Ny venn!

GravemaskinJeg har tidligere fortalt om min MP3-spiller og lykken over å eie et par hodetelefoner når andre folk i huset vil sove mens jeg vil spille musikk, men jeg har egentlig ikke hatt noe godt headset – før nå.

Jeg fikk nemlig et brev fra Telenor om at jeg hadde hatt noe som het «mobilbonus». Det skulle de visst slutte med, og der hadde jeg visst masse bonus. Nok til å kjøpe noen varer de tilfeldigvis tilbydde med det samme informasjonsskrivet, i alle fall. Og der var det tilbud om et Koss Porta Pro Headset. Det ville jeg ha!

Og det var lurt. Glimrende lyd, etter mine beskjedne krav. Skarp, klar diskant, fyldig og kontant bass, et bredt lydbilde og generelt sett luftig og god lyd (er det kanskje det som er Ines problem?). Anbefales hvis du har slike ekle høreproppting som ramler ut av ørene, slike tunge klokker som du må sitte ned for å gå rundt med, eller billige, som du tror høres gode ut til du kjøper noen som ikke er blant de absolutt billigste (som var tilfellet med meg). Masse tomler opp!

Arbeidsfolk

GravemaskinI hagen vår har vi hatt et stadig voksende sumpområde, og da vi tror lite på endetidstegnene i amerikanske filmer, regnet vi med at det var en naturlig forklaring på dette. Vi gjettet at det kunne ha noe med våre 50 år gamle vannrør av jern å gjøre. Det viste seg å slå til, og etter lang ventetid, fikk vi endelig noen kommunale mennesker til å ta affære.

Og de troppet opp grytidlig om morgenen i dag, med stor traktor. Så da Anders våknet opp, var det en traktorgraver i fullt arbeid rett utenfor vinduet vårt. Dette har antagelig vært Anders’ beste dag så langt i livet. Uansett hvem du er, kan eller har gjort, når du i en treårings øyne ikke lenger enn til skuldrene på den som kjører traktor!

Arbeidet gikk skrekkelig raskt unna (nesten for raskt, syntes Anders), arbeiderne kom med nye rør, stoppekraner og det hele, gjorde unna rørleggerarbeidet både ut- og innvendig, og er snart ferdig med opryddingen, få timer etter at de begynte. Det blir sikkert å koste noen kroner – men jeg vil nok synes det er verdt det. Det er greit å betale for fagfolk!

MTV Movie Awards

En av ulempene med å bli gammel, er at man ikke har tid til å gjøre akkurat det man vil hele tiden. Jeg rekker ikke alltid å følge med slik at jeg er klar over hva jeg går glipp av, heller. Slik var det når jeg i dag leste i VG at MTV Movie Awards gikk av stabelen i helga. Det gikk jeg glipp av, du.

Men når jeg så leste videre at Paris Hilton var showets höydare:

Da hun plasserte et smellkyss midt på munnen til barmfagre Carmen Electra, som for noen år siden var minst like sjokkerende fortid som Paris Hilton er nå, ble det en av TV-sendingens største øyeblikk, melder Reuters fra utdelingen.

… kom jeg til at det sikkert ikke var så farlig. Det jeg gjorde i stedet for å se på TV, var nok mer interessant. Hva det nå enn var.

Når det gjelder vinnerne av filmprisene, er det forresten ikke en eneste overraskelse for enhver som har sett et eneste filmmagasin det siste året. Og jentekyss på scenen er jo bare 2003

My comic Valentine

Sweet comic Valentine
You make me smile with my heart

Your looks are laughable
Unphotographable
Yet you’re my favorite work of art
Is your figure less than Greek
Is your mouth a little weak
When you open it to speak
Are you smart?

But don’t change a hair for me
Not if you care for me
Stay little Valentine stay
Each day is Valentine’s day

Potensiell favoritt-extension

Extensions, eller utvidelser, er noe av det som gjør Mozilla Firefox – og forsåvidt også hele Mozilla – så spennende. Hvis jeg synes nettleseren min mangler noe, er sjansen stor for at noen andre også har savnet det samme. Og hvis disse andre er litt flinke, kan det hende de har laget en utvidelse.

Utvidelser er altså tillegg til nettleseren min, som øker eller endrer funksjonaliteten. De er skrekkelig små, enkle å laste ned og installere, og jeg finner stort sett alle jeg trenger i Mozillas Extension Room. Og i dag fant jeg en ny!

