Da er dagen der igjen, og jeg er plutselig ett år eldre enn hva jeg var da jeg la meg. Og sannelig kjennes det ikke sånn ut, også!
Feiringen er allerede i gang, jeg har fått spill, PC-veske, klær og penger fra familie både nær og fjern, og skal snart ut å leke med ungene. Og kanskje slipper jeg å lage middag i dag, også!
Takk for alle hilsener via nett, telefon og annet, det er godt å kjenne seg husket. Hurra for meg!
Høringsfristen om datalagringsdirektivet (EU-direktiv 2006/24/EF) er snart ute, og mange uttalelser har kommet inn. I og med at det eneste argumentet fra tilhengersiden jeg har hørt, er at dette overvåkningsdirektivet skal beskytte våre barn mot overgrep, er jo selvfølgelig barneombudets uttalelse spesielt interessant.
Denne uttalelsen ligger på Regjeringens sider på nettet. Jeg er tendensiøs nok til å bare sitere konklusjonen i uttalelsen, men anbefaler alle å lese gjennom hele dokumentet. Det er ikke på mer enn tre sider, og det er godt skrevet.
Basert på de henvendelser Barneombudet mottar, synes det som om politi og påtalemyndigheten har en rekke utfordringer knyttet til det å ivareta barns rettsikkerhet i straffesaker. Men årsaken synes ikke først og fremst å ligge i fraværet av Datalagringsdirektivet. Den ensidige fokuseringen på at det er Datalagringsdirektivet alene som skal trygge barn mot seksuelle overgrep synes ut fra dette noe søkt.
Et annet aspekt som Barneombudet ønsker å trekke frem er problemstillingen rundt hvilket samfunn vi ønsker å overlevere til våre barn. Når så tunge aktører som for eksempel Datatilsynet peker på farene for en glidning i retning av et overvåkningssamfunn, uavhengig av de eventuelle positive sidene ved Datalagringsdirektivet, må dette vektlegges.
Barneombudet ønsker også å fokusere på sentrale sider ved barns oppvekstmiljø i denne konteksten, ikke minst barns rett til privatliv og respekt for barns integritet. Disse spørsmålene er store og kompliserte, og Barneombudet finner derfor ikke grunnlag for entydig å konkludere med et barneperspektiv som skulle nødvendiggjøre implementeringen av Datalagringsdirektivet.
Med formuleringer som «Et annet aspekt som Barneombudet ønsker å trekke frem er problemstillingen rundt hvilket samfunn vi ønsker å overlevere til våre barn», var dette velkommen og positiv lesning midt i all elendighetsbeskrivelsen som kommer fra så alt for mange sider for tiden. Godt arbeid!
Hvis du hører til oss som er skeptiske til galopperende overvåkningshysteri, anbefaler jeg også nettsidene til Stopp datalagningsdirektivet.
Etter at enkelte har mistenkt meg for å tenne bål i parabolantenna etter å ha sett bildet av pølsebålet i mobilbloggen min, tenkte jeg det var på tide å presentere siste nyanskaffelse: Risør utepeis.
Jeg har sett mange slike grill/bålplass-komboer, men felles for dem alle er at de har kosta en arm og et bein eller deromkring. Det var derfor jeg var veldig glad da jeg fant bålpannen «Risør» i min lokale Europrisbutikk.
Bålpanna er som en parabol i størrelse og utforming, det skal innrømmes — men der stopper likhetene. Den har tre solide bein og en liten rist i bunnen for å få luft inn under bålet. Den ble levert med gnistfanger (se det første bildet) og en grillrist som du ser på det siste. Grillristen er 60 cm i diameter. Det blir ikke varmere rundt den enn at isen berga under den etter mange timers grilling i dag, så den har nok ikke noen strenge krav til underlag. Den holder seg også så kjølig at det er mulig å flytte på den selv om det er et lite bål igjen i den. Nyttig hvis du griller i innkjørselen, og plutselig får bruk for bilen …
Den er enkel og grei, og i og med at det var Europrisvare, kosta den ikke mer enn noen hundre kroner. Var det 699,- kanskje? Perfekt for «stor grilling», et lite pølsebål eller et stemningsfylt bål å dele en liten flaske god vin rundt en litt kjølig kveld. Hvis du trenger noe som virker, og ikke har noe behov for å imponere naboene veldig, anbefales «Risør» utepeis på det varmeste (unnskyld!).
