One medium harddrive to go, please

illustrasjonDe av dere som leser Stians blogg, har kanskje fått med dere at ham og jeg har kjøpt oss nesten identiske frittstående disker. Helt tilfeldig, faktisk.

Nå i uka som gikk kom min pakke, bestående av:

Kabinettet valgte jeg fordi det var billig, og så litt tøft ut, mens harddiskene fra Seagate er personlige favoritter – de er stillegående, og jeg har aldri hatt noe problem med dem. Det er visst ikke verdens raskeste disker, men de holder for meg, og som USB-disk er nok hastigheten mer enn tilstrekkelig.

Pakken kom frem, godt pakket som alltid fra Komplett, og i den lå varene som bestillt. Komplett er stort sett stabile sånn.

Det var ikke noe særlig til monteringsanvisning med, et A4-ark med overveiende taiwansk tekst, men det var heller ikke så mange måter å montere dette på. Kablene var akkurat lange nok – harddiskutformingen har visst blitt temmelig standardisert etter hvert. Jeg fikk satt den sammen, og koblet til det som trengtes. Jeg ble litt skuffet over at den måtte ha strømforsyning, og at denne var ekstern. Jeg hadde håpet på at USB-porten leverte nok strøm til å trekke harddisken rundt, og når den åpenbart ikke gjorde det, ville det i alle fall vært kjekt med en intern strømforsyning inne i boksen – det hadde ikke gjort den mye større. Men, men – man har sikkert sine grunner.

Så var det første oppkoblingsforsøk – mot Windows 2000. Jeg plugga i USB’en, slo på disken og vips – der ble enheten gjenkjent. Men ingen disk var å se. Jeg trodde først det kunne være fordi den ikke var formatert – men så kom jeg på at det ville bli vanskelig å formatere den, dersom jeg ikke fant den. Så jeg startet «Datamaskinbehandling» fra kontrollpanel, og der dukket den opp, men med et varsel om at den ikke var signert! Jeg gjorde derfor slik jeg ble bedt om, disken ble signert, og det var bare å partisjonere og formatere.

Men dette betyr sikkert at man må ha noen små rettigheter i Windows 2000 for å aktivere en slik disk, så den som er på en arbeidsplass hvor en BOFH sitter på «nøkkelen» til maskinen, bør kanskje spørre først. Og jeg vet ikke om det er kun første gang disken kobles til en maskin, eller om det er for hver nye Windows 2000-maskin. Men det finner jeg kanskje ut på mandag.

Neste maskin jeg prøvde disken på, kjørte Windows 98. Lang historie kort: Det gikk ikke. Det fulgte med noen Windows 9X-drivere på en CD, men de fungerte ikke. Og jeg fikk ikke noen fornuftige feilmeldinger, bare beskjed om at disken ikke inneholdt noen driver for enheten. Vel, vel. Hvis noen har noen tips om noen generiske drivere som kan virke i Windows 98, så bare legg igjen en kommentar.

Over på min bærbare med XP Home – og der gikk det fullstendig problemfritt. Jeg ble ikke spurt om noe som helst, disken ble bare koblet i, og den dukket opp. Akkurat hardwarestøtten er ikke ille i XP.

Selve enheten virker ellers helt greit. Den har en vifte som bråker litt når den går – men ikke så ille at det ikke er til å leve med, med mindre du skal bruke denne disken 24/7. Hastigheten er grei selv på USB 1.1: Jeg kopierte over 82944974 byte (ca 80MB) i 227 filer, og det brukte jeg 85 sekunder på. Dette er en hastighet som er mer enn tilstrekkelig for mine behov. Har man behov for noe raskere, bør man ha USB2.0.

Så, jeg er stort sett fornøyd med boksen, jeg. Men hvis du vurderer en slik, må du altså være klar over to ting: Den fungerer dårlig i Windows 9x, og den bråker litt (men ikke så mye som en gjennomsnittlig PC). Er ikke dette noe hinder for deg, er dette en grei løsning, prisen tatt i betraktning.

