Damekjørt Ford

Naboen har kjøpt seg ny bil. En Ford. De to siste eierne har vært damer, så jeg lurte på om den var dødkjørt. Men det skal visst godt gjøres å dødkjøre 6-700 hestekrefter …

Bilen er en 1967 Ford Mustang Fastback som tidligere har tilhørt Elisabeth B. Bredal, «bestemora» i norsk dragrace. Bilen, som hittil har vært kalt «Grandma’s toy», er i «Super street»-klassen, som altså har en effekt som får våre vanlige biler til å minne litt om mopeder med fire hjul.

Den er litt fin …

Klikk på bildene for større versjon.

Dreamhost er morsomme. Noen ganger.

Min Veldig Vennlige Webhost Dreamhost har slitt litt på seinsommeren, noe jeg skrev litt om her. Etter dette, har ting gått litt opp og ned, men i posten Anatomy of a disaster part 2 ser det ut som om alle nødvendige skritt er tatt, og jeg ser optimistisk på høsten.

Når slike ting som beskrives i blogpostingene fra Dreamhost skjer, er det klart at mange kunder flytter på seg, og en må regne med at slike episoder skremmer en del potensielle kunder. Da er det tid for reparasjon av kundeforhold, og slikt gjør Dreamhost skikkelig.

Så nå har diskplassen min økt til over 200GB. Med 2TB månedlig båndbredde.

I tillegg øker diskplassen med 1GB i måneden, mens månedlig båndbredde øker med 16GB. Så når Dreamhost reparerer, gjør de det altså skikkelig. Dette betaler jeg da US$ 7.95 i måneden for – men hittil har jeg fått så mye «rewards» at jeg faktisk har penger stående inne på kontoen. Nye kunder får også dette tilbudet.

Hva jeg skal med 200GB plass på et webhotell? Ikke godt å si. Men det er greit å slippe å tenke på om jeg har nok plass eller ikke – og med større plass på webhotellet enn på hjemme-PC’en skulle det gå bra. Og så er det jo greit å kunne reservere et hundretalls gigabyte til backup og slikt, da.

Men mest av alt, synes jeg at det var en morsom gimmick. Og er altså fremdeles Fornøyd med Dreamhost!

(Hvis du klikker på noen av Dreamhost-linkene over tjener jeg penger dersom du registrerer deg. Det koster ikke deg noe ekstra, men hvis du ikke vil at jeg skal tjene penger på din registrering, klikker du her).

PDF som presentasjonsverktøy

Jeg har tidligere skrevet om OpenOffice.orgs forbedrede PDF-eksport. Litt eksperimentering med denne, samt en liten happening i dag, gjorde at jeg også fant noe fornuftig å bruke fullskjermmodus til.

«Happeningen» var den før nevnte presentasjonen av Vista. Der var det jo de sedvanlige powerpoint-lysbildene (jeg regner i alle fall med at det var Powerpoint, etter som det var en Vista- og Office2007-presentasjon). Etter hvert har folk gått lei av alle animasjonseffektene man kan lage med slike program, og lysbildene er omtrent like bevegelige som lysarkene vi brukte i analoge tider. Uten at det nødvendigvis er så dumt.

Men tanken som slo meg var omtrent som følger: «Hvorfor i alle dager trenger vi Powerpoint- eller Impress-filer med egne visningsprogrammer for å gjøre noe så enkelt som å vise lysbilder i fullskjerm?», og svaret på mitt retoriske tankespinn er naturligvis at «Det trenger vi ikke!». Lag en presentasjon i OpenOffice.orgs Impress, velg «Lagre som PDF» og i dialogboksen for PDF-alternativ velger du «Bruk overgangseffekter» i «General» og «Open in full screen mode» under «User Interface».

Hvis du vil se et eksempel, så last ned min presentasjonstest.pdf på fire slides herfra (270kB). Den vil gjerne åpnes i nettleservinduet hvis du bare klikker på den, mens du kan lagre den på disk og åpne presentasjonen for å se om det fungerer i fullskjerm. Hvis du tester den og opplever noen problemer på ditt system, så legg gjerne igjen en kommentar med hva det var som ikke fungerte.

Windows Vista: Fremtiden kommer bakfra

Av alle ting i verden har jeg nå faktisk vært på Windows Vista- og Office 2007-presentasjon. Det var en selsom opplevelse.

