Fra barnemunn

En kollega av meg fikk noen avlagte klær i størrelse ca 5 år fra Knøttet for å ha ekstra i barnehage og slikt til sin lille sønn. Og da han og mammaen kom å henta meg etter jobb den dagen, sa jeg til ham at jeg skulle hilse så mye og si takk!

«For hva da», spurte Knøttet
«Jo», sa jeg «Hun fikk noen klær som har blitt for små til deg».

Så var det stille en kort stund i baksetet, mens vi formelig hørte at det tenktes. Så kom spørsmålet:

«E’ hu’ kjæmpelita?».

Edwin

Så du The BlackSheeps’ nye musikkvideo på «Fin Fredag» i dag? Eller har du ikke barn i den alderen?

Uansett, musikkvideoen de viste, er bare en del av kortfilmen Edwin:

God fredagsunderholdning!

På tide med en beklagelse?

Leserinnlegg publisert i Avisa Nordland og Saltenposten i uke 45 om skolestrukturdebatten i Fauske kommune.

Mandag for snart to uker siden arrangerte folkeaksjonen mot nedleggelse av skoler i Fauske et folkemøte hvor også kommunestyrets gruppeledere var invitert. Her overleverte de oss 2155 underskrifter for å ha en folkeavstemning før det gjennomføres en så omfattende omlegging av skolestrukturen som kommunestyrets flertall har bestemt. Under møtet fikk vi også underholdning av dyktige elever fra Hauan oppvekstsenter, appeller fra FAU-ledere og en del andre innspill. I starten av møtet fikk også vi politikere mulighet til å forklare vårt syn på saken.

Jeg synes dette var et interessant møte. Litt skarpere i kanten og mer uoriginalt i formen enn hva vi politikere kanskje er vant til, og helt klart mer ubehagelig for de partiene som ikke lenger husker hva som står i valgprogrammet sitt. Jeg som SV-er mener det samme om skolestruktur nå som for to og et halvt år siden, og møteformen var etter min mening fullstendig innenfor grensene av hva en aktiv samfunnsdebatt må tåle. Og jeg var, og er, oppriktig glad for å se det samfunnsengasjementet som denne saken har vekket, og som vistes gjennom det gode oppmøtet på det etter hvert så famøse møtet.

Jeg må dessverre si at jeg ikke er like glad for å se alt oppstyret i etterkant. Sjelden har Fauske vært vitne til en større tåkeleggingsaksjon. Debatten i etterkant har utelukkende gått på møtets form og møtedeltagernes personer, istedet for på møtets tema. Dette kulminerte med at en av møtelederne ble nektet å gjennomføre en forhåndsavtalt opptreden på en fest for kommunalt ansatte, uten nærmere begrunnelse enn at det under et komitémøte ble bestemt at dette var «en riktig avgjørelse». Jeg må tilstå at jeg synes dette er til overmål flaut.

Denne saken ble tatt opp under kommunestyres møte torsdag 29. oktober, og jeg hadde håpet at ordføreren som kommunens øverste leder ville benytte denne anledningen til å legge denne saken død. Han kunne ha beklaget at Fauske kommune som kontraktspartner i dette tilfellet ikke greide å skille sak og person. Det greide jeg ikke med min beste vilje å oppfatte. Og det synes jeg er en hån mot alle de som engasjerer seg i underskriftsaksjoner, FAU-er, interessegrupper og andre organer, enten de er oppnevnt i lover og reglement eller oppstått som resultat av et øyeblikks innfall. Så derfor tar jeg bladet fra munnen selv:

Fauske SV, ved dets kommunestyregruppe, beklager på det sterkeste at innbyggernes engasjement blir møtt med avvisning og dårlig skjult aggresjon fra den politiske ledelsen. Vi berømmer alle de som bruker tid og krefter for å kjempe for sin sak, ikke bare fordi vi stort sett er enig med folket i dette tilfellet, men fordi vi tror at et levende lokaldemokrati er fullstendig avhengig av en engasjert befolkning.

Vi aksepterer at kommunens innbyggere bruker utradisjonelle måter for å skape oppmerksomhet om sin sak, det er tross alt ikke alle forunt å ha et sentralt partikontor med høyt gasjerte rådgivere å bruke til slikt. Så lenge man holder seg innenfor lovens rammer og alminnelig anstendighet, som folkeaksjonen har gjort i denne saken, synes vi dette er krydder som beriker den offentlige debatt.

