Er det noen som husker morderkaninen fra Monty Python and the Holy Grail? The most foul, cruel, and bad-tempered rodent you ever set eyes on? Jeg lurer på om den ikke har funnet en verdig arvtager:

Det var slett ingen reddhare hundekjører Wenche Offerdal og de 13 hundene hennes møtte på i helgen. Hun møtte monsterharen. I stedet for å flykte tok haren nemlig fart og satte rett mot de store polarhundene hennes.

VG leste historien i Nordlys. De 13 polarhundene var heldige. De overlevde. Men det er nok kun et spørsmål om tid før kaninen vil drepe igjen. Vær forsiktig, der ute i skogen.

I warned you, but did you listen to me? Oh, no, you knew, didn’t you? Oh, it’s just a harmless little bunny, isn’t it?

Oppdatering:

Aftenposten omtaler også saken, som blir bedre etter hvert: Her innføres også «et spenstig ninja-hopp»

Norges mestscorende fotballspiller gjennom tidene er ledig!

Rosenborg fotballklubbs hjemmeside melder at «Rosenborg og Harald Martin Brattbakk gjennom en felles dialog har blitt enige om å fristille Harald Brattbakk fra sin kontrakt med klubben». Grunnen til dette, er at det er for stor konkurranse om spissplassene, samt at man vil satse på yngre spillere. Det er lett å lese dette som «Steffen inn – brattbakk ut» …

Med Brattbakks siste sesong i minnet, er det ikke noen stor overraskelse at han fristilles. Men likevel – slik situasjonen er nå, skal Steffen sannelig gjøre mye bra hvis han skal få stilnet kritikken. Vi følger med!

Og så får vi håpe at Brattbakk ikke legger opp. Han er fremdeles alt for god til det. Kanskje han kunne ha hatt lyst til å oppleve et opprykk med Erik Hoftun og gamleklubben Bodø/Glimt?

Uansett. Rosenborg har sagt farvel til norges mestscorende fotballspiller gjennom tidene. Farvel, og takk te’ dæ!

Jeg synes det er litt spennende med skiløp og hopp og sånt – men det er sjelden jeg blir helt ekstatisk av vinteridrett. Spesielt gjelder dette OL, som i tillegg til å være en slags idrettsbegivenhet er en gigantisk pampefest av en parodi på alt som har med sport å gjøre. Men hvis jeg husker å ikke tenke på dette, så finner jeg altså litt underholdning i deler av OL-sirkuset. Og en av mine favorittøvelser er skiskyting. Å greie kombinasjonen av eksplosiv skigåing med presisjonsskyting er en helt utrolig prestasjon.

I dag var det 15 kilometer for kvinner, med min favorittutøver, norges peneste flinkeste ol-deltager Liv Grete Skjelbreid Poiree. Da Liv Grete lå veldig godt an før siste skyting, tenkte jeg «Jippi – nå har jeg en glimrende unnskyldning til å poste et bilde av Liv Grete». Men så sprakk hun, og endte opp på 10. plass totalt sett.

Men, men, Liv Grete kommer helt sikkert tilbake. Resten av laget har også solid forbedringspotensiale. Så jeg poster et bilde likevel, jeg, og er helt klar for neste gang kvinnene skal ut å skiskyte. Det er sprint på torsdag og jaktstart på lørdag!

I dag går den siste MGP-semifinalen av stabelen, og de faste leserne av denne bloggen er kanskje overraskede over at disse ikke har vært nevnt med et ord, etter som jeg har vist meg som en stor eurovisjonsfestivalmann ved tidligere anledninger. Grunnen til tausheten er todelt.

For det første, går det an å overdrive. Jeg mener, masse semifinaler for å stjele SMS-kroner fra ungene (og slekta til utøverne) er sikkert god butikk. Men det blir ikke nødvendigvis god TV av det. Melodi Grand Prix er en happening, og det går an med så mye glam og tull fordi det bare er to kvelder i året. Å utvide dette, er litt som å prøve seg med ønskereprise på “Tre nøtter til Askepott” i april – det fungerer dårlig.

For det andre, er det en grunn til at en del av disse sangene skulle ha vært valgt bort lenge før en finale. De suger! Jeg fikk ikke med meg alle sangene fra første semifinale, med de som gikk videre var ille, så jeg grøsser ved tanken på de som ble igjen. På den annen side, var det bare så vidt de to fungerende sangene fra Bodø kom seg videre – det var de som fikk sånt der “frikort” eller hva det heter (enda en måte å tappe SMS-kroner på) – se det kan jo hende at det var noe brukandes som ikke kom seg videre fra Alta.

Og Bergen hittil? Hun der som synger på norsk er ikke så ille, men det er jo så gjennomført Grand-Prix-musikk at den ville ha forsvunnet fullstendig dersom vi hadde sendt den til en finale. Ellers har det hittil vært bare sorgen. Og ennå har ikke Tor Endresen vært på scenen. Grøss.

Under Golden Globe-utdelingen deltok Drew Barrymore i en kjole som enkelte mente avslørte at hun ikke hadde BH under, samt at den viste at hun hadde store bryster. I et så brystfiksert samfunn som det nordamerikanske, går ikke slikt ubemerket hen, og det har visst vært sladderpressens store snakkis siden kåringen 14. januar. Med mer eller mindre heldige ordspill på “Golden globes”.

Drew Barrymore er en av mine gode, «gamle» film- og TV-helter, med «Charlies Angels», «This and that with Rusty» (fra «Saturday Night Live») og Ruby Wax-intervju som noen av de mest minnverdige opplevelsene. og Drew Barrymore ville ikke vært seg selv hvis hun unnlot å kommentere noe sånt som dette. Og når hun går sammen med de rimelig kreative komikerne i Saturday Night Live igjen, blir det så mange nivåer av ironi at det kreves en godt trent TV-titter for å henge med i svingene (Se følgende flashvideo):

Jeg håper at den store, viktige, amerikanske samfunnsdebatten om Drew Barrymores bryster med dette er avsluttet. Drew Barrymore er fremdeles deilig uhøytidelig og en stor humorist. Og nei, det var ikke tiltenkt noen dobbeltbetydning i det.