Tidligere har jeg tatt for meg hvor latterlig enkelt det er å koble seg opp på Internet med en USB-kabel og en Sony Ericsson mobiltelefon. Det er sikkert like enkelt med andre mobiltelefoner, jeg har bare ikke noen andre tilgjengelig å teste med. I dag skal jeg skrive litt om hvor lett det er å koble opp uten kabel.
Dette forutsetter jo at du har en mobiltelefon som kan kobles opp mot nettet, og at både denne og PC-en du ønsker å bruke har bluetooth. For de fleste av oss, er vel dette «standardutstyr» etter hvert. I tillegg må du jo ha et telefonabonnement med mulighet til nettilkobling. For meg, som har et standard Telenor-abonnement, er jo dette inkludert, og koster maks ti kroner dagen.
Tilkoblingen er liketil: Slå på bluetooth på både telefonen og datamaskinen. Klikk på bluetooth-ikonet på panelet (se bildet) og velg «Konfigurer ny enhet». Da får du opp en liste som denne under her.
Finn telefonen din i listen (er det mange telefoner der, og du ikke er sikker på hvem som er din, går det an å prøve seg fram, eller flytte på seg). Merk den og velg «Fremover». Så er det noen spørsmål å svare på, du må legge inn en PIN-kode og muligens fortelle på telefonen at datamaskinen skal kunne bruke telefonen som modem, men dette kan nok variere litt fra telefon til telefon. Uansett, når du er ferdig med dette, vil du få opp et nytt valg på «nettverkstilkoblingsmenyen» i panelet:
Merk her at det ikke er den tilkoblingen som heter C702 som er telefontilkoblingen, på tross av at det er modellnummeret på telefonen min. Denne tilkoblingen bruker jeg når telefonen er koblet til via kabel. Nei, det er tilkoblingen med det litt merkelige navnet med mange tall og «PANU» til slutt som skal brukes. Dette navnet vil sikkert variere med telefonen din.
Når jeg klikker på den tilkoblingen, så spør telefonen om maskinen skal få lov til å koble seg til Internett (dette er konfigurertbart i telefoninnstillingene), og hvis jeg tillater dette, er jeg på nett, så sant jeg har mobildekning.
Jeg sier som jeg har sagt før: Tenk om alt hadde vært like enkelt som Linux!
Jeg er veldig glad i «eyecandy» på dataskjermen. Det er en av grunnene til at jeg liker Linux, der finnes det utallige effekter og innstillinger for å gjøre brukeropplevelsen spennende og individuell. Og forrige helg fant jeg ut at jeg ville ha delvis gjennomsiktige menyer, slik som dette:
I Ubuntu Linux, som jeg bruker, er det ikke noen heksekunst å få til dette, men etter som det — som jeg nevner — er «utallige effekter og innstillinger» for å få til dette, krever det litt forklaring for at det skal bli enkelt for hvem-som-helst. Derfor blir dette en litt lang post. Men den er for spesielt interesserte, og det blir mange skjermbilder, så det får gå bra!
Først og fremst må du ha Compiz Config Manager installert. Det kan du gjøre på den enkle måten, ved å åpne et terminalvindu og skrive:
sudo aptitude install compizconfig-settings-manager
… ellers kan du åpne «Synaptic programpakkebehandler» og skrive Compizconfig i feltet «Hurtigsøk». Sett så et merke i avkrysningsboksen for «compizconfig-settings-manager»:
Da har du det du trenger på plass. Så er det bare å begynne oppdagelsesreisen inn i et program hvor det omtrent ikke finnes grenser for hva du kan gjøre med utseende på operativsystemet ditt, bare du leter deg litt frem. Og de to triksene du trenger for å få transparente menyer, finner du i to trinn:
Denne finner du under innstillingene for «Tilgjengelighet», den heter «Opacity, Brightness and Saturation». Her må du slå på tillegget, og så kan du velge hurtigtaster for å gjøre det aktive vinduet gjennomsiktig (jeg tror standardvalget er «ALT» + musehjulet). Men vi vil ha innstillinger for menyer og lignende vindu. Det legger vi inn under «Window Specific Settings»:
Velg «Ny», og legg inn «(type=Menu) || (type=PopupMenu) || (type=DropDownMenu) || type=Utility», og sett denne til 80. Se om du ser noen forskjell. Jeg vedder på at du gjør det, i alle fall hvis du åpner «Programmer»-menyen!