Lommer

Annetten lurer på hva folk har i vesker/lommer, og etter at jeg har lest hva alle andre drasser på, slår det meg hvor kjedelig jeg er selv.

Jeg har forøvrig heller ikke veske – med mindre man da regner med PC-veska som ofte er med meg, hvor min bærbare og et uttall ledninger og adaptere bor. Men ellers så er det lommer. Og der er det som regel:

  • Mobil som piper litt for mye
  • Et nøkkelknippe til jobben, og et til meg og mitt kontor.
  • Av og til nøkler til konas bil
  • CD’er med oppdateringer til en eller annen datamaskin
  • Sammenbrettede A4-ark, med et eller annet viktig på. Venligvis minst tre.
  • Pengebok – med mange kvitteringer, og lite penger.

Vel – det er det. egentlig ganske uspennende.

Jeg fant denne «testen» hos Arve.

Gratulerer

Ny bursdag i bloggeland!

Denne gangen er det Øyvind Greve som har fått beskjed om at han har bursdag. Og denne medbloggeren gratulerer hjerteligst.

Dagens Britney-nytt

illustrasjonBritney-magasinet har i det siste ligget i dvale på grunn av en skremmende mangel på Britney-stoff. Det meste har dreid seg om bruddet med Justin Timberlake, og det er ikke helt det vi er ute etter. Men endelig, på MTV Video Music Awards, alle pop-skandalers arnested, slår hun til igjen.

Britta viste tydelig at hun har kommet over Justin, og har heller fått øynene opp for Madonna. Som igjen så ut til å ha sansen for både Britney og Christina Aguilera. Som forøvrig hadde kjøpt seg ny kjole for anledningen.

Noen vil sikkert hevde at trioen gjør dette kun for å tiltrekke seg oppmerksomhet, men det ser jeg på som like usannsynlig som at jeg skulle ha skrevet dette for å vise og linke til masse bilder av temmelig søte og veldig lettkledde popstjerner i utfordrende situasjoner. Helt utenkelig, altså.

Bilder og stoff er hentet fra VG-nett (http://www.vg.no/).

IDIOT!

Neida – det er ikke mine ord, men Sverre H. Husebys. Og jeg er fullstendig enig:

«Er det ikke snart på tide at tabloidpressen tar fram krigstypene og skriver

IDIOT

på forsida? Jeg mener: Her finnes norske hjemmebrukere, norske firmabrukere og norske statsadministrasjonsansatte som mottar mail med engelskspråklig tittel og innhold. Innholdet og innhold, forresten, kun en kort oppfordring om å klikke på et vedlegg. Og folk gjør det? Hallo? Har de sovet de siste fire åra?

Helt siden Melissa herjet i 1999 har mediene (minst) årlig hatt store oppslag om hurtigspredende ormer. Alle rundene ledsages av råd om hvordan man unngår faenskapen: Oppdater antivirus, oppdater operativsystemet, bruk brannmur, og SE TIL HELVETE Å LA VÆRE Å KLIKKE PÅ DISSE VEDLEGGENE.

Greit nok at noen er data-analfabeter. Installasjon og oppdatering av antivirus kan være vanskelig. For ikke å snakke om vedlikehold av brannmur. Men å klare å identifisere et mistenkelig vedlegg, og så la være å klikke på det, er det vanskelig? Sobig.F utnytter ikke feil i operativsystemet. Det eneste denne ormen utnytter er folk som er mer godtroende enn hva sunt er. Folk som trolig putter lommebøkene sine i Postens røde kasser hvis noen henger opp skilt med «putt lommeboka i sprekken». Folk som helt uventet får mail med tittel «Re: Details» og innhold «See the attached file for details», og som trykker. Trykker, trykker og trykker. Herregud.

