«20 000 kan være ulovlig i Oslo», formulerer VG noe hjelpeløst, før de fortsetter: «Det er nesten nok til å fylle Ullevål stadion».
Bra at noen i Oslo får til det, da. Vålerenga og Lyn har jo hatt varierende hell …
20 år har faktisk gått, ja – siden jeg som fersk tenåring hørte at det var laget film av Pink Floyds «The Wall». Ikke bare var det film, det var film med Bob Geldof i hovedrollen!
Egentlig var jeg vel for ung til å bry meg om slikt den gangen, men med to eldre brødre fikk jeg en del impulser den veien. Det var nok derfor jeg kjente til musikken, også – på grunn av dem, og onkel Johnny.
Uansett, stort var det, og da jeg endelig fikk sett filmen, som nok var en del senere på 80-tallet, satt den som spikret. «Pink Floyd: The wall» er ikke bare en glimrende film og en av rockehistoriens store og viktige album, det er også stor opplevelse, en opplevelse som blir med deg lenge etter du har sett filmen.
Dette blir bra!
“This call for a worldwide fellowship that lifts neighborly concerns beyond one’s tribes, race, class and nation is in reality a call for an all-embracing and “unconditional” love for all mankind. We can no longer afford to worship the God of hate or bow before the altar of “retaliation”. The oceans of history are made turbulent by the ever-rising tides of hate. History is cluttered with the wreckage of nations and individuals that pursued this self-defeating path of hate.”
– Dr. Martin Luther King, Jr., April 4, 1967, Riverside Church
… Politiker-pappa, men en unge har jeg da likevel fått, og de siste par årene hvor han har vært merkbart til stede, har vært veldig givende.
Nå er han 1 år og 9 måneder, og kanskje i den perioden hvor han utvikler seg aller raskest. Og vi som foreldre får stadig små påminninger om dette.
En dag satt vi rundt spisebordet og jobbet, Ellen med retting og jeg med e-mailkorrespondanse. Anders fikk noen standardgjenstander han kunne beskjeftige seg med, og ikke lenge etter var han i fullt kontorarbeid.
På bildet ser det ut som om han synes det er veldig viktige ting han holder på med. Og det er sikkert slik han oppfatter oss, også. Et søtt bilde, og en viktig påminnelse om hva som egentlig er viktig i livet.
«Høyres Odd Emil Ingebrigtsen er trolig Norges eneste ordførerkandidat som har forlangt en fridag i uka for å være hjemme med ungene», skriver Avisa Nordland i en ordentlig gla’nyhet i dag.
Selv lurer jeg litt på hvem som passer på barna de andre seks dagene i uka, jeg. Og også litt på om en kvinnelig ordførerkandidat ville opplevd at et slikt forslag fra hennes side ble møtt med like stor entusiasme.
Jeg har alltid vært litt forbandet på såkalte etablerte sannheter. Det at man ikke kan være toppolitiker og småbarnsfar samtidig er én av dem. Hvilken sannhet er nå det, og hvem har vedtatt den,
… spør Odd Emil Ingebrigtsen videre. Og svarene er enkle: «ingen» og «ingen».
Siden jeg nå var ute å prøvde nye browsere, måtte jeg jo prøve Opera litt, også – den har nemlig kommet i ny versjon, 7.0. Dette er riktignok en betaversjon, men betaer fra Opera bruker å være omtrent like stabile som Netscape og Microsofts releaser …
Selv om jeg aldri ser ut til å venne meg til Operas måte å bygge brukerinterfacet på, må jeg likevel medgi at jeg liker det bedre og bedre. 7.0-versjonen er veldig «blå» å se til, men kan endres til det ugjenkjennelige. Mulighetene for brukertilpasning er endeløse, og mye lettere tilgjengelige enn hos noen av konkurrentene.
Å hoppe mellom flere vinduer er en lek i Opera. Og i denne versjonen kan du også enkelt hoppe mellom web, mail og nyhetsgrupper. Jeg prøvde ikke newsleseren i den, men mailklienten ser ut til å være glimrende. Den tette integrasjonen mellom browser og mailklient kan kanskje virke litt uvant for enkelte, men dette er en vanesak for de aller fleste.