Problemet nå, er at det blir temmelig rotete, da bakgrunnen som skinner igjennom er like skarp som forgrunnen. Dette gjorde at jeg egentlig avlyste hele dette prosjektet etter første forsøk. Men etter som jeg visste at andre operativsystem hadde løsninger for dette, nektet jeg å tro at Linux ikke hadde det. Og jeg fikk rett:
Under kategorien «Effekter» i Compiz Config Manager finner du «Tilslør vinduer», og der bestemmer du hvor «utydelig» bakgrunnen bak et gjennomsiktig vindu skal være. Som du ser over her, har jeg satt Fokustilslør vinduer til «toolbar | menu | utility | normal | dialog | modaldialog» (jeg tror det er standardvalget), og jeg mener det eneste jeg endret på denne siden, var at jeg valgte «Gaussisk» som tilsløringsfilter, og 10 som «Gaussisk styrke».
Uansett: Hvis du har kommet så langt, så bare prøv deg frem — endringene du gjør, vises med en gang, så det er fritt fram for eksperimentering.
Jeg leker meg hele tiden, jeg. Akkurat nå, ser skrivebordet mitt ut omtrent som på dette bildet, men det kan hende det har forandret seg når du leser dette …
Akkurat da alle ble enige om at PC-er skal være bærbare, finner jeg et produkt fra BMW og Thermaltake som får meg på bedre tanker.
Thermaltake Level 10 Big Tower er altså et kabinett som faktisk skiller seg ut fra mengden. Det mildest talt originale utseende er altså et kabinett med plass til 3 5¼ og 6 3½» stasjoner. Diskene er «hot-swapable», slik at RAID-disker skal byttes ut mens systemet går dersom du har OS-støtte for det.
I tillegg har det god kjøling, 8 utvidelsesspor med plass til for eksempel et par ekstreme skjermkort, enkel tilgang til alle delene og en skyhøy WOW-faktor (og nei, jeg snakker ikke om World og Warcraft denne gangen).
Ulempen? Vel, det koster rundt 6000 kroner. Uten strømforsyning. Men det er nesten så jeg synes det er verdt det.
Ellen fikk fotografering i bursdagsgave da hun jubilerte for noen måneder siden, og av grunner som er ukjent for meg 🙂 ville hun ha med oss andre på bildene.
Vi var derfor på en hyggelig foto-shoot med en kjempeflink fotograf hos Fame i Bodø, og ble fotografert både i fellesskap og litt hver for oss. I alle fall de yngste av oss, da.
Mange fine bilder, og til og med mulighet til å kjøpe de med seg digitalt. Jeg tviler på at vi kommer til å fotografere oss til profesjonell fotograf så mange flere ganger i livet, så det var en mulighet vi satte pris på.
For en spenning! Vi som egentlig ikke er så interessert i sport, har virkelig fått et par godbiter i dette OL, med prestasjoner langt utover det man trenger å være sportsidiot for å la seg fascinere over. Og den aller største prestasjonen så vi nok i dag, da de norske herrene tok storeslem.
Bildet er lånt fra VGs dekning av stafetten.
Halvard Hanevold starter festen med en glimrende førsteetappe i sitt førtiende år, og veksler like etter teten. Omtrent halvparten så gamle Tarjei Bø leverer en nesten perfekt etappe med glitrende skyting og et rykk på sisterunden som sikkert skremmer internasjonal skiskyting for flere år fremover. Iskalde Emil Hegle Svendsen gjør ingen feil, parkerer alle bortsett fra Østerrike – men sender likevel Ole Einar Bjørndalen ut på siste etappe et par tideler foran Christoph Sumann.
Og på tross av litt vekslende hell tidligere i OL, gjør Ole Einar Bjørndalen ingen feil denne gangen. Selv med et par bom på liggende, går han ført ut i sporet, og det er bare russeren Ustyugov som jakter på ham i sporet. Likevel kontrollerer han det hele, og går inn til siste stående rundt 19 sekunder foran Ustyugov. Så skyter Bjørndalen feilfritt, de nærmeste konkurrentene bommer, og Ole Einar Bjørndalen kan gå en parademars inn til mål.
Enormt spennende, og vanvittig imponerende. Skiskyting er en av de idrettene som imponerer meg mest, med den evige balansen mellom rå kraft og fart i sporet, og teknikk, stø hånd og konsentrasjon på standplass. Når dette kombineres med den iboende spenningen i en stafett, og de sender den på fredagskvelden, ja da snakker vi om en perfekt OL-opplevelse også for oss som ikke er vintersportsautister.
Gratulerer, gutter!
Storgutten min har blitt 9 år! Tiden flyr. Det merkelige er jo at jeg selv ikke har blitt noe eldre på alle disse årene.
Gratulerer så mye med dagen, storgutten min!
MGP-kveld i kveld. Radio-vorspielet er over, men vi fortsetter på webben. Her er en dagsrelevant klassiker:
