Hvem skal blogge?

I det siste har det gått en metadebatt om blogging, hvem som skal blogge og hvordan det skal blogges. Min metabloggefrekvens har vært relativt beskjeden i det siste, så jeg tenkte jeg skulle skjenke verden noen tanker om det selv, også.

I en samtale jeg hadde i dag, kom vi nemlig inn på bloggene til de største løssalgsavisene våre. De har jo flere tilnærminger til bloggefenomenet: det er åpenbart godt stoff for dem, de har egne bloggepostaler hvor hvermannsen kan opprette seg en blogg, og avisenes egne journalister opptrer som bloggere.

Mange synes det blir litt for mye om blogging i avisene. Det forstår jeg egentlig godt, men bare ta det med ro: Det går over. Blogging vil ikke forsvinne, og bloggere vil nok prege mediebildet i fremtiden, også – men grunnen til at ordet blogg finnes i annenhver artikkel akkurat nå, er at det er et moteord i media ennå, omtrent som «Internett» var for ti år siden og «data» for 20. Snart vil media også greie å forholde seg til fenomenet uten å bruke «blogg» i alle overskrifter som handler om at noen på egenhånd har publisert noe på webben.

En del bloggere bekymrer seg litt over alminneliggjøringen som følger av at løssalgsavisene gjør det veldig enkelt selv for bestemor å få seg en blogg på et par minutter. Dette synes jeg er helt greit. Jovisst blir det mange bloggere, og selvfølgelig vil de fleste av disse bli uinteressante, men hva så? Da jeg konverterte hjemmesiden min til en blogg i 2002, var det allerede en del uinteressante blogger der ute, men også mange gode. De fleste av de gode er der ennå, tilveksten har ikke redusert lesegleden for meg. Ulempen ved å ikke være like eksklusiv lenger, veies opp av de gode bloggene som av og til dukker opp i mengden.

Det jeg ser på som et problem med massemedias omfavnelse av bloggesfæren, er i forhold til det journalistiske håndtverket og redaktøransvaret. innimellom er det vanskelig å finne avisenes egne saker mellom alle bloggene på førstesiden, og lesernes egen VG, hvor avisen presenterer det de mener er spesiellt lesbart blant VG-bloggene, blir liggende i et merkelig vakuum mellom redaksjonelt arbeid og bloggetjenester som Bloggarkivet.net.

Men nesten værre er det når journalistene skal blogge. De bloggeinnleggene jeg har lest fra journalister ser stort sett ut til å være skrevet med en ting for øye: Å provosere leserne. spørsmål som «Henger FrPs politikk sammen?», «skal man være bekymret over at 6-7 åringer leker for mye?» og «Er det greit å se ned på folk som stemmer Frp?» som sluttpoeng, får jeg et inntrykk av at provokasjonen ikke er der for samfunnsdebatten sin skylt, men for å sørge for mange visninger av bannerreklamer.

For å bruke det samme trikset selv; Er dette god journalistikk, eller ofrer journalistene all sin integritet og seriøsitet på nettannonsealteret? Jeg er redd for det siste, at hele mediebildet til slutt ser ut som om Oddvar Stenstrøm er rektor på journalistutdanninga, og at vi kan stemme ut de vi ikke liker fra samfunnet. Saklig informasjon og gravende journalistikk ofres for å provosere fram sinte kommentarer i bloggen.

Hvis avisene likevel ser ut som blogger, anbefaler jeg heller Bloggarkivet og Google – så får du være redaktør helt selv!

Skjedde det noe med Pacman?

Snorre Bryne, en av Dagbla’bloggerne, stiller dette spørsmålet – antageligvis for å vise en film om hvordan det kunne gått med Pacman dersom verden hadde glemt ham. Men det har altså verden aldri gjort!

Så, til alle dere som lever i den villfarelsen at et av verdens beste spill var borte, her er glitrende nyheter. Det er Pacman – og jeg hersker på highscorelista!

Klikk her for å åpne spillet i hele nettleservinduet.

Bedre lykke enn forstand

I innlegget Feittirsdag klagde jeg min nød over manglende spiselig kjøttmat, slik at det måtte bli grøt på feittirsdag sånn for å være på den sikre siden. Lite visste jeg om at jeg lekte med folkehelsa …

Risengrynsgrøt er selvfølgelig i seg selv en relativt ufarlig spise, men også litt lite spennende. Så til grøten serveres det smørøye, sukker og kanel. Og en eller annen spekematløsning. Og hva tror dere favoritten er? Joda, selvfølgelig den potensielle E.colibomben Gilde Birkebeiner Sognemorr! Det var den vi spiste da vi skulle styre unna farlig mat …

Nå går det på nøye inspeksjon av alle og enhvers gjøren og laden i små rom her i huset, men heldigvis ser vi ut til å være utenfor enhver inkubasjonstid uten varige men, så vi velger å tro at dette gikk bedre enn det kunne ha gått. Det hadde vært litt for mye uflaks å hoppe over Supernachosen for å sikre seg mot en så sjelden tilstand som E.coli-smitte tross alt er – og så faktisk bli smittet nettop fordi man prøvde å styre unna.

Jeg tror det er på tide å utfordre Leni til å blogge noen av veggisanbefalingene hun reklamerer med i en av kommentarene til feittirsdagsbloggingsen!

Skal vi danse?

Dansereality er visst vinterens bølge, og selv om jeg kun har sett noen minutter av slikt, fikk jeg med meg at det går mot innspurten i TV2-serien «Skal vi danse». I dagens reprisesending endte vi opp med tre par som sikkert skal bli til kun to i morgendagens direktesending.

Egentlig så dette ut som ganske god underholdning. Guri Schanke er ei utrolig flott dame, Katrine Moholt er pen og flink til å danse og Terje Sporsem er en riktig skøyer. I tillegg fikk jeg med meg at Finn Schjøll, som også kalles «Blomsterfinn» gikk ut i dag, etter å ha danset i utakt gjennom hele serien. Jeg klikket meg inn på TV2s nettsider for å se hvem det var han hadde danket ut, og hele lista over kjendiser som startet i «Skal vi danse», ser slik ut:

  • Simen Agdestein
  • Terje Sporsem
  • Katrine Moholt
  • Caroline Dina Kongerud
  • Signy Fardal
  • Finn Schjøll
  • Tom A. Haug
  • Anita Moen
  • Otto Robsahm
  • Guri Schanke

Når man skal lage en kjendisrealitygreie, må man jo ha kjendiser. Disse plukker man sikkert fra en eller annen liste, før man ringer dem, forklarer opplegget og spør om de vil være med. Jeg lurer litt på, jeg: Hvor mange var det som sa nei, før man endte opp med denne listen?

Ellers regner jeg med at de stemmes ut etter kjendisstatusen sin, og i og med at dette er TV2, vil nok Guri Schanke stemmes ut i morgen (snufs) mens Katrine Moholt sikkert vinner hele greia.

A happy hvafornoe?

Internett gjør nyheter fra hele verden tilgjengelig med et tastetrykk. Det gjør at aviser av og til faller for fristelsen til å oversette saker litt «fort og gæli», som de sier i Trøndelag.

Noen annen forklaring kan jeg ikke finne på følgende sitat sakset fra VG nett:

Hvis Patrick ikke mister mer vekt, er jeg allikevel en glad teltturist, sa Harris.

Fra saken med den grundige tittelen Fra 500 til 200 kilogram

Russian Parkour Part 1

Alle effektfilmene med «umulige», dataanimerte stunts mister litt av imponasjeeffekten når du ser hva som faktisk er mulig med tilstrekkelig kroppsbeherskelse i denne videoen fra Dvinsk Clan.

Stopp støtten til Holmenkollen

Skihopper 11. og 12. mars er det worldcuphopprenn i Holmenkollen, og siden medieinteressen for ikke er så sterk i år, ser det ut til at vi får langt flere bikkjer enn jenter i bakken.

For et par år siden var kvinners rett til å delta i de samme konkurransene som menn et hett tema, men kampen for dette er visst over, og de gamle, grå menn har etter hva jeg kan se vunnet i og med at nasjonalsymbolet Holmenkollen åpenbart ikke har plass til hoppjentene.

Regjeringa har besluttet å bidra med 70 millioner kroner til ombygging og utvikling av denne turistmagneten i hovedstaden. 70.000.000 kroner til et idrettsanlegg som utelukker halvparten av befolkningen som potensielle utøvere, det kan da ikke være riktig?! Stopp all støtte til Holmenkollen inntil idrettens ledelse lover å sørge for at hele verdenseliten i hopp får vise seg frem i prestisjerennene i verdens mest berømte hoppbakke.

Og 8. mars kan du oppleve de beste hoppjentene i verden i årets siste duell i Continentalcupen 2006. Rennet går i Gjerdrumsbakken i Våler, prøveomgangen starter klokken 17:00. Og både Anette Sagen og Line Jahr er der!

Markedsføring?!

I forrige uke begynte endelig Mythbusters-reklamene å rulle over skjermen igjen. Jeg var helt klar for en ny sesong, og søndag klokken 21:00 benket jeg meg foran TV. Og showet skuffet ikke, men det var jo ikke sesongens første!

I følge episodeguiden, skulle sesongen begynne med:

Adam, Jamie and the build team join forces to find out if the Confederate Army had a secret deadly weapon — the world’s first long-range missile, which according to rumor, was launched from Richmond, Va., and aimed at the White House over 100 miles away.

En borgerkrigsrakett – Mythbusters på sitt beste. Og denne gikk jeg altså glipp av. I følge Discovery Channels norske webside, ble nemlig denne sendt søndag for en uke siden! Men det var det ingen som sa til meg. Er dette tidenes dårligst annonserte sesongoppstart, eller er jeg tidenes sløveste Mythbusterfan? Vel, jeg håper borgerkrigsraketten dukker opp i en reprise i nærmeste fremtid, noe som ikke vil overraske meg stort, og koser meg heller med de nye episodene jeg tross alt får med meg.

Og gårsdagens var også en bra en, testing av vodka som fotvask og munnskyll, og rosinen i pølsa; to semitrailere i front-mot-frontkollisjon for å se om de ville smelte sammen med hverandre – og med Fiaten som tilfeldigvis var mellom de to frontene som kolliderte. Vandrehistorien forteller at det har skjedd, men det er det vel egentlig ikke noen som tror på. Men du verden for en kjærkommen anledning til å lage et spektakulært program!

Google må fjerne småbilder fra søk

«Google må fjerne småbilder fra søk» etter at Google har tapt en sak mot selskapet Perfect 10 som tjener penger på å vise frem bilder av nakne damer mot betaling, skriver Digi i dag.

Perfect 10 mener at sitatretten Google tidligere har påberopt seg, ikke kan komme til gyldighet siden Perfect 10 mener å ha vist at de taper penger på Googles bruk av bildene. VG omtaler også saken, under overskriften:

Google porno-dømt

… hvor de følger opp med en «artikkel» hvor de faktisk greier å nevne ordet «porno» sju ganger til i løpet av artikkelen. Men ellers får de ikke frem så mye nytt, egentlig. Da jeg var ung og reklame var best på Kino, var det en VG-reklame med en papegøye som slettes ikke var så dum. «VG er en drittavis», sa papegøyen.

Nettmusikk, DRM og Marit Larsen

Marit Larsen - Don't save me Marit Larsen forsvant litt ut av mediebildet da M2M ble M and M, sånn hver for seg selv. Siden jeg allerede har kommet ut av skapet som Gilmore Girls-seer, kan jeg jo føye skam til skade, og innrømme at jeg egentlig likte begge M’ene litt og Marit kanskje ikke minst, og derfor gjerne så at hun kom litt tilbake til rampelyset igjen.

Nå er hun her igjen med en tidvis glitrende gladpoplåt. Don’t save me har klare Abba-assosiasjoner, men ikke så mye at det blir påtrengende. Marit gjør som vanlig en solid fremføring som klart viser rutinen ungjenta tross alt besitter, og en leken og herlig produksjon sørger for at resultatet blir mer enn bestått. Albumet kommer i mars!

