Nå har jeg kjørt Windows Vista Home Professional i noen dager mens jeg venter på det nye nettverkskortet mitt, og selv om mine erfaringer kanskje ikke er like ille som Arves, må jeg tilstå at erfaringene mine i beste fall kan kalles blandede.
Akkurat som Martin, ble jeg også litt irritert over at jeg måtte bruke de første par timene på å avinstallere ubrukelig programvare som Microsoft Office 2007 prøveversjon, Symantecs anti-ditt og anti-datt-løsninger og en rekke greier som Acer mente at det var nyttig at jeg hadde. Og så måtte jeg installere OpenOffice.org og Mozilla Firefox, programmer som er frie og gratis, og derfor gjerne kunne ha ligget på maskinen i utgangspunktet. Men, men — med femten års Windows-erfaring, er jeg vant til litt dobbeltarbeid.
Arbeidet ble gjort, og maskinen tatt i bruk. Det er en Intel Pentium Dual T2310 som kjører på en og en halv gigahertz. Maskinen har omtrent to gigabyte med RAM, og får en «Windows opplevelsesindeks» på 3,5, noe som skyldes grafikkortet, nVIDIA GeForce 8400m GS med 256MB skjermminne. Dette er altså en rimelig oppegående maskin til slikt bruk, og skulle trives bra med moderne operativsystem.
Vista ser temmelig pent ut, det skal Microsoft få. Litt «over the top» bruk av glassaktighet, kanskje — men likevel den peneste Windowsen som er laget til nå. Teknikken med å gjøre bakgrunnen utydelig når noe er delvis gjennomsiktig fungerer veldig godt og widgets og ikoner er pent laget.
Men dette utseendet koster åpenbart mer enn det smaker, for dette er uten tvil den tregeste Windowsopplevelsen jeg har hatt til nå. Å åpne enkle programmer som kabal og notisblokk, tar faktisk merkbart med tid. Prosessorbruken skyter i været bare jeg skal flytte på et vindu. Musepekeren henger ofte hvis jeg har et par vinduer åpne, og når jeg skriver noe i en tekstbehandler eller et input-felt i en dialogboks, må jeg av og til vente til maskinen har fått vist meg alle de bokstavene jeg har skrevet.
Jeg regner med at det sikkert går an å få opp ytelsen ved å deaktivere deler av det pene grensesnittet, men jeg kan ikke skjønne hvorfor jeg skulle være nødt til det?
Videre er det jo Windows’ berømte økte sikkerhet, som stort sett går med på å kontinuerlig spørre deg om du vil gjøre det du forteller maskinen at du vil gjøre. For å installere et program, må du gjerne bekrefte fire ganger i forskjellige kontekster at du vil laste ned og installere et program — og dette er altså før du begynner på selve installasjonsrutinen. All denne sikkerheten hadde jo hatt et poeng hvis den hadde hatt noe for seg, men da jeg litt senere oppdaget at dersom jeg via FTP lastet ned en zip-fil med et program i til min hjemmekatalog, var det ikke noe problem å pakke ut programmet og kjøre det uten at maskinen spurte meg om noe som helst i løpet av hele denne prosessen.
Da er det sannsynligvis så enkelt å lure naive brukere rundt hele denne sikkerheten, at man må stille spørsmål om dens misjon. Kunne ikke like mye ha vært oppnådd med langt enklere midler?
Kompabilitet med eldre programmer virker temmelig greit hos meg, og Vista er helt grei å finne fram i. Problemet er egentlig bare at ting går så utrolig mye tregere enn før. Og når det er den største forskjellen fra forrige versjon, må en jo spørre seg om det er bryet verdt å oppgradere? Jeg tror svaret mitt foreløpig må være «nei» — men Vista blir sikkert langt bedre etter en servicepack eller to. Det skiller seg sikkert ikke fra tidligere Windowser på den måten, heller!
Dagens «u-overraskelse» kom da jeg skulle redde data fra en bærbar PC.
Dette er Elton Johns siste krav, og 