Først var det en Powerpointpresentasjon av Windows og Office. Salgsargumentene for Windows Vista var til forveksling lik de til Windows XP – og for den saks skyld Windows 98: Det blir lettere å finne filene dine, det blir kjempesikkert, multimedia blir multimediaere og programmene starter raskere. Bare du kjøper en maskin som er kraftig nok til å behandle alle værdata på den vestlige halvkule mens du spiller kabal, da.

Så kom presentasjonen av Microsoft Office 2007. Den var litt morsom: Her er salgsargumentet omtrent slik: «Vi har gjort programpakken vår stadig mer innvilket og vanskelig å bruke, at vi fant ut at vi måtte snu». Ikke akkurat det mest tillitsvekkende salgsargumentet jeg noen gang har hørt. Vel, over på demonstrasjonen.

Selvfølgelig virket ikke ting som det skulle – Vista hadde ikke skjermkortdriver til den maskinen man prøvde Vista på, slik at ingen av de fancy effektene virket. Dessuten ble ikke maskinen og videokanonen helt enige, slik at skjermbildet gikk i svart hvert minutt eller så. Men vi fikk jo se litt.

Det nye, fancy designet betyr sikkert litt. Men hvis jeg vil ha noe fancy på skjermen, er det jo bare å velge Mac. Det vi da sitter igjen med, er Windows XP med nye ikoner og Google desktop. Og er det verdt å bruke tusenvis av kroner til ny hardware på? Kanskje unødvendig å si, men jeg synes ikke det.

Guilty Pleasures

Elf utfordrer flere, blant andre meg, til å skrive om våre «guilty pleasures». Definisjonen på en sådan, er «a song that you’re afraid to admit that you like», en sang som du helst ikke vil innrømme at du liker. Jeg har egentlig mange slike.

Det «morsomme», eller det stikk motsatte, med denne memen, er jo at alt er subjektivt, og derfor totalt utleverende. For ikke bare forteller man hva man er redd for å tilstå at man liker, men også at man mener det er flaut å like akkurat denne sangen. Hvis man er praktisk talt alene om det, blir det jo dobbelt så flaut. Men OK, here goes:

  • Madonna – «Get into the groove»
  • Shakira – Både «Whenever, wherever» og «Hips don’t lie»
  • Christina Aguilera – «Beautiful»
  • Kiss – «Beth» (Beautiful Girls. Åh!)
  • Phil Collins – «Against all odds»
  • Paul Young – «Wherever I lay my hat»
  • AeroSmith – «I Don’t Want To Miss A Thing»
  • Wham – «Wham Rap»
  • Kylie Minouge – «I should be so lucky» og mye annet fra Stock, Aitken & Waterman
  • M2M – «Everything»
  • Tiffany – «I think we’re alone now»

OK – stopper der. Men lover ikke å aldri komme tilbake til temaet.

Uansett. det er en del av denne musikken som jeg synes er helt i orden, eller til og med ganske bra. Men jeg tror nok likevel at dette er et bra utvalg av mine «guilty pleasures» … Og siden det er alt for lite meming for tiden, utfordrer jeg litt jeg, også: Maria, Mihoe, Kenneth og Snorre er med dette utfordret. Snorre: Husker du hva vi snakka om på Mjelle?

Klar oppdatering:

  • Tatu – «All The Things She Said»

Ikke det at det er min absolutt favorittsang. Men det er kanskje den sangen her i verden jeg er flauest over at jeg egentlig synes er ganske kul.

Rosenborg – Lyn 2-1

Jeg er egentlig temmelig redd for å si det, jinx og alt det der, men greier ikke å holde kjeft lenger: Dette kan gå veien!

Rosenborg er tilbake, ingen tvil om det. På sitt beste er de totalt overlegen i Tippeligaen. Men viktigere er det at de også greier å stå i mot når spillet ikke går på skinner og motstanden er god. Det så vi tydelig i kampen TV2 sendte i dag.

Steffen Iversen ble kåret til banens beste spiller, noe som kun skyldes de to målene han putta – ellers var han usynlig. Men likevel må det sies at han fortjente lønna si i dag. Ellers var det mange gode prestasjoner. Braaten var sedvanlig tidvis glimrende, Tettey jobba som en terrier, Strand gjorde en veldig god kamp og Kone og Skjelbred viste begge to at de fortjener å spille mer fotball, det var god og hard jobbing etter at de ble byttet inn.