Videre tar vi sterk avstand fra at Fauske kommune opptrer på en måte som antyder at man må snakke den politiske ledelse etter munnen for å kunne utføre oppdrag for kommunen. Vi ønsker å frembringe en beklagelse ovenfor Kjetil Sørbotten for avlysningen han mottok. Det var særdeles uprofesjonelt.

Sånn! Kan vi nå begynne å diskutere det faktum at halvparten av Fauskes stemmeberettigede har skrevet under på et opprop mot å gjennomføre de massive skolenedleggelsene Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig folkeparti, Senterpartiet og Venstre går inn for?

For Fauske SV,
Lasse G. Dahl

Jack-o-lantern

Nå kan Halloween bare komme!

Mor og fars fellesprosjekt ble riktig bra, synes jeg!

Cancellation

The BlackSheeps har altså begått et glimrende album. Alle kommentatorene gir det karakter fra «bestått» til «fantastisk», og jeg har for en gangs skyld ikke noe problem med å være enig med brorparten av kommentatorene.

Dette er et godt og spennende album med et vidt spenn av låter. Som denne, som er med i filmen «Bestevenner»:

Albumet er tilgjengelig på Spotify og Wimp, og sikkert også hos din favoritt-plate-pusher. Skal du kjøpe bare en plate i år, så la det bli denne — for dette er talent og innsatsvilje som trenger påskjønnelse og inspirasjon!

Ubuntu er fem år!

Gratulerer med fem-års-dagen, Ubuntu!

Ubuntu er et operativsystem for PC-er og servere. 20. oktober 2004 ble den første versjonen av Ubuntu, en «fork» eller «avstikker» fra Debian GNU/Linux, utgitt. Siden da har det kommet en ny versjon av Ubuntu hver 6. måned, X.04 i april (med ett unntak – den første versjonen jeg prøvde het 6.06, og kom naturlig nok i juni) og X.10 i oktober.

Ubuntu-utgivelser inkluderer alltid den aller siste utgivelsen av skrivebordsmiljøet GNOME, samt siste testede versjon av en rekke populære applikasjoner som Firefox, OpenOffice.org, filmavspiller, CD- og DVD-brennerprogramvare, the Gimp grafikkmanipuleringsprogram og en rekke annet. I tillegg kan man velge blant tusenvis av andre programmer som installeres ved et museklikk. Operativsystemet og installerte programmer oppdateres etter hvert som det slippes nye versjoner og sikkerhetsoppdateringer.

Jeg har altså, som såvidt nevnt over, brukt Ubuntu siden september 2006, og kjører nå både Ubuntu 8.10 på den maskinen jeg bruker mest, Xubuntu 9.04, Ubuntu 9.04 og Ubuntu 7.10 på andre maskiner. Alle fungerer problemfritt, yter langt bedre enn de av dem som har kjørt Windows har gjort under det operativsystemet, og jeg føler at Ubuntu gir meg mulighet til å bruke maskinene istedet for å administrere dem til enhver tid.

I tillegg kommer jeg meg på mobilt Internett med et museklikk, jeg installerer skriveren min via ei fil på 93 KB, jeg får gjort alt det jeg skal med maskinen og jeg «rebooter» stort sett bare ved å slå den av når jeg er ferdig med å bruke den, og på igjen når jeg skal bruke den neste gang.

Og om kun kort tid kommer neste versjon av Ubuntu. Jeg gleder meg. Men er så fornøyd med det oppsettet jeg sitter på nå, at det nok bare er nysgjerrighet som får meg til å oppgradere. Hvis du har lyst til å prøve noe nytt, så last ned Ubuntu, brenn en CD og se hvordan det ser ut (du kan prøve Ubuntu fra CD-en uten å installere noe på harddisken din og ødelegge det du har fra før).

Uansett, gratulerer med dagen, Ubuntu — og lykke til i de neste fem år.

Mobbing på nettet og menneskeverd

Jeg hadde egentlig bestemt meg for å la være å mene noen om Anna Anka i det offentlige rom, og det har jeg vel forsåvidt greid å holde meg til. Men NRK viser i dag til en debatt hvor hun er en av aktørene, om å krenke barns intimsfære i underholdningsøyemed, og da følte jeg for å komme med en kort kommentar.

Artikkelen omhandler reality-TV hvor barn mer eller mindre ufrivillige havner midt i beste sendetid. Et eksempel er vistnok programmet «Hollywoodfruer», hvor den blonde svensken er med:

Anna Anka kjefter på barna foran kamera og lar TV filme en samværskonflikt med eksmannen. I andre realityserier slipper foreldre kameraer inn i hjemmet for å vise problemer med barneoppdragelsen.

