Fårikål

Akkurat den fredagen jeg lager fårikål, bestemmer Andreas seg for det samme, men jeg bestemte meg etterhvert for å overse det, og heller bare presentere min fårikåloppskrift.

Jeg lager fårikål hver høst, og det er noe av det beste jeg spiser. Jeg lager en ganske tradisjonell versjon, tror jeg.

Det eneste trikset jeg har, er å ikke bruke for rent kjøtt. Ren lammefilet er liksom ikke noe å putte i fårikålgryta. Det kan godt være kjøtt med litt fett på, og det har ikke noe å si om det ikke er de yngste lammene som brukes, heller.

For to sultne personer, trenger du:

  • 1 kilo hodekål
  • 1 kilo fårikålkjøtt
  • 1-2 ss hel, sort pepper
  • 1 ts salt
  • 2 ss hvetemel
  • 7-8 dl vann

Rør ut hvetemel i vannet, og kok opp dette. Skjær hodekål i båter og legg dette lagvis med fårikålkjøtt i kasserollen. Spre salt og pepper mellom lagene.

Tøm over kokende «melvann», og la fårikålen putre i 1 1/2 til to timer. Hvis du har en gryte med utett lokk, så pass på at det ikke koker tørt – etterfyll i såfall med mer vann.

Drikke? Jatakk. Øl – og gjerne akevitt.

Fra supportavdelingen

I serien «mer eller mindre morsomme e-poster på fredag», fikk jeg tilsendt en av de mer morsomme i dag (takk, Espen), en plakat godt egnet til å henge på døra til en supportperson. Kanskje jeg må henge den på døra mi på mandag?

Anyway, her er den:

LES DETTE FØRST!!!

  • Når du ringer oss får å få flyttet datamaskinen, sørg for å la den ligge begravd under et halv tonn postkort, barnebilder, kosedyr, tørkede blomster, bowling-trofeer og tegninger fra ungene. Vi har ikke noe liv, så det er dypt rørende å få et flytende glimt av ditt.
  • Ikke skriv noe som helst ned. Noen gang. Vi kan trylle fram feilmeldingene her hvor vi sitter.
  • Når en IT-person sier han kommer til plassen din med en gang, gå og hent deg kaffe. På den måten trenger du ikke å være irriterende tilstede når vi trenger passordet ditt. Vi husker alle 300 passordene utenat.
  • Når du ringer IT-kontoret, fortell hva du vil ha, ikke hva som gjør at du ikke kan få det. Vi trenger ikke å vite at du ikke får lest eposten din fordi maskinen din ikke starter i det hele tatt.
  • Når IT-avdelingen sender ut en epost med høy viktighetsgrad, slett den med en gang. Det er bare en test.
  • Når en IT-person spiser lunsj, bare gå rett bort og pøs ut om problemet ditt. Vi eksisterer kun for å tjene andre.
  • Send viktig epost kun med store bokstaver. Epostserveren kjenner igjen dette og sender meldingen med ekstra høy hastighet.
  • Når kopimaskinen/faksmaskinen ikke fungerer, ring IT-support. Det er jo tross alt elektronikk i den dingsen.
  • Når noe er galt med datamaskinen hjemme, legg den på stolen til en IT-person, helst uten navn, telefonnummer og uten beskrivelse av problemet. Vi bare elsker små mysterier.
  • Når en IT-person forteller deg at han vil være hos deg snart, svar i en sarkastisk tone «Og hvor mange uker betyr snart?» Det er en god motivasjonsfaktor.
  • Når skriveren ikke vil skrive ut, send utskriften minst 20 ganger til. Utskrifter blir stadig vekk dratt inn i sorte hull.
  • Når skriveren fremdeles ikke vil skrive ut etter 20 forsøk, send utskriften til alle 68 skriverne på jobben. En av dem vil sikkert fungere.
  • Ikke lær navnet på noe teknisk. Vi vet nøyaktig hva du mener når du sier «dingsen min funker ikke».
  • «Boksen» under pulten din kan godt refereres til som «server» eller harddisk. Dette går for det samme.
  • Ikke bruk on-line hjelp. On-line hjelp er for pyser.
  • Hvis kabelen til musen hele tiden dytter bildet av katten din over ende, løft opp maskinen og legg kabelen under den. Slike kabler er laget spesielt for å tåle vekten av 20 kilo datamaskin og skjerm
  • Når du får en melding som sier «Er du sikker?» klikk på Ja-knappen så fort du kan. Hvis du ikke var sikker ville du vel ikke gjort det, ikke sant?
  • Om det kommer forslag til løsninger, vær skeptisk. Kanskje du har en metode som virker bedre.
  • Når du ringer inn er det veldig viktig å være frustrert og sint. Det er en av de beste metodene du kan benytte for raskest å få den hjelpen du trenger.
  • «Jeg hiver snart dritten ut av vinduet», er en trussel som går rett inn i sympatiområdet vårt.

