Knøttets nye sykkel

Knøttet et Lynet McQueen-fan av dimensjoner. I de siste månedene har han ønsket seg stort sett alt av Biler-merchandise fra alle lekebutikker og —kataloger han har vært i nærheten av.

Så når han så verdens fineste Lynet McQueen-sykkel i lekebutikken i dag, var han ikke til å stoppe. Og etter tjue runder rundt i butikken mens mammaen tok en telefon til bestemor og Bestefar Bodø, ble vi enige om at siden gutten likevel trenger sykkel, kan det være en for tidlig bursdagsgave fra oss. Og Storebror Knotten ville også være med å spleise — han trodde helt sikkert at han hadde en femkrone i pengeboka!

Knøttet sykler allerede som en helt på Lynet sitt, og han er minst like stolt som han ser ut på disse bildene. Og til farerns store forundring, syklet han faktisk ikke lenger enn han hadde lov til!

Ny veske – igjen

Min forrige post var nummerert, siden jeg mistenkte at den kunne bli den første i en serie av flere. Det kan se ut som om det er flere temaer hvor jeg godt kunne ha nummerert postene. Et av disse temaer er vesker og bagger, for jeg har visst utviklet en veskefetish som til og med konemor synes er merkelig. Men, men — jeg trives med det lille avviket.

Og denne gangen er det en altså enda en ny PC-veske som er på plass. Vesken, som er kjøpt for litt av bursdagspengene fra pappa og Synnøve og til syvende og sist levert av FedEx, er en deviantART Laptop Messenger Bag.

Veska er lett, den har god plass til en 15,4-tommers PC og noen bøker (og kjempegod plass til en 12,1-tommers PC og nesten hva det skulle være), den virker solid og er veldig stilig med deviantARTs logo på. Den har et eget, foret rom til datamaskinen og ellers det som virker nødvendig av små og store rom. Så, nå har jeg både ny veske og ny ryggsekk til PC-en. Alt jeg mangler nå, er et sted å dra!

Logistisk brist del I

Både som firma og som privatperson bestiller jeg mye via nett. De fleste nettbutikkene befinner seg et annet sted enn der jeg bor, og varene må derfor sendes til meg. Dette har tradisjonelt gått greit, men beklageligvis ser det ut til at utviklingen går feil vei. Jeg må innrømme at det oppstår litt frustrasjon, eller kanskje snarere forundring knyttet til dette, derfor tok jeg like godt med en «del I» i overskriften — slik at ingen blir forundret om det kommer flere!

For noen dager siden fant jeg et «må ha-item» på nettet. Og til litt under to hundre kroner, var det ingen grunn til å vente med bestillingen, selv om den måtte sendes helt fra Hollywood i California. Bestillingen gikk helt greit, og dagen etter var bestillingsbekreftelse og link til sporing av forsendelsen på plass i innboksen min. Jeg tenkte ikke noe mer på det før jeg plutselig fikk en innskytelse om å sjekke hvordan ting sto til i dag.

Her er pakkesporingen:

På formiddagen den 22. april ble altså pakken min meldt inn til FedEx, og like etter barne-TV-tid dagen etter ble den hentet i Hollywood. Senere på natta ble den omlastet i Memphis, og på kvelden den 24. april var den i Paris. Der tilbragte den natten (hvem kan bebreide den for det?), men klokka fem om morgenen den 25. april satte den kursen nordover, og kvart over 9 hadde den kommet fram til Gardermoen.

Fra den ble hentet i Hollywood til den ankom Gardermoen gikk det altså 53 timer og ti minutt. Det er etter mine beregninger en avstand på 11 262 kilometer, hvis du drar innom Memphis og Paris. Det skulle gi en snitthastighet på over 210 kilometer i timen, det. Imponerende.

Etter Gardermoen har ingen hørt noe som helst. Fra Gardermoen til Fauske er det ca. 1200 kilometer langs veien. Den avstanden har hittil tatt 121,5 timer. Dersom pakken kommer fram i dag, noe jeg egentlig tviler litt på, har den altså hatt en gjennomsnittsfart på i underkant av ti km/t.