— Det er alt for følsomt. Barn i slike programmer kan bli utsatt for mobbing på skolen og nå for tiden fremfor alt på nettet, sier Lars Jalmert, som er barnepsykolog og professor i pedagogikk, til Aftonbladet.se.

Innimellom virker det som om det er greit å behandle barn så dårlig som helst så lenge det ikke fører til mobbing på skolen, for ikke å snakke om det langt verre mobbing på nettet. Jeg mener dette ensidige konsekvensfokuset er en avsporing av debatten.

«Ifølge konvensjonen [altså FNs barnekonvensjon] skal barn beskyttes fra krenkelser og deres integritet skal vernes», står det helt korrekt i artikkelen. Det er det man bør ha fokus på. Å beskytte barns integritet har en egenverdi utover det å være en måte å unngå mobbing på nettet på.

Det er alltid fristende å bryte noe ned til sin verste konsekvens for å vise hvor ille det egentlig kan gå. Men det er også en fordumming av debatten. Selvfølgelig er det ingen som ønsker at barn skal mobbes. Men vi vil da vel heller ikke at de skal gjøres til klovner på TV mot sin vilje, enten det blir mobbing av det eller ikke?

Å bruke barn som ufrivillige men veldig lett gjenkjennelige statister og kulisser i TV-program som egentlig er ment for nysgjerrige voksne er en respektløs og krenkende måte å behandle dem på. Det bør være nok i seg selv til at vi lar være. Blir det mindre mobbing på skolen og andre steder som en konsekvens av dette, er selvfølgelig det en flott effekt — men når vi i dagens debatt ser ut til å gjøre dette til hovedgrunnen for ikke å latterliggjøre barn som TV-underholdning, da er vi på ville veier.

Respekt for menneskeverd. Det bør være utgangspunktet vårt. Også når det gjelder de minste menneskene.

Si nei til datalagringsdirektivet

Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv oppfordrer regjeringspartienes forhandlere til å si et endelig nei til at datalagringsdirektivet skal bli en del av norsk lov. Borgerinitiativet følger opp bloggstafetten mot datalagringsdirektivet fra i sommer.

Mandag 28.september møtes forhandlerne til Ap, SV og SP for å bli enige om regjeringens felles program for den neste fireårsperioden. Oppfølgeren til Soria Moria-erklæringen.

14.juli i år ble bloggstafetten mot datalagringsdirektivet lansert. Over 130 bloggere oppfordret partiene generelt og regjeringen spesielt om å ta stilling til EUs datalagringsdirektiv, og si et klart og tydelig nei til at direktivet skal bli norsk lov. I tillegg ble partiene oppfordret til å si ja til om nødvendig å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for å stanse direktivet.

Av stortingspartiene har Venstre og SV programfestet å bruke reservasjonsretten mot direktivet. FrP og SP har landsstyrevedtak om det samme. KrF er mot direktivet, men vil se konsekvensene av å bruke reservasjonsretten. Høyre er ikke villig til å bruke retten, mens Ap ikke har tatt stilling til direktivet ennå.

En rekke partier utenfor Stortinget, organisasjoner og enkeltpersoner har tatt klart og tydelig stilling mot at direktivet blir en del av norsk lov, og oppfordrer regjeringen til ikke å ta direktivet inn i norsk lov. Siden januar 2008 har det eksistert ulike former for opprop, epostaksjoner, Facebook-grupper som alle er motstanderen av datalagringsdirektivet.

I juni 2008 sa to av våre fremste jurister på europarett Finn Arnesen & Fredrik Sejersted ved senter for europarett, UIO, i en betenkning bestilt av IKT-Norge at det ved bruk av reservasjonsrett materielt sett synes å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte ”berørt”. Samtidig sa regjeringens egen personvernkommisjon at de ikke kunne støtte en innføring av direktivet fordi grunnlaget for innføring av direktivet ikke er tilstrekkelig dokumentert.

Gjennom bloggstafetten tidligere i år og Borgerinitativet nå forener vi kreftene for å stå sterkere sammen. Vi synliggjør en uvanlig bred politisk allianse for personvern og mot datalagringsdirektivet. Alliansen strekker seg inn i regjeringspartiene.

