Førjulsferie

Når kuldegradene melder seg i hittil ukjente mengder, og alle fornuftige mennesker drar til varmere strøk eller setter seg foran ovnen, da drar familien Dahl til noe av det kaldeste som finnes i vår del av verden: Nord-Sverige.

Første etappe gikk til Arjeplog og Kraja Camping. Et sted hvor vi har vært flere ganger, og en campingplass som har alt det jeg trenger. Det er også litt spesielt å oppleve en sånn typisk «sommerplass» midt på vinteren. Det var skikkelig kaldt, rundt -20°, men de fyrte opp badstuen for oss, og Anders og meg fikk både badstu – og snøbada.

Kaldt og vakkert. Dagen etter var det bare så vidt bilen ville starte, men det holdt. Vi dro videre, til Haparanda. Får se om det ikke blir noen bilder av det, også.

Drepte Apple CD-en?

«Yep, Apple Killed The CD Today», skriver MG Siegler i TechCrunch 20 oktober, og understreker nok en gang hvor lite opplyste enkelte av Apple-evangelistene faktisk fremstår.

(Bildet er lånt fra vectordiary.com)

Den Første, Store Nyheten er at Macbook Air kommer uten reinstallasjons-CD og uten optisk drev. I stedet for programvare-CD-en, er det med en USB-minnepinne med nødvendig programvare på. Det eneste jeg ser som nytt med dette, er at man får med et minnepinne. Jeg kjøpte min første PC uten optisk drev for over to år siden, og det var på ingen måte noen nyhet da. Den har også flash-basert SSD lagring istedet for harddisk. Ironisk nok fulgte det faktisk med en CD med programvaren med denne maskinen, men jeg laster det heller ned fra Internet hvis jeg trenger det.

I tillegg har ikke noen av de andre PC-ene jeg har kjøpt de senere årene kommet med noen installasjons-CD, de har hatt reinstallasjons-filene på en egen partisjon på harddisken, og mulighet for å ta sikkerhetskopi av dette. Til CD-er, eller til en minnepinne hvis du foretrekker det. Så at det ikke følger med noen CD, og at maskiner kommer uten optisk drev, er absolutt ikke noen nyhet.

Den Andre, Store Nyheten — som selvfølgelig henger sammen med den første — er Mac App Store, altså en online-butikk hvor du kan laste ned programvare istedet for å kjøpe den på CD. Dette er heller ingen nyhet.

For det første, har jeg kjøpt programvare over nettet i godt over ti år. Jeg tror jeg kjøpte Paint Shop Pro for Windows tilbake i 1997, uten å noen sinne se en CD. For det andre har vi som er vant til Linux knapt nok putta en programvare-CD i maskinene våre siden slutten av nittitallet. Jeg kjører nå Ubuntu, og har et glimrende programvaresenter med tusenvis av applikasjoner tilgjengelig til nedlasting og installasjon ved et museklikk. I Linux er de selvfølgelig også gratis, noe jeg ikke venter av Apple. Jeg regner heller med at det koster godt med penger på tross av at kundene tar kostnaden for distribusjonen, og at Apple tar 30% fortjeneste her, også.

Det er ikke noe nytt med Mac App Store, Apple har igjen kopiert en etablert løsning, noe som er helt akseptabelt og greit, og latt som om de har funnet det opp, noe som ikke er like greit, og temmelig patetisk. Den egentlige nyheten her, er jo en som Apple-evangelistene ikke snakker om: Det er at Apple søker å innføre samme rigide kontroll over datamaskinen din som de har over telefonen din. Det neste som kommer er nok sikkert Apples eget iNternet, hvor du kun kan få tilgang til informasjon og tjenester som er godkjent av Steve Jobs, og hvor Apple stikker av med en liten tredjedel av all omsetning.

Og det er ikke engang det tristeste. Det tristeste er at millioner av mennesker vil feire fangenskapet som om det var en befrielse. Frihet er trelldom. Uvitenhet er styrke.

Elgsteik

Det er jakttid. Jeg hører ikke til blant dem som går ut i skogen og dreper dyr selv, men det finnes heldigvis masse elgkjøtt å få kjøpt. Og er du ekstra heldig, er det kanskje også elgjegere i familien som kan overraske med et utgangspunkt til en middag. I dag ble det i alle fall elgsteik hjemme hos oss.

