Litt mindre morsomt i dag

Warner Music avbryter samarbeidet og fjerner alle sine artister fra videotjenesten YouTube etter at det ikke ble enighet om å fortsette avtalen mellom plateselskapet og søkemotorgiganten som kjøpte YouTube for et par år siden — forøvrig like etter at den første kontrakten mellom videonettstedet og Warner ble offentliggjort (sakset fra Digi).

Musikksøkene har blitt en stor del av Youtube, og noe av det som gjorde tjenesten interessant for langt større grupper enn de som vanligvis legger ut og ser på videoblogger med mer eller mindre vellykket kvalitet. Det enorme utvalget av musikk, en god søkefunksjon, et enkelt brukergrensesnitt og enkel og velfungerende teknisk løsning med flashvideo, har gitt YouTube en suksess og markedsposisjon som andre bare kan drømme om — og som også gjør at Warner vil ha «sin del av kaka».

Dette er to store, kommersielle aktører, og jeg skal ikke mene for mye om hvem det er av Warner og Google som er «grådigst» her. Men likevel ser vi klart hvem som fremstår som den store, stygge ulven i opinionens øyne — det er platebransjen. Igjen.

Tilgangen av musikkvideoer på YouTube, det at stadig fler musikkbutikker selger DRM-fri musikk, avtalene NRK har fått med rettighetshaverne og sist men ikke minst; Spotify begynte å gi oss forbrukerne troen på at musikkindustrien faktisk innså at den eneste måten å tjene på musikk på, er å spre den. Men så avsluttes altså 2008 med dette tilbakeskrittet, og igjen får vi beskjed om at musikken ikke kan spilles av i vår del av verden når vi besøker YouTube — eller for den saks skyld; MTVs musikkvideotjeneste.

Dette er ikke på noen måte noen krise. Og musikken dukker sikkert opp igjen på en eller annen tjeneste. Det virker bare så bakstreversk og reaksjonært. Og så gjør det Internett og underholdningsverdenen litt mindre morsom

Music for a new dawn

Jeg begynner å bli gammel, og henger derfor ikke helt med i svingene lengre. For eksempel har det blitt sånn at jeg nå leser om de siste nett-trendene i VG før jeg får prøve dem ut selv. Men jeg vet at bloggen her har enda eldre lesere, enten i sjel eller i sinn, så jeg tar sjansen på å presentere gamle nyheter likevel, jeg.

Og «nyheten» i dag, er altså Spotify. Etter at Jarle Dahl Bergersen tilgodeså meg med en invitasjon til det gode selskap, har jeg kost meg skikkelig. Spotify er en online musikktjeneste. Det er gratis hvis du har en invitasjon og koster 99 kroner i måneden ellers. Du må laste ned en avspiller som finnes for Mac og Windows. Klienten er dessverre ikke for Linux foreløpig, men det fungerer helt strålende i Wine.

Klienten minner om en hvilken som helst musikkavspiller på en moderne datamaskin. Forskjellen på Spotify og alle de andre, er at Spotify ikke bryr seg om hvilken musikk du allerede har liggende på harddisken. Den har musikken selv!

Musikken du ønsker å lytte til, streames ned fra nettet. Og Spotify har avtaler med alle de selskapene de spiller musikk fra, så det er fullstendig lovlig, og også helt moralsk forsvarlig. Det holder med en vanlig Internettlinje (jeg tror kravet er 256K), og så har du tilgang til et musikkbibliotek som er temmelig fantastisk. Jeg kan ikke si at jeg ikke har funnet hull i samlingen deres, men jeg velger å fokusere på det de kan levere, fremfor det motsatte. Og jeg har hørt at folk har levert over 80% ønskelåter på fester med Spotify!

Det første spørsmålet til mange som får høre om Spotify, er «Jamen, kan du laste ned sanger, da?». Det fins flere svar på det; «Jo, det går an å ta opp sangene du spiller på PC-en din, uansett hvor de kommer fra», er et, «Du kan kjøpe sanger gjennom Spotify» er et annet. Men det viktige svaret er: «Hvorfor i all verden skulle du gjøre det?».

Spotify gir deg jo all de musikken du ønsker deg så lenge du er på nett. Og med den utviklingen vi ser nå, så er vi alle på nett stort sett hele tiden. Tiden hvor musikk var en fysisk dings du puttet i en avspiller som sto på stua, er så definitivt forbi, og Spotify er på mange måter bildet på det. Musikk finnes på nettet, og vi kan nyte den. Om den er beskyttet med DRM eller ikke, er veldig irrelevant så lenge vi bare betaler for å lytte, og ikke for å eie. Artistene får pengene sine, enten gjennom kjøp av lisenser eller reklameinntektene. Og jeg kan ikke forstå annet enn at dette må være en gudegitt kanal for alle nye band som ønsker å etablere seg.