Men det var ikke bare det jeg ville nevne. Jeg fikk nemlig litt lyst til å være litt moderne og lovlydig for en gangs skyld, og ville prøve å kjøpe Marits singel på nettet. CDON.COM kunne hjelpe meg med det. Mot et trekk på 9,90 fra kredittkortet mitt, ble jeg innehaver av fila «Marit Larsen Don’t Save Me.wma», og det pene bildet av platecoveret. Nedlasting og avspilling gikk problemfritt.

Men hva gjør jeg med kopibeskyttelsen?

Men dette er jo sånn DRM-beskyttet musikk hvor det må lastes ned lisens og slikt, så jeg var litt spent da jeg skulle prøve å spille av sangen på maskin nummer 2. Ubegrunnet, viste det seg – deg gikk også helt greit, lisensen ble lastet ned på begge maskinene. Begge kjører Windows, hvordan det hadde vært på et annet OS tør jeg ikke tenke på, da. Men fremdeles er altså denne sangen «beskyttet», slik at jeg faktisk må ha en tillatelse for å spille den av. Det er litt irriterende. Hva skjer hvis maskinen min må reinstalleres, hva skjer hvis jeg prøver å spille den på Kubuntumaskinen min, eller hva om jeg tar den med meg til for mange maskiner? Dette er spørsmål jeg rett og slett ikke vet svaret på når musikken er levert med slik beskyttelse.

Så hva gjør vi da? Jo, først så brenner jeg en CD med musikken. Dette har jeg selvfølgelig rett til, jeg vil jo gjerne kunne spille av musikken på alle CD-spillerne jeg har, og kun et fåtall av disse spiller wma- eller andre musikkfiler. Denne CD’en kan brennes fra Windows Media Player eller et hvilket som helst CD-brenne-program. Jeg bruker Nero, og ender opp med en helt vanlig lyd-CD. Så langt er jeg fornøyd. Men en utfordring gjenstår: Hvis jeg har lyst til at kameraten min også skal få høre denne sangen, noe som loven så vidt jeg har forstått åpner for, hva da? Jeg kan jo brenne en CD til ham også, men CD’er er vanskelige ting å sende via epost. Ah, jeg kan jo gjøre slik som jeg vanligvis gjør hvis jeg har lyst til å sende CD-musikk til kompisen, jeg bruker et program som Audiograbber til å lage MP3-fil av CD’en.

Hva er da poenget?

Så der er vi – wma-fila har blitt til en mp3-fil, helt uten å bryte noen effektive kopisperrer, kun for å kunne spille av musikken med relevant utstyr og jeg har holdt alle kopiene innenfor den private sfære. Alt er derfor slik jeg forstår det innenfor lovens rammer, lovbrudd blir det først dersom jeg begynner å spre denne låten utenfor min personlige omgangskrets. Det mange lurer på nå er sikkert omtrent noe sånt som dette: Men hva er vitsen med DRM-beskyttelsen av musikken, da? Og det, kjære venner, det er tusenkronersspørsmålet.

Det eneste DRM-beskyttelsen gjør er å hindre en lite datakyndig bruker å spre musikken til sine venner, samt gjøre det vanskelig for ham eller henne å ta sikkerhetskopier av musikken. Jeg vet ikke, men regner egentlig med at dette medfører at salget av nedlastbar musikk er langt lavere enn det kunne ha vært med mer kundevennlige løsninger.

«Men hva med piratkopieringen», er det sikkert noen som tenker. For ikke å si roper. Og hva med den? Hvis kopieringsbeskyttelsen ikke er vanskeligere å «knekke» enn at jeg kan fjerne den på et par minutter med lovlige midler og gratisprogrammer og bruke omtrent like lang tid til å beskrive dette i en bloggings, er det da noen som i sin villeste fantasi tror dette skal bremse pirater i organisert kriminalitet så mye som et brøkdels sekund? Neppe.

Følg med – neste gang tar vi for oss DVDer! 🙂