Det er vår feil at det ikke virker! Og vi skal behandles deretter.

Gratulerer

med dagen, forresten. Litt sent, men med dertil bedre ønsker …

Stor gutt!

Anders har begynt i barnehagen!

Assistenten min, som har vært hjemme sammen med meg et halvt års tid, måtte tenke litt på sin egen utvikling, og har derfor valgt å begynne i barnehagen. Første dag bød visst på masser av opplevelser og utfordringer, og han så slett ikke mørkt på å fortsette med dette.

Klikk her for flere bilder av Anders’ første dag i barnehagen, eller klikk her for bildesiden.

Jeg savner assistenten allerede!

Så kom regnet …

Du skjønner, vi her oppe har hatt rekordsommer, med sol stort sett hele tiden, og temperaturer mellom 25-30 grader her i innlandet. Men jeg hadde en mistanke om at det begynte å gå mot slutten, nå.

Det ekstraordinært gode været, gjorde også at alt vokste voldsomt. Så også plena mi. Den var nemlig overmoden for klipping. Men, siden jeg skjønte at vannet kom, var det jo om å gjøre å vente så lenge som mulig før man klipte. En dag til. Og en dag til. Og i dag kom altså regnet, og plenen er ikke klippet.

Hmm – er det noe vi kan lære av dette? Jo; asfalt er greit!

Håper det blir finvær igjen snart.

You stand corrected

Jeg mener, all medlidenhet og alt det der, altså – men du har ikke helt rett i opplistingen din.

Så bare for å understreke at all generalisering er farlig: Dette er en god og ikke kvalmende «long».

Lommeboka mi

Jeg må vel slenge meg på listegalskapen jeg også – selv om jeg har en mistanke om at lommeboka mi er lite spennende. Jeg vet ikke selv, ennå – så jeg er litt nervøs. Here goes:

  • 2 «klippekort» fra Nikita. Og en kvittering som kan føres på et av kortene. Jeg klipper meg ikke så ofte, men jeg finner stadig slike påbegynte klippekort.
  • Et passbilde. Jeg ser ut som en halvfull forbryter – men det gjør vel alle?
  • Et midlertidig kundekort fra NSB. Jeg venter på det «skikkelige», med bilde. Også det et hvor jeg ser ut som en halvfull forbryter.
  • Et visa/bankkort med legitimasjon fra Skandiabanken. Det er forøvrig ingenting som heter «legimitasjon«, selv om jeg til og med har hørt stortingsrepresentanter sagt det. Men OK – de var fra Frp.
  • Et Gebyrfri Visa. Kortet som er for sant til å være godt; seks uker gratis kreditt. Men selvfølgelig, betaler du ikke etter seks uker, begynner rentene å rulle. Jeg betaler etter seks uker.
  • Et spillekort fra Norsk Tipping. Snart er det min tur!
  • Et visa/bankkort fra Skandiabanken uten legitimasjon. For felleskontoen vår. Vi er så gifte at vi har felles konto. Men OK, vi har våre egne, også.
  • Et medlemskort i Coop. Jeg ble lei av at de spurte. «Har du medlemskort?». Det verste av alt, er at de sluttet å spørre da jeg fikk meg et. Så de visste at jeg ikke hadde, og de spurte meg bare for at jeg skulle få meg et!
  • Acceptcard. Mere kreditt. Mastercardbasert. Men Gebyrfri er så greit, at dette får hvile i fred.
  • Togtabell. Jeg må av og til ta tog til jobben. Men det er ikke alltid like lett å finne ut hvor det går fra – faktisk.
  • Visittkortet til han som leier meg mitt nye, fine kontor. Jeg tror jeg flytter inn til uka!
  • Kvitteringer. Oh, så mange kvitteringer. Når skal vi begynne å stole på systemene våre såpass at vi slipper alle disse papirlappene? Joda, jeg vet, man trenger jo ikke å ta dem med seg, butikkpersonalet kaster dem sikkert på forsvarlig måte … Men hvorfor skrives de ut, hvis vi ikke skal ta vare på dem?
  • Togbiletter.
  • Og hva? – en hundrings, mellom alle kvitteringene!?! Dette var en bra liste å skrive! Den ville sikkert gått rett i skuffa under andre omstendigheter.
  • Gamle lottokuponger. Snart er det min tur!
  • En lapp jeg ikke greier å dechiffrere.
  • 23,50 i mynt. Så du skjønner, jeg trengte den hundringsen.