Jeg har hørt at veiene her til lands skal være veldig dårlige — men det får da være måte på?!

Curry på landsbygda

Vi som bor lettere ruralt til, har ikke det flotte restauranttilbudet folk i mer sentrale strøk kan smykke seg med. Oslo har snart 900 McDonalds-restauranter og utallige DeliDeLucas, mens vi her på Fauske sliter med å finne ei grillpølse uten dieselsmak.

Så vi må leke restaurant selv, og da er det godt med en velutrusta Coop Mega. Der har jeg nemlig funnet Patak’s sauser, og kan lage en liten bit av Indisk stemning hjemme hos meg selv. Min favoritt hittil er en «Mild Curry Paste», som jeg lager litt mindre mild helt av meg selv. Her er en oppskrift til ca. fire personer:

  • Soyaolje
  • 2 store løk
  • 400 gram kyllingkjøtt
  • 1/2 glass med Patak’s original mild curry
  • 8 tomater
  • 1 rød paprika
  • 1 grønn paprika
  • En rød chilipepper
  • 2 dl rømme eller yoghurt naturell
  • Ris
  • Nan-brød

Start med å flå tomatene. Dette gjør du ved å skjære et kryss i den ene enden av dem, putte dem et halvminutts tid i kokende vann og så dra av dem skinnet etterpå. Skyll dem om nødvendig i kaldt vann før du begynner med behandlingen. Hakk tomatene lett når de er skinnfrie, og ta vare på tomater og juice.

Hakk løken. Stek den lett gyllen i olje, og ha den i en kasserolle. Brun kyllingen lett, og ha den oppi løken. Tilsett et halvt glass med «Patak’s original mild curry», en halv desiliter med vann og tomatene fra forrige avsnitt. Kok opp. Dette skal så koke på svak varme i en halv times tid. Mens det putrer, har du oppi resten av ingrediensene:

Finhakk chili, og ha i en teskje. Da blir retten etter min oppfatning «nokså sterk» etter norske ganer. Uten chili blir den «litt sterk», og hvis du synes det er tøft med vanvittig sterk mat kan du jo prøve deg frem med mer enn en teskje chili, men finhakket chili i olje kan jo også serveres ved siden av, slik at folk kan velge hvor sterkt det skal være. Kutt paprikaen i pene strimler, og ha det oppi gryta.

Jeg koker «vanlig» ris etter anvisning på pakken. Jeg bruker aldri «hurtigris», dersom man ikke har tid til å vente 20 minutter på at vanlig ris blir ferdig, kan man heller ta seg en skive. Når det gjelder nanbrød, har jeg bakt dem selv tidligere, men nå kjøper jeg ferdige som bare skal varmes et par minutter i ovnen.

Rett før retten skal serveres, rører jeg inn to desiliter rømme og lar det koke opp. Genialt enkelt og glitrende godt på smak. God fornøyelse.

Mer bambus

De store PC-produsentene har funnet ut at det er «in» å tenke miljø, og de har fremdeles mange kreative folk ansatt hos seg, noe som gir spennende resultater. Dell presenterte sin nyeste modell på Fortune Green konferansen i går.

Dell sin Eco Bamboo-computer er, som man kan se, laget av bambus, den bruker 70% mindre strøm enn «vanlige» maskiner, den er produsert av mye gjenvunnet materiale og er meget gjennvinnbar selv, også.

I følge VG var Dell-sjef Michael Dell temmelig offensiv etter å ha presentert nyheten sin:

Jeg utfordrer alle teknologiselskaper til å la miljøet bli en prioritert oppgave både i den daglige virksomheten og i praten på kontorene.

Jeg lurer på om han har hørt om den snart et år gamle ASUS EcoBook, jeg … Men, det er likevel alltid like hyggelig å se nye, mindre miljøbelastende dingser.

