Usenetabstinenser

… finnes vel? Kyrre lurer nemlig på dette.

Usenet har et miljø som har mange trekk med et hvilket som helst annet lite samfunn. Viktigst av disse, er kanskje følelsen av tilhørlighet, som et hvert samfunn gir. Så lenge man «newser», er man «en newser». Det er kanskje ikke noe å være stolt av, eller å prøve å sjekke damer på, men det er en del av identiteten, alle de små bitene som utgjør en selv.

Så, når man kutter brått av, er man ikke lenger en newser. En liten bit av identiteten forsvinner. Og ja, det kan føles temmelig tomt. Abstinens tror jeg kanskje blir et litt sterkt ord, men i mangel på noe bedre …

Lørdagspizza

For oss som vokste opp på 70- og 80-tallet uten spesiellt urbane foreldre, var mat stort sett fiskepudding, frikassé, kjøttpudding, fiskekaker, kålruletter og slike helt greie, men ikke spesiellt spennende ting. Men det var et unntak, et eksotisk innslag i en ellers så rotnorsk mathverdag, og det var lørdagspizzaen.

illustrasjon Lørdag var det nemlig grøt tidlig på dagen, men vi holdt ut, selv om den av og til var av havregryn, med vissheten om at et sted der bak, rundt halvsju og dagsrevyen, vanket det en enorm lørdagspizza. Med Coca-Cola til! Smaken av noe nytt, kanskje til og med en duft av oregano i huset … Og ingen poteter vi måtte spise opp! Himmelrik.

Nå i ettertid kan man jo spørre om denne pizzaen var så veldig kontinental, og svaret der er nok nei. Tjukk bunn, masse kjøttsaus og mengder med ost distanserer seg ganske så bra fra en slank og spartansk italiensk Margarita. Men det visste ikke vi. Lørdagspizzaen var det beste vi visste.

Og mens jeg skrev dette, slo det meg; har vi kommet så mye lenger? Jeg får inntrykk av at ungene nå blir fyllt opp med en lunken grandiosa et sted mellom hytta og levering fra den ene forelderen til den andre, og drikker Cola til skolematen daglig …

Lørdagspizzaen var en fin ting, den.

Men, men, egentlig skulle dette handle om en oppskrift på en slik lørdagspizza. Jeg lager den nemlig selv av og til, og den har blitt litt modernisert etter hvert – men ikke mye:

Pizzadeig:

  • 6 dl hvetemel
  • ca 2,5 dl vann (37°C)
  • 3 ss olivenolje extra virgin
  • 1/4 ss salt
  • 1 pk tørrgjær

Her har jeg alt unntatt vannet i kjøkkenmaskina, og kjører maskin mens jeg tilsetter vann litt etter litt, til jeg får en passe deig – den må ikke bli alt for blaut. La deigen heve seg under plast mens vi gjør resten.

Saus:

Her er vi litt tilbake til 70-tallet: Posesaus. Alle variantene som kom av denne, var nytt og spennende den gangen, og ikke et skjellsord, som nå. Men uansett hvor utskjelt den er, her bruker vi Toros Spaghettisaus. Tilberedes som pakken befaler. Posen gir 4 dl saus, vi trenger bare halvparten, spar resten til neste lørdag.

Garnityr:

  • 3-400 gram kjøttdeig
  • 4 skiver bacon
  • 6-10 ferske champignoner i skiver
  • 1 liten boks maiskorn
  • 4 ringer ananas i biter
  • 1/4 purreløk i tynne ringer
  • Mozzarellaost. Ja, ikke ordentlig da, selvfølgelig — det blir for voldsomt. Men «dansk mozarella» som Rimi og Coop fører noen steder, eller Tine mozzarella. Flotte pizzaoster, som gir det ekstra «piffet».

Sett stekeovnen på 225°C. Brun kjøttdeig og sopp, og ha gjerne baconet i panna i et minutt også — men ikke noe sprøsteking, det skal jo stekes i ovnen, også. La ananas og mais «renne av seg» i et dørslag.

Så kjevler vi ut bunnen, lag gjerne en kant ytterst som holder fyllet på plass. Rund eller firkantet, valget er ditt. Pass bare på at den passer til platen i stekeovnen.