Bookmarks Synchronizer

DialogboksDette er egentlig den utvidelsen jeg har ventet på siden jeg begynte å bruke bokmerker (eller «favoritter» som enkelte kaller det) for aller første gang. Det er et lite tillegg til nettleseren som lar deg lagre bokmerkene dine på en ekstern server, via FTP. Det kan da være en hvilken som helst server, for eksempel hjemmesideområdet du får med et hvilket som helst internettabonnement, og de kan lagres relativt trygt ved å legge dem utenfor webrota, noe som også er standardinnstillingen.

Du kan velge mellom å selv laste bokmerkene opp eller ned når du vil, eller du kan la dette skje automatisk, og laste dem ned når du starter nettleseren og opp når du er ferdig. Du kan velge selv om du vil oppdatere alle bokmerkene dine eller bare en undermappe. Synkroniseringen tar kun få sekunder (selv mot en relativt treg server), og etter en times tid med intensiv testing, har jeg ikke oppdaget noen feil.

Hvis du hører til blant dem som bare har en maskin å forholde deg til, skjønner du kanskje ikke hva poenget med denne utvidelsen er – men for meg, som har en PC på et kontor, en annen på et annet kontor og en PC eller to hjemme i tillegg til min bærbare, så alt jeg skal ha tilgjengelig ligge på nettet. Og siden jeg vil ha frihet med tanke på hvilke operativsystem jeg kan bruke, vil jeg ikke bruke noe eksternt program for å løse dette. «Bookmarks Synchronizer» er dermed akkurat det jeg vil ha.

Det er nok flere funksjoner jeg kunne tenkt meg i denne utvidelsen – slik som muligheten for gruppebokmerker med administratortilgang, offentlige bokmerker i tillegg til synkroniseringen og så videre – men viktigere enn mange funksjoner, er brukervennlighet. Og i min bok, blir det ikke mye bedre enn dette. 9 av 10 poeng til «Bookmarks Synchronizer»!

Listetid: Most sexy comic book characters

Cat Claw Verdens mest unyttige kåring ble vel startet av Annetten for lenge siden, med hennes blogposting «Most sexy comic book characters», og senere fulgt opp av Elf med «Shaggable Comic Heroines», og etter litt tenking, måtte jeg hive meg på, jeg også. Her er lista mi. Av hensyn til fintfølende lesere lar jeg være å oversette tittelen.

Shaggable Comic Heroines

  1. Modesty Blaise. Få er tøffere enn denne dama. Med sin mystiske fortid, sine ubegrensede midler og glitrende utseende, har Prinsessa sin naturlige plass på en slik liste.
  2. Svarte Katta, Felicia Hardy. Tidligere innbruddstyv og Spider-mans kjæreste. Med de riktige manusforfatterne var hun en av de mest spennende og sammensatte kvinneskikkelsene i den tidlige superhelt-genren. Ikke at det skulle så mye til, da.
  3. Død. Altså Neil Gaimans versjon av henne. Ikke alltid, men glimtvis er hun glimrende. Kanskje aller mest i «Nøkkelen til Helvete», hvor helvetes porter er åpne, og Død stiller i joggesko og leggvarmere for å prøve å holde tritt.
  4. Cat Claw. Bane Keracs glitrende superserieparodi ga oss verdens mest sexy superheltinne. Og vi får se masse av henne, også – «dessverre» tåler ikke kostymene hennes den noe harde medfarten en gjennomsnittlig superhelthverdag medfører.
  5. Brandy. Frank Chos glitrende fristerinne. Kommentarer er fullstendig overflødige. Sjekk forøvrig libertymeadows.com, en glitrende webressurs, både for å sikle over fremdragende Brandy-art og for å lese politisk ukorrekte Liberty Meadows-striper.

På bildet ser dere Cat Claw. «Uff, strømpebuksa rakna. Igjen …» Litt søt, ja.

Ahh – stillhet …

Min hovedmailadresse er faktisk en Hotmail-adresse. Med Extra Storage. Denne leser jeg i Outlook Express når jeg er på en av mine Windowsmaskiner, og her oppfører den seg som en IMAP-konto. Når jeg er «på veien» bruker jeg Hotmails webmail. Den er ikke ille – spesiellt ikke når man har en nettleser med reklameblokkering innebygget – og den er svært konfigurerbar.