Livet med Ubuntu

Martin Bekkelund skriver om Livet med Ubuntu etter å ha blitt tvunget til frihet i en periode i påvente av en ny Mac. Innlegget avsluttes med spørsmålene «Hva med deg? Har du byttet? Hvorfor (ikke)?», og kommentaren min ble så lang at jeg like godt skriver en egen post.

Jeg kjører Ubuntu Linux på fem maskiner, og har ikke møtt på noen problemer som jeg ikke har fått løst ved første Google-søk. Operativsystemet er stabilt, sikkert og enkelt å finne fram i, og jeg ser det som er veldig stor fordel at de fleste programmene man trenger er på plass når systemet er ferdig installert, og at både OS og applikasjoner oppdateres automatisk.

Photoshop nevnes av mange som et savn, men Gimp gjør det meste av det jeg trenger et bildebehandlingsprogram til. Lærere jeg kjenner som underviser i formgiving har også gått over til Gimp uten videre problemer, noe som sier litt om kvaliteten på programmet (og lærerne), og som selvfølgelig er genialt for elevene. Ellers finner jeg alle applikasjonene jeg trenger i Ubuntu.

Spillprodusentenes sørgelige støtte for Ubuntu er selvfølgelig et problem, men det blir langsomt bedre. Nexuiz er en grei referanse på at det går an, og Second Life har en beta-klient som imnsho fungerer bedre enn Windowsklienten. Det jeg savner stort akkurat nå, er en klient for Trackmania Nations Forever, det mest geniale spillet jeg har spilt siden … siden … — Vel, siden Trackmania Nations. Det spillet tvinger meg inn i Windows fra tid til annen, men jeg er sikker på at det ville trives like bra på Linux.

I dag slippes Ubuntu 8.04 med en del spennende nyheter, og det vil forhåpentligvis føre til at flere av dere velger å prøve Linux. Prøvekjøring for Windowsbrukere har etter sigende blitt temmelig mye enklere med denne versjonen. I tillegg til at CD-en er bootbar slik at du kan prøve operativsystemet uten noen installasjon, vil Ubuntu 8.04 også kunne installeres og avinstalleres fra Windows’ «Legg til og fjern programmer». På denne måten slipper du å partisjonere opp disken din, noe som skulle gjøre prøvekjøring mindre skummelt for mange. Hvis du finner ut at du vil bruke det over tid, anbefaler jeg imidlertid å installere Ubuntu på en egen partisjon. Dette er også noe installasjonsprogrammet også kan hjelpe deg med. Men ta uansett backup først! 🙂

Og hvis du allerede har tatt i bruk Ubuntu, så skriv gjerne en egen bloggings om det du, også. Og hjelp gjerne andre brukere til å ta i bruk Ubuntu, gjerne med triksene Kristin beskriver i Hvordan få dama til å kjøre Linux. Lykke til!

Gratulerer med dagen, gutter!

Jeg var så opptatt med min egen bursdagsfeiring tidligere i april at jeg lot et skikkelig jubileum gå helt ubemerket hen, men det er ikke for sent å gjøre noe med det ennå:

14. april i år var det 70 år siden Ole, Dole og Doffen banka på døra til Donald Duck! Det vil si, det var stripetegneren Al Taliaferro som egentlig introduserte dem i avisstripen året før, men 1938 var det året filmpublikumet kunne møte englebarna i filmen «Donald’s Nephews». De slo opp døra til Donalds til da ensomme bolig, og Disneys tegneserieunivers ble aldri det samme igjen:

Donalds søster Dumbella sendte altså Huey, Dewey and Louie som de heter på originalspråket på et besøk til Donald. Når man ser oppførselen deres i denne filmen er det kanskje ikke så rart at hun ikke har etterlyst dem på 70 år. De har roet oppførselen sin litt opp igjennom årene, men ennå er de heldigvis ulydige nok til å lage morsomme episoder fra tid til annen. Måtte det gå 70 år til før Dumbella finner ut at hun skal hente dem hjem!