Smør sausen utover, bre kjøttdeig, mais, purre og ananas utover i vill uorden. Legg baconet på toppen, før du krydrer med litt salt og pepper, og brer den revne mozarellaosten utover. Dryss litt oregano over, før du steker pizzaen på 225°C i 15-20 minutter, midt i ovnen.

Og til dette drikker vi … Joda, egentlig Coca Cola. Men jeg er ikke så glad i det lenger, så det hender jeg lurer i meg noe annet. Men uansett, det meste går. Dette er lørdagspizza!

Men macen min får du aldri?

illustrasjon Jeg lurer på, jeg — om jeg er misunnelig på Macerne fordi de så åpenlyst elsker arbeidsverktøyet sitt, eller om jeg er litt glad fordi jeg bruker en god del Windows, og har lov til å hate PC’en så mye som jeg føler er nødvendig.

Joda, jeg kjenner argumentet, «kjøp Mac, så får du ingen grunn til å hate, bla bla bla…», men stopp litt opp … Har du sett en snekker eller -kyndig person som slår fingeren? Kanskje du til og med har deiset til din egen tommel? Hva skylder man på da?

Den siste pilsen i går, eller all kaffen i dag, som gjør at du skjelver litt for mye akkurat nå? Det at du hadde det så travelt at du ikke siktet skikkelig? At du absolutt skulle balansere på svingstolen mans du hang opp lampa? Neida.

Det er den ford … hammeren sin feil, som våget å treffe fingeren din. Kanskje du ikke sier det høyt, men du tenker det i alle falli et lite sekund, mens du gir den et olmt blikk. Og av og til føles det litt godt å kunne distribuere skyld. I alle fall når ingen tar skade av det.

Derfor er det av og til greit med en PC som det er lov til å hate litt.

Men nå skal straks FreeBSD 4.6 inn på denne, det er lenge siden jeg har hatt FreeBSD som desktop-os, det har stort sett gått på Mandrake Linux og Windows 98 i det siste. Gleder meg til å se hva de har gjort siden 4.2, det er visst et par synlige forskjeller denne gangen, faktisk.

Stian

… blir heller ikke smittet av virus. Men han har en litt mer fancy grunn til det han, da; han bruker nemlig Mac. Så jeg unngår virus fordi jeg bruker huet, mens Stian ikke trenger å bruke huet — han bruker Mac isteden. 😉

Mer seriøst sagt, jo, Microsofts operativsystemer og programvare er de som er mest utsatt for virus av ymse slag, og det er ikke bare fordi de er så utbredte, men også fordi operativsystemet Windows i mange versjoner har en litt for dårlig sikkerhetsmodell og fordi forsøkene på å gjøre alt så «brukervennlig» som mulig går på bekostning av sikkerheten.

Mac er en plattform som har en langt bedre både sikkerhetsmodell og historie når det gjelder virus og andre problemer, mens Linux og andre «gratisnixer» er et glimrende alternativ for den med litt forskertrang — og smalt budsjett …

Infeksjonsstorm

I dag var virusene hissige, du! Klezviruset, eller noe som ligner svært, har dukket opp i innboksen min tre-fire ganger før lunsj i dag. Og nei, jeg blir ikke smittet av det.

Hvorfor ikke? Jo, fordi:

  • Jeg oppdaterer Windowsen min på Windowsupdate et par ganger i uken
  • Jeg kjører aldri vedlegg med mindre jeg er 100% sikker på hva det er for noe. Og da mener jeg 100%.
  • Jeg sletter mail jeg ikke skjønner noe av. Hvis det er fra noen jeg kjenner, så sender jeg en melding tilbake og spør hva de sendte meg for noe, i motsatt fall glemmer jeg hele mailen. Tviler på at jeg går glipp av mye annet enn virus på den måten.
  • Hvis du ikke vet nøyaktig hva det du får i innboksen din er for noe eller hva maskinen din gjør med det, bør du i tillegg kjøre et antivirusprogram. Selv synes jeg Norman ser grei ut, men de fleste antivirusprogram er greie nok.

Datavirus er som andre virus — beskytt deg, og du unngår å bli smittet!

Verdens beste TV-serie?

… spør Dagbladet, og med listen de har nominert, fikk jeg faktisk litt problemer. For det var jo mye bra der, jo. Men det er også mye vi kan forbigå i stillhet.