Spotify er nok et veldig godt bilde på den nye måten å distribuere musikk på. Sånn som det er nå, vil jeg gladelig betale dem en hundrings i måneden dersom gratistilbudet opphører. Og det sier egentlig ganske mye, dersom vi ser Spotify i perspektiv …

Fredagsfølelsen

Så er det fredagskveld, etter nok ei uke med alt for mye å gjøre, alt for lite tid å gjøre det på og alt for mange ting jeg derfor aldri rakk å gjøre (til dere som føler dere avglemte eller nedprioriterte: Jeg beklager). Men nå er det altså helga, ungene er i seng og konemor er ett eller annet sted i huset med pensumbøker og eksamenspapirer.

Det er da jeg finner ut at jeg fortjener litt sakte tid. Heineken gjør seg godt vel slike tilfeller. Det gjør en så avslappet, melankolsk og egentlig ganske fornøyd. Og «Gullrekka» på harddiskopptaker er også en god følgesvenn.

Nå går det jo mot jul, og «Beat for Beat» har halvårskavalkaden sin. Jeg kan ikke noe for det, jeg liker det programmet mer enn alminnelig godt. Men så er jeg også genuint glad i musikk, og musikere som evner å ikke bare underholde, men også leke seg med instrumentene og stemmene sine. Og når en glitrende sanger da dukker opp med en av melankoliens mesteres beste, er jeg fortapt:

Så … neida. Befri meg ikke, fra noe som helst. Fredagsfølelse gjør det hele verdt det.

Oro jaska beana!

The Blacksheeps gjorde det igjen — de knuste alle i MGP Nordic, og fikk full pott fra samtlige land, naturligvis unntatt Norge som ikke kunne stemme på egen kandidat.

Den ellers så edruelige avisen Aftenposten skriver: «Seieren i mgp Nordic-finalen er trolig det største som har hendt Nesseby kommune innerst i Varangerfjorden siden Isak Saba ble første same på Stortinget i 1907», og det er ikke sikkert de er så langt ute på jordet denne gangen. Dagbladet og VG skriver også om seieren

Jeg mener det er et riktig resultat. Selv om nivået i MGP Nordic er såpass høyt at enkelte av deltagerne i den «voksne» utgaven av samme konkurranse antageligvis ikke hadde fått blitt med, var The Blacksheeps også denne gangen i en klasse for seg. Dette er rett og slett et utrolig bra band, og jeg håper de får lang tid med leking, utprøving og covring før de ødelegges av en eller annen overivrig produsent.

Her er et klipp fra en «opptreden» de hadde på NRK, hvor de sang noe annet enn sangen om den tykke hunden Camilla.

Av og til vet folk hva de snakker om

VG har hatt en avstemning om «Tidenes beste bilspill». Jeg bryr meg vanligvis veldig lite om slike avstemninger, etter som majoriteten av folk etter min mening stort sett aldri vet hva de snakker om, men også jeg kan bli overrasket.

Vinneren var nemlig det samme som jeg ville stemt på som vinner, nemlig kremspillet «Gran Turismo 4». Dette er det vakreste jeg har sett på en TV-skjerm, og et killerargument for å kjøpe seg en spillkonsoll. At dette spillet skulle komme på topp, er kanskje ikke så overraskende, alle som har spilt en del er jo enige om at dette er et knakende godt spill. Men andreplassen var litt mer oppsiktsvekkende:

Broderbound Software sitt «Stunts» fra 1990

Dette var rett og slett et knallspill i sin tid. Grafikken var, som du ser på videoen under her, slettes ikke oppsiktsvekkende og spillet var temmelig enkelt. Det handlet om å kjøre gjennom en løype med noen hinder alene eller mot en maskinkontrollert motstander. Men det hadde to egenskaper som gjorde at det absolutt fortjener sin plass på denne listen:

For det første, var det uslåelig i den litt vanskelig definerbare genren spillbarhet. Selv om det ikke fantes noen realisme i kjøringen, var det likevel en konsekvens i kontrollen av bilene som gjorde at det føltes som du kjørte. Og for det andre, kom Stunts med en Track editor som lot deg lage dine egne baner. Det å kunne kjøre inn i en verden en selv hadde laget på dataskjermen, var litt av en sensasjon 13 år før Second Life …

Resten av listen er stort sett som forventet. Jeg ville kanskje hatt med litt mer WRC på lista, men ma kan jo ikke få alt heller. Så jeg nøyer meg med å være fornøyd med almuen denne gangen.

Shop så det SVir

Dette er i følge VG finansminister Kristin Halvorsens julebudskap til det norske folk. Jeg for min del tror ikke denne oppfordringen er nødvendig, men jeg skjønner at finansdepartementet kommer med en slik oppfordring. Dersom markedet skal gjenopprettes, fordrer det at forbruket ikke stagnerer.

VG peker på at dette ikke er helt i tråd med SVs program, og det stemmer for så vidt — SV er veldig skeptisk til den voldsomme forbruksveksten som hittil har drievet det frie markedet fremover til latterlige høyder — men som finansminister i en koalisjonsregjering, har Kristin Halvorsen flere oppgaver enn å fremme partiets program. Og det er nok hele «hemmeligheten» bak det «kontroversielle» utsagnet.