Jeg er egentlig litt feig når det kommer til steik, jeg. Dersom noe går feil, så går det så veldig feil, og man blir sittende der med et tørt, usmakelig kjøttstykke. Men i dag turde jeg altså å prøve med ei elgsteik likevel, og resultatet ble så bra at jeg tenkte jeg skulle dele erfaringen med de som fremdeles måtte ramle innom denne bloggen fra tid til annen.

Steika i dag var ei fersk stek fra Smedstuen gård, kjøpt på ICA. Jeg bruna den i Melange i en jerngryte, krydra den med salt, pepper og knuste einebær og satte i et steketermometer. Og så var det klart for dagens lille genistrek: langtidssteking. Det gjør at steika garantert blir saftig bare du passer på temperaturen.

Jeg varma opp ovnen til ca 80 grader, og satte steika inn. Og der måtte den stå lenge. Steika var ca ett kilo, og den trengte over fire timer. Det er mulig det egentlig tar lengre tid, jeg har en mistanke om at ovnen min var litt varmere enn de 80 gradene jeg satte den på. Det viktige er å følge med steketermometeret, når den passerer 65 grader, er den ferdig, og skal ut av ovnen. Sammen med steika, hadde jeg purreløk, kepaløk, sellerirot og gulerøtter. Og etter et par timer, hadde jeg en halvliter med vann i forma.

Ved langtidssteiking er det ikke så viktig at steika får hvile etter steking, men den tåler likevel godt å ligge en tid under et klede mens du gjør klar resten av tilbehøret til måltidet.

Kokte poteter er et selvfølgelig følge. I tillegg serverte jeg dampede grønnsaker. Jeg hadde ikke så stort utvalg denne gangen, men gulerøtter, rosenkål og blomkål er godt følge. Og så bakte jeg noen eple- og pærebåter i ovnen mens jeg lagde sausen. Tyttebær, ripsgele eller begge deler høres også til.

Sausen er enkel nok: Først bruna jeg fire spiseskjeer hvetemel i meierismør. Så tilsatte jeg kraften fra steikinga og vann og hønsebuljongterninger (hønsebuljong er langt å foretrekke fremfor andre typer «ferdigkraft», da slipper du «buljongsmaken»), til sammen ca en liter væske. Jeg lot sausen putre i ti minutter, og smakte til med einebær, timian, seterrømme og snøfrisk. Nydelig!

Det tilbehøret som jeg ikke fikk tak i denne gangen, er russiske erter. Denne merksnodige matvaren er fantastisk til vilt, og noe som absolutt anbefales på det aller varmeste. Det er veldig få butikker som fører det, så hvis du kommer over dem et sted, så kjøp!

Til dette åpna vi en flaske Chateau St. André 2007, en deilig Côtes du Rhone som kompletterer et hvert viltmåltid.

Ja til radio!

Jeg er glad i radio, og ønsker i utgangspunktet en digitalisering av radionettet velkommen. Jeg har et par DAB-radioer som jeg er veldig fornøyd med, og nyter det økte kanaltilbudet og den stabile lydkvaliteten.

Men det er en ting jeg har savnet i DAB-verdenen: Friheten til å lytte på radio der jeg vil. DAB-radioer er store, de jeg har sett har bare unntaksvis hatt batterimulighet, og de har vart kort tid på batterier. Men nå har jeg funnet en radio for meg: Sangean DPR-34 Plus.

Dette er en bitte liten (56×102 x 22mm) portabel DAB+/DAB/FM RDS mottaker med innebygget, oppladbart batteri. Med pianolakkfinish ser den delikat ut, den er lett nok til å ta med seg over alt (120g) og med et stort og tydelig display med bakgrunnsbelysning kan den brukes under alle forhold. En perfekt sak å putte i sekken, med andre ord, og med en egen låse-knapp slipper man at den slår seg på i sekken og er tom for batteri når du trenger den.

Den skal ha en batteritid på 12-15 timers bruk mellom lading, og ut i fra hva jeg har sett hittil, kan det se ut til å stemme bra. Den bruker naturlig nok mer batteri når jeg bruker høyttaleren enn hvis jeg kobler til et headsett, og uten at jeg har prøvd det, vil jeg anta at batteritiden vil bli mye bedre med FM-avspilling enn med DAB. Den lades på fire timer, eller mer dersom du bruker den samtidig som den lades. Strømforsyningen leverer 5V/500mA, og det er litt irriterende at de ikke har lagt med en USB-lader istedet for den laderen som er med. Her spørs det om det ikke blir litt lodding etter hvert.