Datalagringsdirektivet er et angrep på den retten hver og en av oss har til å beskytte vårt privatliv. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.
I februar iår ble det klart at EU-direktivet må innføres, efter at EU-domstolen avsa dom i saken Irland hadde anlagt mot EU-kommisjonen.

Vi som publiserer dette oppropet slutter oss til “Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv”, og er enige i oppfordringen om å be be Ap, SV og SP gjennom regjeringsforhandlingene si et klart og tydelig nei til at EUs datalagringsdirektiv skal bli en del av norsk lov.

Creative Commons License

Dette verk av Per Aage Pleym Christensen, Lars-Henrik Paarup Michelsen, Carl Christian Grøndahl og Knut Johannessen er lisensiert under en Creative CommonsNavngivelse-Ingen Bearbeidelse 3.0 Norge lisens.

Mobilt Internet i Linpus på Acer Aspire One

Etter å ha koble opp min Ubuntu-PC og kona sin netbook med Windows mot Internet via våre Sony Ericsson mobiltelefoner, begynte jeg å myse på min netbook. Det er en Acer Aspire One med Linpus Linux, et operativsystem som har vist seg å kreve litt ekstrainnsats dersom du vil bruke maskinen til noe annet enn det den ble solgt for å brukes til.

Men hey — med de siste Linux-distribusjonene, har jo Linux blitt så enkelt at vi nesten ønsker oss litt utfordringer, så derfor tok jeg på meg «oppdraget». Her er hva jeg kom fram til:

Sjekk om nødvendig kjernemodul er på plass

Problemet med mobilt Internet på en Acer Aspire One med Linpus er todelt:

  1. Mange av dem mangler kjernemodulen som er nødvendig for å kunne bruke en mobiltelefon som modem, og
  2. De kommer uten et program for å ringe opp med et modem

Det første man må gjøre, er derfor å sjekke om kjernemodulen for mobil-modem er på plass. Det er ganske likefremt:

  • Bruk en Sony Ericsson datakabel til å koble telefonen til en USB-kontakt
  • Åpne et terminalvindu (ALT F2, «terminal», ENTER)
  • Skriv «dmesg» etterfulgt av ENTER

Da får du forhåpentligvis et svar omtrent som dette:

usb 2-2: new full speed USB device using uhci_hcd and address 3
usb 2-2: configuration #3 chosen from 1 choice
cdc_acm 2-2:3.1: ttyACM0: USB ACM device
cdc_acm 2-2:3.3: ttyACM1: USB ACM device

I så fall kan du hoppe over neste punkt, og gå rett til å legge til et program for oppringing til Internet. Men jeg fikk kun de to øverste linjene, mens de to som starter med CDC_ACM manglet! Det betyr at den kjernemodulen jeg snakket om, manglet på min maskin. Da måtte jeg følge instruksjonene på denne siden:

Legg til kjernemodulen cdc-acm

  1. Last ned kjernemodulen cdc-acm herfra (box.net) Du kan også kompilere den selv hvis du vil — men hadde du kunnet det, hadde du neppe lest denne siden helt ned til hit)
  2. Flytt denne modulen til riktig katalog, og legg den til i kjernen:

    Åpne et terminalvindu på nytt dersom du lukket det (ALT F2, «terminal», ENTER), og skriv de følgende kommandoene en etter en:

    [user@localhost ~]$ su – [user@localhost ~]# mkdir -p /lib/modules/2.6.23.9lw/usb/class
    [user@localhost ~]# cp /sti/til/modulen /lib/modules/2.6.23.9lw/usb/class/

    («Sti/til/modulen» byttes ut med plasseringen til filen du lasta ned). Fortsett med dette:

    [user@localhost ~]# mknod /dev/ttyACM0 c 166 0
    [user@localhost ~]# depmod -a
    [user@localhost ~]# modprobe cdc-acm

Nå skal kjernemodulen for mobil-modem være på plass, og vi kan gå videre.