Vel. Alt i alt, ikke så spennende. Men ikke særlig flaut, heller – og det var det beste, synes nå jeg.

Omelett med ost og reker

Dette er egentlig juksemat, men så utrolig godt at jeg ofte jukser sammen en slik, jeg.

Du trenger:

  • 2 egg (pr. person)
  • Kavli rekeost (ca. en spiseskje pr person)
  • 1 ss fløte pr egg
  • litt salt
  • Bremykt eller annet stekefett

Pisk egg, fløte og salt. Varm stekepannen til middels varme. Slå i eggeblandingen, og skyv forsiktig mot midten fra alle sidene mens egget stivner. Når omeletten begynner å bli halvferdig, har du over osten, og bretter omeletten.

Slå ned varmen, og la omeletten stå å gjøre seg ferdig under lokk. Hvis du trenger å snu den, bruker du også lokket – hold det fast over, snu panna med lokket på, sett panna tilbake på plata og legg omeletten forsiktig fra lokket til panna. Men vær forsiktig, så du ikke søler for mye med varmt fett.

Omeletten serveres med smør og brød, og kanskje litt tomat?

Er de ikke fine?

illustrasjon Jeg var i forsvaret for lenge siden. Det føles i alle fall som lenge siden. Veldig lenge siden.

Selv om jeg heller ikke den gangen var noe særlig bak rattet, hadde jeg veldig sansen for alle de morsomme kjøretøyene forsvaret hadde – og forsåvidt fremdeles har.

Jeg var lagfører for et lag med en beltevogn, en BV202, de som ble berømt tidligere i år da forsvaret ville kassere masser av dem. «Dette går ikke an», skrek kritikerne, «Noen må få nyttiggjøre seg dem». Jeg er glad for at de blir tatt vare på, men jeg lurer på hva mottagerne vil si når de finner ut hvor mye bensin de bruker. Rekorden vår var 40 liter på en time. Men ok, det var opp en fjellside …

Likevel var «sjefskjøretøyet» uten tvil M6. Denne amerikanske lastebilen, med fremkommelighet bedre enn en Volvo Felt, med sekshjulsdrift og fem tonns lastekapasitet, en bil som kjører på alt som kan tenkes å ta fyr under de rette forutsetningene – den er bare tøff!

Jeg var faktisk med som «annensjåfør» på en firetimerstur med en M6. Jeg ble valgt av sjåføren fordi jeg ikke hadde førerkort – slik at han fikk kjøre hele turen selv. Og jeg ble med for å kunne nyte motorlyden av kremmaskinen i fire hele timer …

Nå er 200 av disse bilene malt hvite og fraktet til det sørlige Afrika, for å frakte mat og nødhjelp til områder hvor moderne lastebiler må gi tapt. When the going gets though …

Samtidig har norske F16-fly drevet lavtflyvning over hodene våre de siste dagene. De har trent på å bombe bakkemål, noe de skal nedover til Afganistan for å praktisere nå.

Jeg håper ved alt som er hellig, at M6-ene våre redder flere uskyldige liv enn F16-flyene våre rekker å ta.

Prisavslag

Som nevnt tidligere, kjøpte jeg meg ny PC. Den var, og er, jeg veldig fornøyd med. Men jeg kjøpte denne på Elkjøp, og lurte litt da jeg så at PC’en var 1000 kroner billigere på Elkjøps egen webshop!

Lettere irritert sendte jeg en e-mail til disse. Jeg fikk svar, butikkene setter sine egne priser. Men jeg fikk også beskjed om at butikkene hadde 30 dagers prisgaranti mot webshoppen, så det var bare å stikke innom, og kreve tusenlappen utbetalt.

Litt skeptisk møtte jeg opp på Elkjøp og la fram saken min. Og tror du ikke mannen bak disken skrev litt på PC’en sin, åpna kassa og ga meg en tusenlapp!

Det å klage på prisen etter at du har kjøpt en vare – det var litt morro, egentlig.