For oss som har aner fra Nord-trøndelag, er det dette som er festmat. Til konfirmasjon, barnedåp og lignende familieanledninger, ble det servert sodd. Jeg var vel en 10-12 år før jeg forsto at det faktisk fantes annen festmat, og jeg ble meget forundret.

Det er mange som kaller Innherredssodd for en suppe, men dette er feil. En suppe er et utvalg råvarer som er kokt sammen, slik at det blir en rett ut av det. Sodd er i dette tilfellet kjøtt, boller, potet og gulerøtter med kjøttkraft. Smaksforskjellen er formidabel.

Så, hvordan lager man Inherredssodd? Det er en lang og omstendelig prosess, med mange små hemmeligheter og triks, så det korte svaret er: Det gjør man ikke. Det beste er likevel det du kjøper ferdig, det vil si, hvis det er riktig type!

Det er nemlig bare én produsent som vet hvordan denne retten skal smake, og det er Inderøy Slakteri. De lager sodd i to forpakninger, en bøtte med teksten «Innherredssodd» og en med «Inderøysodd» påskrevet, men jeg er ikke i stand til å kjenne forskjell. Sjekk om to- litersbøtta er merket med «Inderøy slakteri», og er den det, så har du godsorten. Jeg kjøper det på Rimi. Den lokale Rimien prøvde seg med en «Bøndernes salgslag»-variant, men jeg sa i fra, jeg. Helt sant.

En bøtte med slikt holder til 4 personer. I tillegg trenger du kokte gulerotskiver, råskrelte, kokte poteter og flatbrød. Det vil si, egentlig skal det være «skjenning» til. Skjenning er et søtt, tynt flatbrød fra Innherred. Du finner det kanskje hos en velutstyrt kolonial?

Og drikke? Er du trønder, finnes det kun et alternativ: Ingefærøl. Fra EC Dahls bryggeri. Skal det drikkes noe sterkt, tar vi det i kaffen etterpå!

Bildet er tyvlånt fra www.norskebilder.com, som forhåpentligvis er så snille at de ikke saksøker.