Jeg har fått meg nytt mobiltelefonnummer! Etter en lengre tids kamp for å få endret eier på mitt gamle nummer, som egentlig var en tidligere arbeidsgivers, har jeg gitt opp, og opprettet et nytt. Og dette er det bare jeg som bestemmer over!
Så hvis noen nå ringer meg og får beskjed om at nummeret ikke er i bruk – da har jeg nok bare meg selv å skylde … 😉
Så altså, oppdater eventuelle telefonlister, nummeret er 952 52 616. Og for ordens skyld; det gamle som ikke gjelder lenger er 952 02 604.
… eller negativt at jeg fikk kun 4 av 13 poeng i Bondeviktesten? Jeg tolker det som en God Ting, jeg …
Her er noe jeg hadde på bakgrunnen min for en tid siden. Men så liker jeg Alyssa Milano også, da, og synes hun pynter skikkelig opp.
Ellers så er Google alltid vår venn. For å forenkle litt, kan vi jo gjøre det slik:
… skriver innimellom glimrende. Av og til er det en skikkelig fryd å lese slike blogger. Han er nok ikke enestående, men fullstendig «verdig» en plass i bloggelista mi til venstre.
OK, da. Jeg ble litt stolt når jeg så at han linka tilbake. I’m only human, skyt meg. Eller helst ikke …
Stian er åpenbart tilbake fra ferie, og opplever feriestraffen. Det ligger hauger av arbeid og venter på deg når du kommer ned fra fjellet. Nå har jeg en mistanke om at Stians arbeid akkurat nå er litt hobbypreget, men likevel er det jobb.
Selv så har jeg meg selv ansatt for tiden, og kjenner kanskje feriestraffen mer tydelig enn andre. Straffen er nemlig at: det er ikke noen som gjør jobben din når du er på ferie. Travelheten melder seg uansett når du kommer tilbake:
Alle timene du hadde med sol i nakken på tur i heia, eller full fyll i en eller annen luguber bar med latinsk- og svensktalende betjening skal betales for med slit, dobbeltarbeid og bakrus. Alt du trodde alle andre ville gjøre, regnet de med at du tok deg av når du kom tilbake. Kundene du trodde noen andre ville behandle, var alle andre sikker på at du ville ta deg av selv. Dette er feriestraffen.
Men det verste av alt: Det er verdt det!
Kjempestor. Hittil har møkkaspammailen jeg har mottatt vært enten amerikanere som ville selge meg lykke, mye penger og lang penis eller koreanere som jeg ikke er helt sikker på hva vil. Men det har vært rimelig lett å sortere ut.
Men i dag har jeg blitt utsatt for norsk spam av verste merke. Det er med referanser til familie, det er med gode hilsener, det er så vennlig og hyggelig at … – men det er altså reklame jeg ikke ønsker, ikke har bedt om og ikke er det minste interessert i.
Jeg sier jo i fra til de rette instanser, og håper spamsenderidiotene får en lang og trist periode uten så mye som en frisurfkonto – og i alle fall at de mister alle de pengene de har investert i å plage meg og alle som ikke er interessert i møkkawebsidene deres – som stort sett egentlig er ganske så crappy også – men jeg skjønner ikke helt hvorfor de ikke blir stoppet før de får sendt meg opptil fem mails på rad.
Kjære spammere: Skaff dere en skikkelig jobb, eller lag en webside som fyller et behov i steden for å lure folk til å besøke en wannabesite som ikke er verdt den altfor korte tiden det tok å lage den. Penger skal tjenes!
Gratulere me daan
Gratulere me daan
Gratulere kjære rååiiiiii
Gratulere me daan
… og det finnes mange «termoser» som ikke er Thermoser. Men det blir litt som å kalle en hvilken som helst dongeribukse for en «levvis», eller å kalle alle biler for «fårder». Noe mange selgere sikkert gjerne ville gjort.
Men det jeg lurer på nå, siden jeg ble utfordret av en pedant, er om vakum er det samme som vakuum?
Av «Therme» som er gresk, og betyr «varmt». Dette ble brukt til å navngi en vakuumflaske som ble funnet opp i 1892 av Sir James Dewar, en forsker ved Oxford universitet. Den ble imidlertid ikke satt i produksjon før i 1904, da to tyske glassblåsere startet et firma for produksjon av slike. De holdt en konkurranse for å navngi vakuumflasken, og vinnerbidraget ble altså «Thermos». De to glassblåserne startet etter dette firmaet Thermos GmbH.
I 1907 ble varemerket solgt til tre forskjellige firma, The American Thermos Bottle Company, Thermos Limited (Tottenham, England) og Canadian Thermos Bottle Co. Ltd.. Etter dette, har thermosen hatt et rimelig omflakkende liv, men alltid blitt produsert som en høykvalitets vakuumflaske. I 1978 utviklet Nippon Sanso K.K. en vakuumflaske i rustfritt stål, og gjennom diverse strategiske oppkjøp, kunne denne etterhvert markedsføres som «Thermos Nissan».
Men poenget her, er at «Thermos» som benevnelse på en vakuumflaske, er et beskyttet varemerke. Og å fjerne ‘h’-en i thermos, tviler jeg på er nok nok til å omgå denne varemerkebeskyttelsen. Så jeg tviler ikke på at «termos» står i ordboka, og at «Thermos» ikke gjør det – men Thermosen min heter Thermos likevel! Og prøver du å markedsføre en «termos» som ikke heter «Thermos», får du nok et erstatningskrav av amerikanske dimensjoner på nakken.
… fra Kyrre. Operativsystemer kan være noen troløse svikere. Men likevel, alt går an.
På en bærbar jeg hadde, var det vanskelig med FreeBSD og en del linuxer, men Redhat gikk greit. På stasjonære PCer har enten Redhat, Mandrake eller FreeBSD gått greit.
Og Kyrrres moral er egentlig grei: «Vær flink på skolen; hold deg til maskinvare som fungerer på «alt» og drikk melken din.» Når det gjelder maskinvaren, så synes jeg forøvrig dette er en god side 😉.