Jommen fikk jeg ikke oppskrift, også

Eller en slags, da. Monica er visst også av dem som lager mat litt på lykke og fromme, men det er jo egentlig det som blir best.

Likevel fant jeg ut, etter litt arbeid med det som jeg pretensiøst nok omtaler som «matsiden min», at oppskrifter ikke bare er til hjelp når man skal lage mat som man egentlig ikke kan å lage, men også for å forbedre sine favoritter.

Hvis man skal lage en oppskrift, må man jo tenke over hva det er man puttet i gryta, hva det var som fikk det til å smake akkurat slik som det skulle. Eller hvis man ikke likte resultatet, kan man jo bruke denne gjennomgangen til å prøve å finne ut hva det var som gikk skeis, og endre dette til neste gang.

Joda, jeg vet at dette kalles «å lære av sine feil», og at det jo er fullstendig mulig å gjøre dette uten at man skal skrive opp alt til enhver tid, eller uten å aspirere til noen kokebokforfatter. Men hvis du ligner litt på meg, husker du knapt fra frokost til middag, og er derfor dømt til å gjøre de samme blunderne gang på gang dersom du ikke dokumenterer det du gjør.

Derfor: Skriv oppskrift. Kanskje ikke bare når vi lager mat, heller?

Bedre biffmiddag?

Monica har tydeligvis spist en bedre biffmiddag. Det unner jeg henne så absolutt, men det som savnes, er:

Oppskrift, da?!

Støtte

Jeg kom til å tenke på en ting. I følge media, er verftet på Fosen i problemer på grunn av at de under byggingen av skipet «The World» krevde verftsstøtte for deler av skipet som faktisk ble bygd i utlandet (Sverige, tror jeg), og derfor ikke var berettiget slik støtte.

Nuvel. Det meste av «The World» ble likevel bygget på Fosen. Betyr det at mine skattepenger er brukt til å bygge «The World»? I så fall bør noen miste jobben!

Turtleduer

Jeg leste Astrids blogg, om hennes to turtleduer, og ble sittende å lure litt: Var det turtleduer eller var det egentlig dvergpapegøyer? Og hva har forelskede duer med skilpadder å gjøre i det store og hele?

Men hvorfor jeg skrev om det? Jo, plutselig slo det meg at Skippy fikk sin Fia Mia på samme dato (om enn noen år senere) som jeg fikk min Ellen

Tøff utfordring!

illustrasjonFra Kyrre, that is. «Båtlivretter» uten koking og ferskvann. Hehe.

Vel, mat er så mangt. Jeg liker helst å ha ovnen min foran meg når jeg koker, så det mest nærliggende for meg, er å koke og ta med. Thermos er en god venn.

Pølsen i thermos er vel en klassiker? Kok opp vann, varm opp thermos, la pølsene trekke litt på platen, og når alt er varmt, stapper du pølsene i thermosen sammen med så mye vann som det er plass til. Det går an med flere thermoser, hvis man er veldig sulten eller mange.

Kjedelig? Joda – men bruk litt fantasi i tillegg: pølsene trenger ikke nødvendigvis å være «grillpølse» alle som en – flere pølsetyper egner seg godt, min favoritt er wienerpølsa. En blanding er spennende. Og sjefscluet: ta med tilbehør som ville fått hvilken som helst New York hotdogstand til å nikke gjenkjennende:

  • Finhakket løk, i en tupperwareboks
  • Sprøstekt løk (ferdigkjøpt i pose – ta med posen)
  • Purreløk i en (annen) tupperwareboks
  • Agurkmix/bostonagurk
  • Heinz Ketchup
  • Idun Pølsesennep
  • Chilisaus av «tacotypen» eller «salsa»
  • Potetsalat
  • Rekesalat, hvis du er en sånn en — selv fatter jeg ikke hvordan noen greier å putte slikt på pølse. Da er ren majones langt bedre. Eller mindre ille.
  • Pølsebrød og lomper — dobbelt så spennende, eller halvparten så kjedelig.
  • Og er du skikkelig avansert: Oppvarmet surkål, i en egen thermos. Les på pakken hvordan du varmer den opp.

