egentlig ikke er så rart. Det er mange dårlige der ute. Men på den annen side, det er jo akkurat det som gir de gode selgerne så trofaste kunder: Når jeg finner en som bryter med figurene over her, holder jeg meg gjerne til den. Så hvis du driver med salg og er flink, kan du velge å se på dette som en «trofasthetserklering»! 😉

… hvis hele poenget med Trackbacks var å ditche rettskrivinga mi, begynner jeg å lure på nytteverdien jeg, også </snurt>

… men spøk til side, hvis man lurer på om et ord kan skrives slik eller ikke, har Universitetet i Oslo løsningen på dette: www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html.

Og svaret er tja.

Og gratulerer med nytt design, Kyrre!

Hjemme i dag med syk gutt. Det er ikke så ille, altså – Anders blir frisk igjen, han.

Men så er det stafett på TV, viser det seg. Lurer på hvor mange som tror jeg skulker, jeg?

«Hadde det ikke vært for deg», sa hun, «så hadde jeg vært gal».

Mens vi egentlig visste begge to, at hun mente «normal».

Nok en brann. Huff. Det er igrunnen så trist at jeg ikke har mye å si om det. Så jeg konsentrerer meg heller om en hyggelig nyhet for trønderne på denne dagen:

Trondheim – Alicante tur/retur 953,-

Så, det går an å få seg en billig ferietur derfra. For oss som bor andre steder i landet, er det ikke fullt så greit, da – vi må betale rundt 3.000 tur/retur fra for eksempel Bodø til Trondheim først …

Jeg er ikke interessert i å tjene gode penger på en helt risikofri måte. De som fortsetter å fortelle meg om «WGI» og andre pyramidespill etter at jeg har gitt et hint om at jeg ikke er interessert, trener ikke å betrakte seg som mine venner. Og dere vil ikke få solgt noe.

Jeg foretrekker å jobbe for pengene – og har de pengene jeg synes jeg trenger.

From: «Lasse G. Dahl» news(alfakrøll)lassedahl.com
To: 05000(alfakrøll)telenor.com
Cc: jon-fredrik.baksaas(alfakrøll)telenor.com
Date: Fri, 14 Feb 2003 09:27:38 +0100

Jeg viser til Deres faktura nummer 8028942738, mitt svar på denne datert 16. januar 2003 (som forøvrig finnes som kopi på adressen http://www.lassedahl.com/b/20030116_1) og Deres purring datert 9. februar.

Saken her er altså at dere fakturerer meg for en tjeneste jeg ikke har bestilt, ikke ønsker og faktisk heller ikke benytter meg av. Når jeg skriver og informerer dere om dette og ber om å få korrigert fakturaen, ignorerer Telenor henvendelsen, og velger heller å sende en purring på beløpet. Med 53 kroner i purregebyr.

Dette får meg til å lure: Skyldes dette frekkhet, udugelighet eller bare mangel på folkeskikk? Eller kan det være noe annet?

Jeg ber dere igjen om å sende meg en korrigert faktura som beskrevet i brevet jeg nevner i første avsnitt. Samtidig vil jeg oppfordre dere til å se nærmere på hvordan dere skal gå fram i fremtiden når det gjelder salg av tilleggstjenester og behandling av korrespondanse. Der har dere åpenbart et vesentlig forbed­rings­potensiale.

Kopi av denne mailen: http://www.lassedahl.com/b/20030214_1

Lasse G. Dahl,
http://www.lassedahl.com/

Märtha og Ari skal til New York. Ari Behn har en gang skrevet en bok. Tittelen på denne, blir «Sad as hell» på engelsk. «Sad as hell» er et anagram for Lasse Dahl.

Bare sånn hvis noen var interessert, altså.

Listepop har det vært lite av i det siste. Og de listene jeg har sett, har vært for lange. Helt til jeg fant linken til the Friday Five hos Tarjej L. Så her er mine 5 på en fredag:

1. What did you have for breakfast this morning? If you didn’t have breakfast, why not?

Hmm – jeg prøver å spise noe om morgenen. Når jeg pendler, blir det veldig ofte kaffe og bolle på Statoil. Men i dag var det vel en brødskive med rømme, tror jeg.

2. What’s your favorite cereal?

Cereal leser jeg som «frokostblanding» – og favoritten min er Quakers Crusli, med sjokolade og kokos. Alt for godt.

3. How often do you eat out? Do you want that to change?

Ehh – veldig sjelden de siste par årene. Om jeg vil gå ut oftere? Vel, det viktigste er at det er bra når man først går ut, synes jeg.

4. What do you plan on having for dinner tonight? Got a recipe for that?

Ellen fikk bestemme. Det ble Taco. Oppskrift? Nei, det går stort sett bra uten.

5. What’s your favorite restaurant? Why?

Crusting Pipe, Covent Garden. Fordi den ligger midt i verden. Og har god mat og godt utvalg av viner, da.

Lærlingen vår dro til Spania. 4 måneder i Sydens sol, med spanskkurs og det hele. De kaller det skole.

Men, uansett – han hadde et Logitech webcam på plassen sin. Og når han forsvant, måtte selvfølgelig jeg prøve det. Så sånn ser jeg ut når jeg sitter på jobb.

Ikke verdens beste kvalitet, men etter som bildet ble tatt på en mandag, er det sikkert greit nok. Jeg føler meg ikke skarpere enn dette.