My beautiful mommy

Lurer du på hvordan du skal få fortalt barna dine om de forestående plastiske operasjonene dine? Fortvil ikke, kirurgen Michael Salzhauer har løsningen; en barnebok om emnet!

Boken «My Beautiful Mommy» forteller barnet om hvorfor mamma har bandasjer, hvorfor hun ikke kan løfte noe og hvorfor hun må tilbringe dager i sengen uten egentlig å være syk.

Eller uten å være syk er vel kanskje en overdrivelse?

Kun 20 dollar! Les mer og se bilder fra boken hos Newsweek. Oppdatert: Nå også hos Dagbladet.

Om flagg og frihet

Følgende leserbrev er alt jeg gidder å si om den årvisse debatten knyttet til flagg og 17. mai:

Jeg ser i tirsdagsavisen at Fauskes varaordfører Kjell-Sverre Jakobsen uttaler seg meget sterkt mot at man skal ha lov til å vifte med andre flagg enn det norske på 17. mai.

Det er godt å se at varaordføreren finner viktige politiske saker å engasjere seg i, selv om jeg ikke nødvendigvis deler hans prioriteringer. Jeg undres likevel over at varaordføreren i en kommune i et fritt land skal ønske å forby frie mennesker å vifte med hva de vil på dagen da vi skal feire vår frihet.

Selv setter jeg ytringsfriheten såpass høyt at jeg ikke kunne tenke meg å nekte noen mennesker å vifte med en annen nasjons flagg samme hvilken dag i året det er. Jeg synes det er trist å se at Fremskrittspartiet ikke er interessert i å forsvare ytringsfriheten med mindre den brukes til å trykke Muhammedkarikaturer, men jeg er ikke overrasket.

Men det er aldri så ille at det ikke er godt for noe: Når de viktigste spørsmålene knyttet til nasjonaldagen vår dreier seg om hvilket mønster flagget skal ha og om skoleelevene får avspasere lørdagen de går i tog eller ikke, sier det noe om hvor få problemer vi egentlig har.

Til lykke med dagen.

Lasse G. Dahl, Fauske SV

Ferdig!

Oppdatert: Hjorten blogger også om flaggdagen.

Statsrådsbesøk

Etter at jeg var med på å tape et valg, har det ikke vært like mye glamour i det å være lokalpolitiker. Opposisjonsjobben er viktig, men som regel mindre spennende enn å sitte med makta. Likevel hender det at vi i skyggenes dal også får være med på festen, sånn som på Fauske i går.

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell var på besøk i Nordland, og Fauske var et av stedene han stoppet innom. Der ble han og hans følge møtt av kommunens politiske og administrative ledelse, pressen samt undertegnede og leder Ole Tobias Orvin fra Fauske SV.

Vi fikk vise fram Medås gårdsbarnehage og Vestmyra oppvekstsenter. Kunnskapsministeren så ut til å trives sammen med barn og ansatte, og svarte villig på spørsmål både fra presse og andre, og ledelsen ved den private barnehagen virket tilfreds med å få høre at Regjeringa øker tilskuddene også til private barnehager.

Klikk på bildene for større versjon. Beklager kvaliteten, jeg hadde kun mobilkamera tilgjengelig.

Bård Vegar Solhjell er en usedvanlig koselig type å være på tur med, og det er flott å se at den øverste ledelsen i en organisasjon faktisk fokuserer så tett på selve tjenesteproduksjonen. Det er tross alt slike steder som Medås barnehage og Erikstad skole det handler om. Dersom det ikke fungerer godt nok når tjenestemottagerne skal motta tjenesten, når kvaliteten i en serviceorganisasjon skapes i det som Richard Normann kaller «Sannhetens øyeblikk», da vil aldri skolene våre bli bra nok. Og for å måle slikt, trengs mye, mye mer enn statistikk.

Takk for besøket, Bård Vegar!