Hallo? Media? Hører dere? Fortell folk hvilke idioter de er. La dem forstå at de er medskyldige i at servere går ned. At folk må jobbe om natta for å rydde opp. At nettet oversvømmes med unødvendig trafikk. At firma går konkurs. At folk dør (nuvel). Og hva det nå måtte være av ubehageligheter som kan følge i kjølvannet.

Man kan skylde på Microsoft, og man kan skylde på de jævla programmererne som lager ormene. Men når alt som trengs for å unngå spredning er at folk lar være å klikke, som i tilfellet med Sobig.F, synes jeg det er på sin plass å påskrive noen pass.

Sverre – en smule mer irritert enn vanlig.»

Se originalinnlegget her: http://groups.google.com/groups?selm=w9hbruhr34c.fsf%40bilbo.shhsoft.no

I dag er dagen II

Min kjære bror Ketil feirer også dag i dag. Det ble ikke så mange pakker sendt nedover dit, heller. Han hadde jo ikke ønskeliste, engang.

Men jeg håper dagen blir glimrende likevel – så får vi heller se om vi finner noe som egner seg til å sende med noen barneklær- eller barnevognpakker etterhvert.

I dag er dagen I

Vår kjære bloggeprinsesse Ine feirer opptil mange år i dag, 20. august, og vi gratulerer på det mest innstendigste.

Dette naturligvisi håp om å dekke over at ikke noe fra ønskelisten var å finne på Rema i dag tidlig. Men det har sikkert noen andre kommet opp med – så jeg håper dagen blir som den skal være likevel.

Sliten i dag

I går var det nemlig lørdag, men øl og utetur og alt som hører med. Ikke nok med det, jeg hadde til og med selskap av en medblogger, Elf – eller Hogne, som han egentlig heter.

Litt morsomt – jeg har jo flyttet til det stedet som han flyttet fra for en del år siden, og vi har vel ikke møttes i «levende live» før, men til gjengjeld har våre veier krysset hverandre i en rekke sammenhenger på nettet og via felles kjente. Så jeg kjente faktisk Hogne før jeg hadde møtt ham.

Og i går falt det seg slik at vi kunne ta et glass eller fem sammen, diskutere musikk, tegneserier og andre mer eller mindre viktige ting, og det ble kjempehyggelig. Hogne var like trivelig «in the flesh» som han er på nett.

Men så ble jeg altså litt vel sliten i dag. Ja, ja. Det var verdt det!

Google kan brukes til mye rart

At det er en søkemotor, begynner vel å bli kjent for de fleste. At den også er glimrende på bildesøk, og inneholder et flott arkiv over Usenet er vel heller ingen nyhet. Men at den også er en kalkulator, var i alle fall nytt for meg.

Men dette forteller altså Huftis om i dag. Kalkulatoren kan brukes til en lang rekke regneoperasjoner, samt konvertering fra en enhet til en annen. Huftis nevner det ikke, men jeg fan ut at den også kan brukes for å konvertere celsius til farenheit og omvendt – noe som er veldig nyttig når man skal fortelle amerikanere om været her i norge …

Men hvis du vil vite mer om Googlekalulatoren så les heller hva Karl Ove Hufthammer skriver om den

Blind høne …

… kan også verpe et gullegg. Denne gangen er det riks-spøken Lars Sponheim som debatterte brunosten på «Her og Nå» i dag.

Kostholdsekperten og landbruksministeren ble enige om det meste til slutt – også at brunost ikke nødvendigvis er det sunneste vi har i oss – og fant hverandre i samstemmig frustrasjon over det alt for høye sukkerinntaket og den utbredte mangelen på fysisk aktivitet blant norske barn, hvorpå følgende hjertesukk unnslapp Venstrelederen:

«Tenk det; vi kaster Honnikorn i ungene våre og busser dem til skolen hvor de sitter stille i første time!»

Jo, han hadde et poeng. Huff. 😉