I tillegg har Hotmail et spamfilter. Dette har flere nivåer, og jeg har brukt å ha det på nest høyeste nivå – nivået under «whitelisting». Det har fungert godt. Men i forrige uke begynte noe å gå galt, jeg fikk stadig mer spam, og i helga var spam/mail-ratioen min 90-1 eller noe sånt. Noe var galt med Hotmail, mente jeg!

Jeg hadde begynt å kladde hatbrevet i bakhodet mitt, da jeg bestemte meg for å kontrollere innstillingene mine en siste gang. Jeg har nemlig en skremmende haug mailadresser videresendt til denne Hotmail-kontoen, og dermed også en rekke egendefinerte filtre. Og joda – jeg hadde greid å lage meg et filter som fikk catch-all-mail til to domener til å gå rett i innboksen. Jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg greide det, men jeg vet at det ikke er noen andre enn meg som har gjort det …

Flaut – men nå er det altså stille, bare to spam hittil i dag mot et par hundre på samme tid i går. Og det er godt!

Hvem er Rance?

Det er vel det definitive tegnet på at jeg ikke er så in som jeg burde være at jeg leser bloggenytt i Dagbladet. Men så var det en skrekkelig liten nyhet også, da.

Historien er at det er en blogger som påstår at han – eller hun – er en Hollywood-kjendis, og mange spekulerer veldig på hvem det kan være. Debatten går visst høylytt, og Dagbladet har til og med en avstemning – er det Ben Affleck, Jim Carrey, George Clooney, en kvinnelig skuespiller eller en bløffmaker?

Det er litt morsomt. Jeg synes nemlig ikke det spiller noen rolle. Det viktige ved en blogg for meg, er om den er lesbar i seg selv. Jeg har ikke lest mye i Rances blogg ennå, men jeg skal gi den en sjanse. Og en ting er helt sikker – jeg kommer ikke til å lese den fordi jeg tror den som skriver den er en Hollywood-kjendis. Hvis jeg leser den, er det fordi jeg synes den er lesbar.

Det er nok dette media sliter litt med når det gjelder blogging. Heltene blir så mange. Folk begynner å bry seg om innholdet i stedet for hvem som ytret seg. Jeg tror egentlig at jeg håper at «Rance» blir en skikkelig hype i sommer, jeg – med masser av avisreportasjer og leserbrev og alt som følger med. Og så, når agurktiden er over, kommer det frem at vedkommende er en c-skuespiller med noen få b-filmer på samvittigheten, en sånn som aldri blir gjenkjent på gaten eller andre steder, men som har klippekort til de fleste arrangementene han har blogget om, hvor han får mediedekning lik null – men så viser det seg at han faktisk skriver som en gud.

Det hadde vært bra det. Men nå skal jeg kanskje slutte å synse, og heller lese litt. Her er adressen: http://captainhoof.tripod.com/blog/.

Multicontesta

Jarle, Kyrre og Håkon får alle spam fra Multicontesta. Det har ikke jeg fått. Jeg vil ikke ha noen, heller. Men det var ikke poenget.

Poenget er at Kyrre vissnok skal stevnes for retten for å ha skrevet om det! Jeg mener, hvis man bedriver spamming, må man finne seg i å få litt kjeft. Selv om man mener at det men driver med ikke er spamming, kan det ikke komme som noen bombe at andre synes masseutsendt uoppfordret e-post er spam. Og da må det jo være lov til å si i fra om det!

Firma som tilbyr nett-tjenester – enten det er mailutsending eller søkemotoroptimalisering – har nok alltid mer å tjene på å få folk til å snakke pent om seg, enn å rettslig forfølge alle som ikke gjør det.

En slags bønn

«We, the people of this world, now need to act on our beliefs. We need to let the evildoers on both sides of the Atlantic know that we are fed up with war. We are fed up with the killing and bombing and maiming of innocent people. We are fed up with the lies. Yes, we are fed up with the suicide bombers, and with the failure of the Israelis and Palestinians to find a way to stop killing each other. We are fed up with negotiations and peace conferences that are entered into on both sides with preset conditions that preclude the outcome of peace. We want world peace now.»

Fra en artikkel i The Guardianoppfordring fra Elf. Jeg sender den velvillig videre. Når denne mannen kan komme med en slik entydig oppfordring til fred, hatet vike. Vi vil ha fred nå.