Omsider kom godsaken i posten, etter lang tids venting. Creative® Rhomba 256MB MP3-spiller, radio og USB-disk. Spent rev jeg opp pakken – som var av den typen som er omtrent umulig å åpne, hva er i veien med de gamle, gode pappeskene? – og fant en spiller, en CD med drivere, en USB-kabel og en snor for å ha spilleren rundt halsen i.

Jeg var kanskje litt for ivrig, for jeg plugget den rett i min Windows XP-pc, og den fant ikke spilleren på riktig måte. Driverne skal installeres først, står det i boken. Litt dumt, da det reduserer funksjonaliteten til spilleren som USB-disk. Men, etter litt driverplunder – sikkert fordi jeg ikke gjorde som boken sa – fikk jeg kontakt med den. Når jeg skulle installere den på neste maskin – jobbe-PC’en med Windows 2000 – gjorde jeg det på riktig måte, med driverinstallering først, og da gikk det helt uten problemer.

Den lades via USB-tilkoblingen, raskt. Tror ikke det tok en time en gang før den opplyste om fullt batteri. 256 MB lagringsplass er ikke så ille. Spilleren oppfører seg som en vanlig USB-disk, og kommer altså opp som en ekstra stasjon på maskinen. På denne kan jeg så lagre MP3 og WMA-filer for avspilling, eller hvilke filer som helst for transport.

Med den medfølgende programvaren kan jeg også konvertere lydfiler til MP3 og WMA. Det meste av musikken det er interessant for meg å ha med meg, har jeg jo på CD, så MP3-konverteringen var kjekk. WMA-konvertering trodde jeg ikke at jeg ville få mye bruk for, men det viste seg av WMA med variabel bitrate komprimerte tale veldig godt, slik at jeg kan ta med meg lydbøker og radioopptak i veldig små filer.

Opptak fra den innebygde radioen var imidlertid ikke mye å spille av – kvaliteten på disse var veldig lav. Men radioen i seg selv har meget god kvalitet, og med 10 «presets» for lagring av frekvenser, har jeg lagret de fleste alternativer som finnes mellom hjemme og jobb.

De medfølgende ørepluggene hadde jeg hørt mye stygt om på forhånd, men de ble jeg positivt overrasket over. For det første, gikk det faktisk av å ha dem i ørene. Og for det andre, var det slettes ikke ille lyd i dem – langt bedre enn et par middels billige «bøylehodetelefoner». Så jeg bruker stort sett pluggene, jeg.

Alt i alt er jeg godt fornøyd med dingsen. Det eneste jeg savner, er egentlig driverløs operasjon i Windows 2000 og XP, men det er ikke noe jeg ikke kan leve uten. Så får jeg heller budsjettere med en pen-drive etter hvert.

Apropos dingser, ja … Jeg har lenge gått og ønsket meg tre dingser:

1. En radio med digital tuner
2. En disk- og CD-løs MP3-spiller som lades via USB
3. En USB-disk

… så forestill deg min glede da jeg fant alt i ett? Creative Rhomba digitalspiller skal i følge andre være en helt kurant radio og MP3-spiller bare man får byttet ut hodetelefonene, den lades via USB, den kommer med USB-kabel slik at jeg slipper å være redd for å slå den sund – slik jeg alltid er med «USB-sticks» – og selv om den har «bare» 256MB minne, holder det nok til underholdning til og fra jobb, pluss noen MB med data.

Den eneste ulempen jeg har sett med den hittil, er at den vissnok skal trenge klientprogramvare for å fungere som disk, men det kan jeg nok leve med. Bare posten får den fram til meg nå, så … (sist sett sortert postterminalen).

I følge Computerworld har analyseselskapet Meta Group meldt PC’ens død. Dette er ikke så revolusjonerende, men Meta Group kommer også med noen interessante tanker om hva vi får i stedet for PC’en.

Når det gjelder arbeidsplassen, regner de med at de fleste av oss vil gå over til bærbare datamaskiner, håndholdte maskiner og lignende. Men de tror likevel at så mange som 45% av oss vil beholde «bordmaskinen» på kontoret. Jeg tror også at mange vil gå over til portable maskiner i jobbsammenheng, jeg tror kanskje færre enn 45% vil sitte med «datatårn» om tre år, jeg.

Men det nye fra Meta Group i forhold til andre spåmenn var det de sier om den totale datamaskinbruken til hver enkelt av oss:

«Innen 2007 kommer gjennomsnittsbrukeren til å samhandle med minst fire distinkt ulike datamaskiner, en personlig hjemme-pc, et «smart» digitalt underholdningssystem, en jobbdatamaskin og et mobilt informasjonsredskap».

Som regel når folk spår i fremtiden, spår de at vi vil få en enorm «ting» som skal gjøre absolutt alt. Dette har teknologispåmenn drevet med siden tidenes morgen. TV og video skulle for eksempel bli et produkt, sa de på åttitallet. I stedet ser vi jo nå at man til og med begynner å dele opp TV-apparatet, i skjerm, tuner og sorroundenhet – og at man selvfølgelig har separat DVD-spiller, kanskje en VHS, gjerne en spillkonsoll og kanskje for sikkerhets skyld kobler dette opp mot en PC, også.

Det er altså ikke den store boksen som kommer til hjemmemarkedet, noe Meta Group altså har skjønt, men sammenkoblingsmuligheter og kommunikasjon mellom enhetene. Dette gir en rekke fordeler, som at det er lett å bytte ut en enhet, at noen i familien kan surfe på nettet mens andre spiller spill og så videre, på maskiner som alle har tilgang til de samme dataene og den samme internett-tilknyningen – men den viktigste av alle fordelene er naturligvis:

Bøtter og hauger av dingser!

Joda – fremtiden ser lys ut …