… så snakker vi plutselig om litt mer enn en smakløs pølse i et kjedelig brød. Videre er det viktig at brødene er myke og ferske, og at man har med teskjeer til å forsyne seg med, og (papp)tallerkner til å spise av. . Det er ikke morsomt med «båtskitne» fingre i bostonagurken eller pølse på dekket.

Og så er pølsekvaliteten viktig. Jeg har spist dårlige grillpølser. Det unner jeg ikke noen. Etter min erfaring, er Goman og Gilde gode pølsemakere, selv om det helt sikkert finnes mange andre. Men bruk et merke du liker, det er temmelig kjedelig å reise i flere timer for å spise smakløse pølser.

Og har du en engangsgrill og bestemmer deg for å gå i land, kan pølsene like gjerne grilles litt om de er «kokt» først.

Og drikke er selvfølgelig øl. Hvilket som helst, egentlig — pølsene er snille. Men har man en slik båt som Kyrre har, kan båtføreren godt holde seg til lightutgaven. Hansa lettøl er faktisk godt!

Spaghetti Carbonara

Joda, dette er en god, gammel rett med alt for mye historie til å lefles med av meg, men det har seg nemlig slik at jeg spiste denne på en liten pastarestaurant like ved Cyberia Internettkafé i Withfield Street i London. Her var den så enkel og så god, at jeg måtte spise den flere ganger. Og siden det er så langt til London, måtte jeg prøve selv.

Den versjonen her er ikke akkurat den samme, men den er så nær at jeg får «hjemlengsel» hver gang jeg lager den.

Ingredienser til to:

  • 5 skiver bacon
  • 3 eggeplommer
  • 1 dl revet parmesan
  • 0,5 dl fløte
  • En drøy halv pakke spaghetti (300g tørr)
  • Pepper

Kutt bacon i små biter og brun det litt. Ikke sprøstek det. Riv parmesan. Hvis du ikke får tak i hel parmesanost (spør på butikken – Mega fikser det utroligste), så kan du lage noe annet – parmesanost er en nødvendighet i denne retten, og det man kjøper i boks har ingen ting med parmesanost å gjøre. Pisk deretter eggeplommene lett.

Kok pasta. Når den er ferdig, tømmer du av vannet, og tilsetter bacon, revet parmesan, fløte og eggeplommer. Og så begynner arbeidet.

Det er ikke mye som skal gjøres, men man må røre i dette til eggeplommene gjør sausen tykk, men ikke så lenge at de blir hardkokte! Det er snakk om et minutt eller noe sånt, og det er ofte at varmen som er igjen i kasserollen er tilstrekkelig.

Når det ser ferdig ut, altså at sausen er gul og litt tykk, har du det over på tallerkener, drysser over masse nykvernet pepper og gjerne litt ekstra parmesanost, og serverer.

Brød er godt følge til. Salat også. Og en lett rødvin eller en pils.

Hihi!

Jeg er romantisk.

Varmt …

I dag ble vi helt slått ut! Temperaturen har ligget like under 30°C, og det er nesten for mye av det gode – spesiellt så langt nord som vi er. Stian er enda lengre nord, og har det nesten like varmt.

Det virker av og til litt uvirkelig. Jeg mener, se på kartet – det er ikke mange mil igjen til toppen av jorda, polarsirkelen er passert med god margin, og her sliter vi med sydentemperaturer. Saltdal et steinkast herfra har stadig vekk europarekord i varmegrader!

Men det er litt godt.

Og i morgen får visst vi været som herja østlandet i går, og da spørs det om sommeren er over for denne gangen. Det vet vel bare Siri. Men det har vært en fin sommer.

Hipp hurra!

illustrasjonEllen har bryllupsdag i dag. Det har forøvrig også Gøran Søloth, tidligere RBKer og sportskommentator.

Om Søloth fremdeles er gift vites ikke, men Ellen er i alle fall det, og forfatteren av denne siden vil gratulere så hjerteligst. At du holder ut!

Agurknytt III: Britneys hevn

Dagens VG-nyhet er at Britney Spears skal ta hevn over Justin Timberlake, som vissnok var utro, ved å synge en duett med Nick Carter fra Backstreet Boys.

I og for seg har jeg full forståelse for at hun vil hevne seg etter en slik hendelse — men hvorfor skal det gå ut over alle oss andre?