Installér et program for å ringe opp Internet

Det neste vi trenger, er altså et program som lar oss bruke modemet vårt. Jeg vet ikke hvor mange slike som finnes, jeg — men et som er populært og som ser ut til å fungere, er gnome-ppp. Det kan du installere på denne måten _forutsetter at du har en Internet-forbindelse):

  • Åpne et terminalvindu på nytt dersom du lukket det, og skriv følgende:
    [user@localhost ~]$ su – [user@localhost ~]# yum install gnome-ppp

    Svar «y» på eventuelle spørsmål

Konfigurer oppkoblingen

Gnome-ppp er et program som må kjøres som root. Skriv derfor «sudo gnome-ppp» og trykk enter i et terminalvindu når du vil starte programmet. Du kan lage en snarvei til dette senere, når alt fungerer. Så må du konfigurere programmet. Trykk på knappen «Setup», og du får opp dette vinduet:

Innstillingene skal være omtrent som hos meg over her. Dersom du ikke finner et sånt der ttyACM0-modem i listen, så koble til mobiltelefonen og velg «Detect». Påse også at USB Modem er valgt som «Type», og at «Speed» er 460800. Så kan du velge arkfanen «Options», og merke av Dock in notification area. De øvrige valgene i «Setup» mener jeg du kan la være uendret. Velg «Close».

Så må du legge inn brukernavn, passord og telefonnummer. Egentlig er jo brukernavn og passord bare tull på en slik oppkobling, men jeg leste et sted at det kunne bli noe krøll med å lagre innstillingene dersom du lot feltene stå tomme. Så jeg skrev inn «test» som brukernavn og passord, og haket av Remember password. Telefonnummeret er *99#. Dersom du er avansert og har flere Internetprofiler på telefonen din, kan du skrive slikt som *99***10# for å bruke profil nummer 10.

*Så skal det bare være å klikke på «Connect»* … — merk at du bør koble deg fra andre Internet-forbindelser først (trådløst eller kablet nettverk), ellers kan det fort bli problemer med gateway og DNS, og det ser ut som ingenting virker. Lykke til, og kom gjerne med konstruktive tilbakemeldinger dersom du har noen.

For å komme meg på Internet via mobiltelefonen på Acer Aspire One, brukte jeg informasjon fra bugwhine: Using Sony Ericsson P1i as a GPRS/3G modem on Acer Aspire One og «WoST En: USB Modem (Nokia N95) with Acer Aspire ONE»:http://wosten.blogspot.com/2008/08/usb-modemnokia-n95-with-acer-aspire-one.html. Det var kjempegøy!

Mer kjeft

Jeg har i min yrkeskarriere vært innom en rekke yrker og stillinger, men i det siste har jeg jobbet i det akk så utskjelte og underbemannede NAV. Men det er faktisk en ganske grei arbeidsplass sammenlignet med mye annet. Derfor blir jeg hoderystende lattermild når jeg leser en kronikk av Dagfinn Nordbø i Aftenposten i dag.

Det morsomste sitatet, tror jeg må være dette:

Grunnen til dette er hva jeg vil kalle Det Siste Store Tabu, og det innebærer at ingen tør å fortelle en offentlig ansatt at han eller hun er inkompetent og udugelig.

Du skal ikke bekymre deg, Nordbø. Det er nok av folk der som tør å fortelle de offentlige ansatte at de er inkompetente og udugelige. Hver dag og stadig vekk. Faktisk tror jeg at dersom folk hadde behandlet forsikringsrådgiveren sin på samme måte som enkelte behandler saksbehandlere på NAV, tror jeg de ville fått beskjed om å ta med seg porteføljen sin og forsikre seg et annet sted. Utfordringen til saksbehandleren på NAV er imidlertid at hun ikke har lov til å velge sine kunder slik forsikringsagenten kan. Det vet også kunden — jeg hadde nær sagt dessverre.

Selvfølgelig er vi mange som antageligvis kunne gjort en langt bedre jobb i NAV, som er den offentlige etaten jeg kjenner best, og sikkert også mange andre steder. Men med erfaring fra både det private og offentlige arbeidsliv, vil jeg påstå at det på langt nær er noe bedre i det private. Faktisk vil du, hvis du ser godt etter, oppdage at vi er veldig mange som har erfaring fra begge stedene. Og jeg nekter å tro at jeg ble så mye mer udugelig i det jeg havna i statens lønnsregulativ.

Men uansett: Hvis man virkelig er opptatt av å få flere dyktige mennesker til å søke seg til offentlig sektor og på den måten øke kvaliteten på tjenesteproduksjonen, tror da virkelig barnevernspedagogen Dagfinn Nordbø at det som trengs er mer kjeft?!

Kanskje vi bare skal prise oss lykkelige over at han heller ser ut til å konsentrere seg om å synse.

Andre skriver mer utfyllende om litt av det samme, for eksempel Curly, HvaHunSa, Villkatta, Martine Votvik, H-blog, Tversover og Hjorthen, for å nevne noen.