Jeg var i forsvaret for lenge siden. Det føles i alle fall som lenge siden. Veldig lenge siden.

Selv om jeg heller ikke den gangen var noe særlig bak rattet, hadde jeg veldig sansen for alle de morsomme kjøretøyene forsvaret hadde – og forsåvidt fremdeles har.

Jeg var lagfører for et lag med en beltevogn, en BV202, de som ble berømt tidligere i år da forsvaret ville kassere masser av dem. «Dette går ikke an», skrek kritikerne, «Noen må få nyttiggjøre seg dem». Jeg er glad for at de blir tatt vare på, men jeg lurer på hva mottagerne vil si når de finner ut hvor mye bensin de bruker. Rekorden vår var 40 liter på en time. Men ok, det var opp en fjellside …

Likevel var «sjefskjøretøyet» uten tvil M6. Denne amerikanske lastebilen, med fremkommelighet bedre enn en Volvo Felt, med sekshjulsdrift og fem tonns lastekapasitet, en bil som kjører på alt som kan tenkes å ta fyr under de rette forutsetningene – den er bare tøff!

Jeg var faktisk med som «annensjåfør» på en firetimerstur med en M6. Jeg ble valgt av sjåføren fordi jeg ikke hadde førerkort – slik at han fikk kjøre hele turen selv. Og jeg ble med for å kunne nyte motorlyden av kremmaskinen i fire hele timer …

Nå er 200 av disse bilene malt hvite og fraktet til det sørlige Afrika, for å frakte mat og nødhjelp til områder hvor moderne lastebiler må gi tapt. When the going gets though …

Samtidig har norske F16-fly drevet lavtflyvning over hodene våre de siste dagene. De har trent på å bombe bakkemål, noe de skal nedover til Afganistan for å praktisere nå.

Jeg håper ved alt som er hellig, at M6-ene våre redder flere uskyldige liv enn F16-flyene våre rekker å ta.