Lyden i den Innebygde høyttaleren er naturligvis noe begrenset, men den er akseptabel for lytting til stemmer, nyheter og slikt. Skal du nyte musikk, er det nok lurt å koble til eksterne høyttalere eller et sett hodetelefoner. De medfølgende «øre-pluggene» var slettes ikke ille, men jeg foretrekker mine Koss Porta Pro hodetelefoner, som ga glitrende lyd sammen med denne lille karen. Jeg prøvde den også mot mine aktive d’feldt audioengine 5 høyttalere, og ble positivt overrasket.

Navigasjonen er grei nok og intuitiv, selv om de med fordel kunne ha kostet på seg en knapp til, det blir litt i overkant mye å holde orden på med den ene multifunksjonsknappen. Volumkontrollen er et sett med pluss- og minusknapper, med mange nok nivå til at det er mulig å finne akkurat det man trenger. Den virker til å være ganske følsom, og tar inn radio i stort sett hele huset mitt uten at jeg engang trenger å trekke ut den innebygde teleskopantennen.

Jeg er altså temmelig storfornøyd med miniradioen min. Synd, selvfølgelig, at den ikke har utbyttbart batteri, men moderne Lithium-Ion batterier pleier å ha en ok levetid, så jeg satser på at batteriet holder seg til jeg uansett får lyst til å bytte den ut!

Anbefales!

Nytt familiemedlem

Vi har fått ett nytt medlem i familien:

En spillerny Ford Focus Titanium 2.0 TDCI Powershift Automat med det meste av utstyr! Det er en flott og morsom bil, akkurat passe stor for oss, og et perfekt reisefølge for mange kortere og lengre helge- og ferieturer i tiden som kommer.

Første skoledag

Mandag begynte yngstemann i første klasse på nærskolen sin, så nå har jeg plutselig to skoleunger!

Han gledde seg selvfølgelig veldig, men var også veldig spent da vi sammen gikk til opprop og møte med lærerne og øvrig nøkkelpersonale. Men når han fant plassen sin i klasserommet, ble han plutselig litt mer hjemme. Han syntes det var litt mye tegning på første dagen, men nå har han hatt både synging og gym i tillegg, og gleder seg stort til tur og til synging senere i uka.

Dette blir nok bra!

HTC Desire og video

Å ta opp video er ganske så lettvint med alle mobiltelefoner, også HTC Desire — og med Android 2.2 på den, kan du til og med ta opp i HD —, men å se videoer eller filmer fra andre kilder har vist seg å være litt vanskeligere. Men nå har jeg funnet løsningen!

Det vil si, det er egentlig to løsninger jeg har funnet, så kan du velge selv:

Omkod videoene dine til å passe til Android

Noe av problemet er nemlig at Android er litt selektiv i forhold til hvilke videoformat som støttes. Dette kan du lese mer om hvis du Googler det. Men det er derfor mange videoerfiler som ikke kan vises på den. Jeg har provd med en rekke program som skal kunne omkode, men uten stort hell. Ikke før jeg fant programmet HandBrake. Dette finnes for det meste av plattformer, og Linuxutgaven finnes for nedlasting her: https://edge.launchpad.net/~stebbins/+archive/handbrake-snapshots/+packages.

Diet kommer riktignok ikke med «ferdig oppsett» for Andriodfilmer, men oppskriften på hvordan man koder filmer for Android finnes her.

Installer en tredjeparts mediespiller

jeg fant en som heter arcMedia. Den finnes for nedlasting i Marked, og spiller av en rekke formater, blant annet MKV, Xvid, WMV og DiVX. Jeg har prøvd den på en fem-seks filmer jeg ikke kunne spille av med den innebygde spilleren på telefonen min, og det gikk greit med alle.

arcMedia er veldig enkel, den har en filbrowser, en knapp for avspilling og pause, en knapp for å utvide en film til å fylle hele skjermen og en tidslinje hvor du kan hoppe i filmen. Svært enkelt, men alt jeg trenger. Programmet er, i alle fall inntil videre, gratis.

Så, nå er jeg fornøyd så langt. Det er befriende å slippe og bære med seg flere dingser når telefonen min tross alt har alt som trengs for å vise filmer og spille musikk når jeg er underveis, og med en bedre skjerm enn de fleste alternativene jeg kan tenke meg.