Men likevel greier jeg ikke å kommentere den absolutte tabloide fremstillingen i VG. De intervjuer nemlig en familie som visstnok sliter med å oppfylle Kristins shoppe-mål:

«Vi har absolutt ingen mulighet til å ta en ekstrarunde i butikkene i dagens situasjon, sier Torunn til VG. For noen uker siden fortalte hun og mannen Geir om sin nye hverdag etter at han ble permittert fra Moelven ByggModul som følge av finanskrisen. Hun hadde blitt langtidssykmeldt kort tid i forveien. Familien på seks fikk plutselig 15 000 kroner mindre å leve for i måneden på grunn av finanskrisen.»

For det første er det alltid noen som havner i vanskelige situasjoner — uavhengig av de omkringliggende faktorene. Å bruke disse enkelteksemplene for å vise en trend, er sjeldent særlig nyttig.

For det andre, er tallene litt interessante. Denne familien har altså tapt 15.000 i måneden, siden en er sykemeldt og den andre er permittert. Sykepenger er den eneste trygdeytelsen som utgjør 100% av grunnlaget. Det betyr at den sykemeldte ikke taper noen inntekt. Den permitterte har så vidt jeg har fått med meg, krav på arbeidsledighetstrygd. Denne utgjør i gjennomsnitt 62,4 prosent av tidligere inntekt, noe som vil si at den permitterte hadde en inntekt på nærmere en fire hundre tusen i året. I tillegg vil de få utbetalt 17 kroner per dag for hvert barn under 18 år.

Det er sikkert mange som har en såpass i årsinntekt, og det selv om den andre livsledsageren er i jobb, vil det selvfølgelig merkes når nesten 30% av den ene inntekten forsvinner. Men likevel er det litt vanskelig å se de enorme provokasjonen VG fokuserer på her. De aller fleste her til lands greier seg temmelig bra økonomisk, selv om de blir syke eller mister jobben, og det skal vi ta med oss, og være stolte av.

Og for det tredje, er det jo det idiotiske i hele artikkelen. Kristins råd om å shoppe, er et råd som baserer seg på å minske effektene av den økonomiske krisen. De som protesterer mot det, er de som merker den økonomiske krisen. Dersom de virkelig mener at det er den økonomiske krisen som er grunnen for at de har det litt trangt for tiden, skulle man jo egentlig tro at de ville støtte opp under Kristins råd, isteden for å advare mot dem — som de faktisk gjør?

Nei, tabloide problemstillinger blir aldri annet enn akkurat det de er. Uinteressante.

B-boy Knotten

På Fauske er dans så tøft at til og med guttene danser — eller «breaker», da — og Knotten er med på både første- og andreavdeling breakdance på Dans Fauske. Nesten bare rettferdig at det var han som ble intervjuet da lokal-TV var på besøk!

Gjett om vi er stolte av gutten vår!

Joda, det ser ut som om vi kunne …

Vi tåler vel denne en gang til før vi er helt ferdige med valget i USA?

Sånn. Så er det tilbake til viktige ting — som bloggurat og intriger i bloggebyen, julemarsipan og gårsdagens middag!

«Ladies and gentlemen, rock and roll»

Det er ikke sikkert så mange av dere unge har skjønt det, men da TV-kanalen MTV startet opp i 1981, sto faktisk bokstaven «M» for «Music». Det er lenge siden jeg har sett en musikkvideo på MTV — ja, det er vel egentlig lenge siden jeg har settMTV i det store og hele, de programmene de sender nå zapper jeg stort sett forbi — men nå har MTV plutselig blitt relevant igjen.

Ikke så og forstå at TV-kanalen har tenkt å sende mindre «Jackass», «Pimp my ride» eller hva det nå er for noe de sender om kveldene, men MTV har skjønt hve deres funksjon er, og har derfor bestemt seg for å legge ut det som finnes av musikkvideoer ut på nettet. De har allerede lagt ut over 16 000, og flere kommer til daglig.

Løsningen er flash-basert, og det meste MTV har, finner du sikkert også på en noe større videotjeneste på nettet, Youtube. Men det er liksom litt riktigere at MTV skal gjøre dette. Og for oss som husker MTV som en musikk-kanal på TV, er selvfølgelig dette noe vi har ventet lenge på; for hva annet skulle MTV egentlig bruke webben til, enn å vise musikkvideoer?

Adressen er: http://www.mtvmusic.com/.

To overplace from inglish

Jeg er av og til innom Europris’ butikker. Sjelden for å kjøpe noe, egentlig — jeg går som regel ut like tomhendt som jeg kom inn. Men jeg finner ofte god underholdning der.

Som for eksempel denne bordmonterte korketrekkeren:

Korketrekker fra Europris

På pakken står det altså å lese følgende: «Product is suitable hotel, barrom, guesthouse. Family is a high-grade wine, champagne be easy to use.» Er det noen som er dyktig nok i engelsk til å oversette dette til norsk og fortelle meg hva denne korketrekkeren er egnet til?