Byttene var gode og riktige. RBK har spilt tre kamper på en uke, og folk var tydelig slitne mot slutten. Men med Tørums disponeringer, greier Rosenborg til og med å spille underholdende og defensivt på hjemmebane de siste 20 minuttene.

Det er for tidlig å feire noen seier. Men jeg våger å begynne og tro på den!

Alt for Rognan

«Alt for Rognan» er en sånn der reality-serie som begynte på TV2 i uka som var. Jeg har enda ikke fått sett førsteepisoden, men jeg ser at den skal gå i reprise i morgen. Bør jeg se den?

TV2 har nemlig dette å si om Rognan:

Rognan er kommunesenteret i Saltdal i Nordland, og var en gang kjent for sin stolte trebåtbyggingstradisjon. Men behovet for trebåter forsvant og med dét forsvant den ene bedriften etter den andre. I 1979 brant den gamle trehusbebyggelsen i sentrum ned. Så ble E6 lagt utenom bygda og både turister og ytterligere næringsgrunnlag forsvant. Bare de siste tre årene har over 600 flyttet fra den lille kommunen.

Mange drømmer om å fortsatt kunne arbeide og bo i bygda.

Men nå er situasjonen den at jeg faktisk pendler til Rognan for å jobbe. Jeg jobber litt på den videregående skolen der, som er veldig langt fremme på blant annet internasjonalisering, desentralisert utdanning og entreprenørskap. Ellers er Rognan et sted med masse nytenkning. Her er masse bedrifter innenfor plastproduksjon, her har man skapt Saltdalshytta og her finner du kabelfabrikken Nexans, en av konsernets øyenstener, som blant annet produserer «navlestrenger» til offshoreinstallasjoner. Ellers finner du masse trebåthistorie her, et nasjonalparksenter, Blodveismuseet og et sjeldent flott sentrum. Så Rognan og Saltdal er et flott, levende bygdesamfunn.

Det er derfor jeg blir litt skeptisk til TV2s reklametekst her. Det høres jo ut som om Rognan er et tettsted på oppsigelse. Ingen ting kunne vært lengre fra sannheten. Dersom du kjører E6 nordover i landet vårt, så ta en avstikker innom Rognan, og se at det er slettes ikke så ille som TV2 vil ha det til.

Men OK – jeg vil nok se reprisen i morgen kveld. For, for det første kan jeg ikke komme på jobb særlig mye lengre uten å ha sett «Alt for Rognan», og for det andre: Med min kjennskap til Saltdalinger, skal du ikke se bort fra at det faktisk er skikkelig god underholdning!

Oppdatert:

Det var skikkelig god underholdning. Dette blir en fast post! Saltdalingene ble beskrevet akkurat slik som jeg kjenner dem: Løsningsorienterte, kreative og bittelitt selvopptatte. De er en fin gjeng!

Israel med nye venner?

I følge den israelske avisa Yedioth Aharonot er vissnok Norge det landet i verden som er mest fiendtlig innstilt til Israel.

Noe som skulle bety at Israels forhold til nabolandene må være såpass bedret at en løsning på Midt-østen-konflikten må være snart forestående.

Saken fant jeg hos NRK: Norge er Israels verste fiende.

Ny prinsesse i Bloggeland

Stian og Astrid har fått en liten datter som nok må være verdens vakreste nyfødte jentebaby!

Gratulerer så mye!

Biodiesel the Mythbuster way

I søndagens tidligere nevnte Mythbustersepisode tok Busterne for seg myter knyttet til det å spare noen kroner på drivstoffregninga. De prøvde det meste, fra glyserin på tanken til magisk forgasser og magnet rundt bensintilførselsledningen, selvfølgelig uten å spare en dollar. Snarere tvert i mot.

Men så var det over på noe som virket. De hentet brukt frityrolje fra et gatekjøkken, filtrerte den og kjørte i vei. Med en umodifisert Mercedes Benz diesel. Imponerende. Se videoen under her – i alle fall til noen får den fjernet …

Jeg mener, jeg har hørt at det skal være folk som har gjort slikt, og vet at man kan lage en eksplosjonsmotor som bruker stort sett alt som kan eksplodere – men å se en helt vanlig, umodifisert personbil kjøre på noe som faktisk er problemavfall, var likevel litt imponerende.