Hurtigruten 2010

Jeg har alltid ønsket å dra med Hurtigruten, men ikke funnet tid og/eller råd til det. Så da svigermor i forbindelse med et jubileum inviterte oss med på tur, var endelig anledningen der! Her er noen bilder fra turen, klikk på et lite et for å få se det store.

Hurtigruten har mange plasser å stikke seg bort på Ellen med foreldre Ellen koser seg på vei ut fra Bodø
Jeg er ironisk, tar bilde av en turist som tar bilde av naturen Lange, trange ganger – men helt greie kabiner Knotten ble litt sjøsyk over Vestfjorden, men det ga seg
Vakker Nord-norsk natur Knøttet hadde det aller best i boblebadet. Her er vi på vei over Vestfjorden, i strålende sol.
Trollfjorden, som har gitt skuta sitt navn. Trangt og litt skummelt Guttene var stort sett gode venner hele turen Tromsø. Trollfjords hjemmehavn
I Tromsø fikk vi besøk av gamle venner På vei mot Finnmark er det nytt boblebad. Ellen poserer på oppfordring, men det er temmelig mye kaldere her, enn på Vestfjorden.
Mens vi bader og nyter utsikten, møter vi hurtigruta «Nordlys» på sør. Skipene hilser hverandre med høye fløyt, og vi føler virkelig at vi er på tur.
Lenger nordover blir det kaldere, og naturen blir mer gold og fremmed for meg, som aldri har vært så langt nord før. Men det er så vakkert at vi kler på oss, og rusler rundt på «dekk 6», livbåtdekket hvor det er mulig å gå rundt hele båten på utsiden.
Honningsvåg Vi måtte naturligvis en tur til Nordkapp når vi først var i området. Der var det egentlig akkurat som jeg hadde trodd. Det var flott å endelig være der
«Barn av Jorden»-relieffene – et imponerende verk. 71° Nord var der og filma finalen da vi var der. Så jeg vet hvem som når finalen. Og nei, jeg sier det ikke. Globusen
Guiden vår var en skikkelig Finnmarks- og Honningsvågspatriot. Fra Ukraina eller noe sånt. Skikkelig Nord-norsk Ellen er litt sliten etter alle opplevelsene
Vi var en tur eller tre i den hyggelige baren. Der jobbet det jo gamle kjente fra Trondheim! Så landa vi til slutt i Kirkenes, en fantastisk interessant by, og en flott avslutning på en fin tur. Thon-hotellet der anbefales. Neste gang vi skal med Hurtigruten, tror jeg vi starter i Kirkenes.

Ellen har også postet bilder fra turen.

17 år i dag!

I dag har jeg vært gift med min nydelige kone Ellen i 17 år!

IMG_3840.JPG

Looks like we made it
Look how far we’ve come my baby
We mighta took the long way
We knew we’d get there someday

They said, «I bet they’ll never make it»
But just look at us holding on
We’re still together still going strong

You’re still the one I run to
The one that I belong to
You’re the one I want for life
You’re still the one that I love
The only one I dream of
You’re still the one I kiss good night

Ain’t nothin’ better
We beat the odds together
I’m glad we didn’t listen
Look at what we would be missin’ …

Tusen takk for de første 17 årene, Ellen. Jeg gleder meg til de 17 neste!

Gratulerer med dagen, Magne!

Fredag, 9. juli 2010, er det seks år siden verdens flotteste Magne ble født. Da blir det stor fest, med alt det som Magne liker aller best!

Magne er en god gutt, full av omtanke for alle — både fjern og nær. Han takket for eksempel helt uoppfordret mammaen fordi hun orker å lage bursdagskake til ham, og han får stjerner i øynene hver gang det er snakk om å ta i mot eller å dra på besøk. Storebror er nok helten i livet fremdeles, men han erobrer stadig flere områder og arenaer for seg selv.

Ben 10, Lynet Mc Queen, Star Wars the Clone Wars og så videre … det er unektelig kult med det meste som skjer på TV, og ikke minst i dataspill. Men likevel er ham en sprek, sterk og rask gutt som gjerne springer etter pasninger på fotballbanen eller hopper en hel lørdag på trampolinen.

Nå gleder han seg utrolig mye til å begynne på skolen, møte nye venner og lære alt om denne mystiske verden, og jeg er helt sikker på at han kommer til å gjøre det helt fantastisk i «storguttverdenen».

Gratulerer med dagen, Magne. Jeg vet du har enorme forventninger til denne dagen, og jeg håper du blir fornøyd!