Men det viktigste av alt er at det ser ut som om Opera har tatt et kvantesprang når det gjelder å forholde seg til standarder. Den har, etter hva jeg har hørt, slitt en del tidligere, men nå ser det ut til at den svelger alt jeg fôrer den med av validerende HTML og CSS, uten et knyst. Og det er ikke bare nytt for Opera, men nytt i det store og hele!
Så hvis jeg til slutt nevner at du får hele denne pakken med web-browser, mailklient og newsleser som en download på 3111 kB hvis du ikke trenger Java – har du da en god grunn til ikke å prøve?
Når man skal lese en avis på nettet, det være seg Dagbladet, VG, Aftenposten eller hva som helst, er det en ting som er helt sikkert: Noen betaler for det. De norske avisene har hittil vært gratis for oss lesere, det er annonsører som betaler gildet. Det synes jeg forsåvidt er helt greit.
Det jeg derimot har litt problemer med, er «sprettoppreklamen» som dukker opp uavlatelig. Og som for sikkerhets skyld dukker opp i bakgrunnen, slik at du ikke ser den før du skal lukke browseren, og derfor må lukke 20 vinduer eller noe sånt ekstra.
Jeg har tidligere skrevet om hvordan du kan unngå denne i Internet Explorer. Og Opera har lenge kommet med en egen pop-up-stopper. Og nå har også Netscape hengt seg på!
Jeg lastet ned Netscape 7.0, lette litt i innstillingene, og her kan man få lov til å detaljbestemme hva andre folk skal få lov til å gjøre med browseren din! Etter som Netscape bygger på Mozilla, regner jeg med at det samme er tilfellet der.
Klikk på bildet for å se nærmere på innstillingene. En god løsning på et irriterende problem, og et hint til dere som utvikler webreklame om at ting som spretter opp, ikke er veien å gå!
Først skal terroristene med forbindelser til bin Laden-styrte al-Qaida, ha påført Per Paust uhelbredelig kreft. Deretter skal de ha begått drapene på Orderud gård. Det er, i følge VG, en av hovedteoriene til Harald Olsen, Per og Veronica Orderuds privatetterforsker.
Og det er veldig glatt om dagen. Jeg er sikker på at noen kan bevise at Osama bin Laden står bak det, også.
En lettere forvirret PC-bruker kom til meg med tidenes feilmelding:
Hver gang hun prøvde å bruke Internet eller tekstbehandling, dukket det opp en lilla gorilla på skjermen og ville installere noe!
Joda, jeg trodde hun hadde spist noe hun ikke tålte til frokost, men måtte selv «spise i meg» dette igjen (bwahaha) – det stemte faktisk.
Problemet var apen til høyre her, som noen altså hadde begynt å installere på en PC. Den heter visst «Bonzi-buddy», og skal være en god venn å ha på PC’en. Installasjonen hadde naturlig nok feilet, da den som prøvde seg, ikke har rettigheter til slikt.
Jeg vet ikke jeg … – hvis du er så ensom at du vil ha en lilla gorilla på PC-skjermen som bestevenn, bør du kanskje hive ut PC’en, og komme deg ut blant folk.
Demi Moore er 40 år i dag – og setter på en måte den siste spikeren i kisten for den gamle misforståelsen om at kvinner kun er sexy til de når noen-og-tyve.
ikke for dét, Demi var søt i «Blame it on Rio» også, hun – for ikke å snakke om 80-talls-tårepersa «Forleden natt», mot Rob Lowe.
Men skikkelig stilig ble hun etter min mening først et stykke ut i 90-tallet. Ikke på grunn av så mange glimrende, store filmroller kanskje, men på grunn av å holde seg i rampelyset, med hodet høyt og alltid passe langt unna de største skandalene. Eller som IMDB sier det:
With determination and a skill for publicity stunts, like the nude appearance on cover of Vanity Fair while pregnant, she made her way to fame.
… men også fordi at hun ser skikkelig bra ut, selvfølgelig.
Og nå, altså – 40 år, og til sommeren finner vi henne i Charlie’s Angels II: «Full Throttle». Jeg gleder meg.
Grattis, Demi!