Simpsons er en så soleklar favoritt at jeg mistenker noen for å ha klusset med noe, men, men — det er en god serie, og ville nok vært blant mine 5 på topp. Og ikke minst har den en rekke gode sitater! «Oppfølgeren» Futurama fenget meg ikke helt på samme måten. Litt for store forventninger, kanskje.

M.A.S.H er en annen som nok ville vært på min topp 5-liste. Humoren er bra, den politiske ukorrektheten er akkurat passe, og Hawkeye er konge. Tidvis stor skuespillerkunst, særlig de siste episodene.

illustrasjon Twin Peaks er en mulig vinner hos meg. I alle fall en av de beste TV-seriene jeg har sett. Jeg synes ikke den passer helt inn i denne sit-com-rekka da, men. Og for den som opplevde Twin Peaks da den gikk første gang, med all hypen, «Laura Palmers hemmelige dagbok» på Narvesen og hele greia. Sukk. Og så Audrey Horne, da … *sukk*.

South Park. Joda. Den fortjener også en plass. Syk, syk humor, men med en rekke mer eller mindre klare poenger.

Og i og med at drama og sit-coms er blandet i skjønn forening her, må jo Kalde Føtter være med. på lista mi. Joda, jeg vet det er en «dameserie», men jeg liker den godt likevel, jeg. Svært godt. Gleder meg til NRK finner det for godt å sende neste sesong!

Jøss – det ble jo en topp-5-liste, det. Og kanskje en påminnelse til meg selv om at jeg ser litt for mye TV …

Så fikk dere betale

… for skattelette, lønnsøkning, billigere mat, billigere det aller meste. Renteøkning på 0,5%, med forventning om en ny renteøkning utpå høsten.

Kjempegreit for oss som ikke har mulighet til å syte og streike opp lønna vår, men som egentlig var ganske fornøyd med det meste som det var — og som kjøpte hus med full finansiering i vinter.

Takk skal dere fa*nmeg ha!

RIP?

Den gode, gamle arbeidshesten begynner å dra på årene. Min kjære Best 1100 (fra forrige århundre engang) har vist symptomer lenge.

Best 1100Det begynte med at batteriet skrantet. Prøvde å skaffe nytt, men det var ikke så lett, da Best Norge gikk konkurs. Så den var lenge en stasjonær PC, men så liten at den var grei å plassere hvor som helst.

Men så ble den værre — en hvit stripe dukket opp med ujamne mellomrom. Den tok 1/3 av skjermen, og gjorde maskinen ubrukelig. Litt lirking og klemming fikk den til å forsvinne, så sånn dreiv jeg på et par måneders tid, men så ble stripa permanent. Så nå er Best for tiden uten arbeid. Stakkars maskin.

Savnet er stort. Det ville vært veldig greit å få den reparert. Jeg sendte en mail til Besttech Sverige, de var villige til å se på den, men jeg fikk inntrykk av at det kostet. Mye.

Så der står vi. Uten bærbar. Men det ville vært kjekt å få den fikset. Så, hvis du har en Best 1100 — den kan gjerne være delvis defekt, så lenge skjermen virker — er jeg interessert i å kjøpe den. Annen eldre bærbar PC til lav pris er også interessant.

Mail meg — adressen står i footeren.

Hva Knøtskalle betyr, vet jeg ikke …

… men jeg lurer veldig på hva «situasjonen» var …

Mere matblogging

Det jeg tror fascinerer meg mest med bloggingen, er ringer-i-vann-prinsippet. Hvis en skriver noe, er det sikkert noen som kommenterer det et sted. Det gir en morsom følelse av deltakelse som ingen andre kommunikasjonsmetoder gir.

Derfor var det veldig morsom at Stian også fikk inspirasjon til å dele middagen sin med andre. Og dette inspirerte meg, igjen.

Derfor lagde jeg overskriften «Andres oppskrifter» på matsiden, og der vil jeg putte andres oppskrifter — gjerne bloggede sådanne, men anything goes. Ok – jeg gidder ikke å linke til «matprat.net» og slike ting, da — det må være oppskrifter fra oss menige hobbykokker. Hvis du finner en blogget oppskrift du har mistanke om at jeg går glipp av, så tips meg gjerne. Mailadressen finnes i footeren!