Årets giftmelding

illustrasjonAv og til lurer jeg litt på hvor langt «manns minne» er nå for tiden. Spesiellt gjelder dette når avisene og andre media kommer med sine årvisse skrekkmeldinger. Nå er det julegløggen vi skal skremmes med – folk dør visst som fluer av kopperforgiftning når de inntar denne varme juleforberedelsesdrikken. Men er det egentlig farlig?

Nei, selvfølgelig ikke. Men siden jeg først nevner skremselspropagandaen, skal jeg også nevne litt fakta:

Når en kjele brukes til å koke vann, vil det avsettes små mengder kopper i den. Denne kopperen vil kunne frigjøres når man koker noe med lav PH-verdi. Så, hvis du har en skikkelig gammel vannkjele, som ikke brukes til annet enn vann året igjennom før du plutselig finner ut at du skal koke gløgg i den når det nærmer seg jul, er det en viss mulighet for at du skal kunne få i deg noe usunt. Men i og med at den gode, gamle vannkjelen begynner å bli sjelden, er ikke faren så overhengende.

Men vil du være helt sikker, så koker du «ren» kjelen med vann med litt eddik i – slik at det er ca. 1% eddikløsning. La dette koke i et kvarters tid, tøm ut og vask så kjelen som vanlig – så er sjansen for å overleve årets gløgghappening plutselig langt større!

Og hvis du vil prøve noe annet enn «Tomtegløgg»:

Pinnekjøtt

illustrasjonSkam og skjendsel! Det ser ut til at jeg har ignorert julematen med stor J for alle nord- og vestlendinger på matsidene mine. Dette kan være fordi til og med jeg synes tilberedningen av pinnekjøtt er en lek, men for ordens skyld, tar jeg den med nå slik at den absolutt utrenede kan få sjansen til å prøve seg før en eventuell pinnekjøttjuleaftensmiddag.

Du trenger:

  • 4-500 gram pinnekjøtt per person (Det finnes utvannet eller «gryteklart» pinnekjøtt, men med mindre du skal spise det samme dag, er det ikke noen grunn til å kjøpe det).

Til kålrotmosen:

  • 300 gram kålrot per person (sånn cirka, da – kjøp nok, kålrot er ikke noen utgift å snakke om, akkurat), og til hver kilo kålrot:
  • ¼ ts pepper
  • ca. ½ dl kraft fra koking
  • 1-2 spiseskje merierismør
  • 2-3 spiseskjeer fløte
  • Poteter – både som tilbehør, og noen få i kålrotstappen

Tilberedning:

Pinnekjøttet vannes ut i 8-10 timer (jeg går ut i fra at det er ferdig oppkuttet, ellers må det deles mellom hvert ribben først). Bytt gjerne vann en gang. Deretter legges det på damprist i en kasserolle, og kokes i to timer. Egentlig skal det være bjørkepinner i kasserollen. Hvis du skal prøve deg med et slikt stunt, så merk at det ikke er snakk om pinner med bark og hele greia, da. Slike pinner selges på butikken, kjøp heller der enn å gå løs på trær i parken eller slikt. Men bjørkepinnene er slettes ikke nødvendige.

Mens pinnekjøttet koker, lager vi stappa. Del kålrota i skiver, og skrell dem. Kok mørt i lettsaltet vann, sammen med to-tre poteter per kilo kålrot. Når dette er godt kokt, tømmer du av vannet og moser kålen med en rotmoser. Har du ingen rotmoser, så stikk innom nærmeste jernvare og beskriv problemet, jeg er sikker på at de kan hjelpe deg.

Når kålrota (og potetene) er godt moset, tilsetter du pepper, smør og ca. halvparten av kokekraften. Tilsett deretter fløte og mer kraft, litt etter litt, helt til mosen får en smak og konsistens du synes virker smakfull. Du kan gjerne lage dette mens pinnekjøttet fortsatt damper, bare pass på at du ikke tar all kokekraften.

Pinnekjøttet kan serveres rett fra kjelen med stappe, resten av krafta og kokte poteter. Jeg foretrekker å steke det ferdig dampede kjøttet litt, 5-10 minutter på 225°C i steikovnen, men dette er en smakssak. Prøv deg fram!

Oppdatering:

Det er en ting jeg glemte med denne retten: Den er temmelig råvareavhengig. Det er jo tross alt stort sett kjøtt …

illustrasjonDe fleste norske leverandører har jo OK kjøtt bare det ikke er for gammelt – vi har ofte handlet Gilde – men her om dagen fikk jeg en åpenbaring:

Pinnekjøtt fra Aronmat

Dette er delikat pinnekjøtt, med mye kjøtt på beina. Det er tørket i ro og mak, i frisk havluft. Dette gjør det til det mest smakfulle og aromatiske pinnekjøttet jeg noen gang har smakt. Det koster noen tiere mer enn andre per kilo, men jeg nøler likevel ikke med å anbefale det på det varmeste.

Siden Aronmat er et tromsøfirma, vet jeg ikke om de leverer over hele landet, men pinnekjøttet finnes i alle fall i frysedisken her på Coop Fauske. Så, hvis du ser det, prøv det. Og nei, jeg har ikke fått noe gratis for å skryte så mye av Aronmat, dette er helt uoppfordret! 🙂 God apetitt!

Siemens MC60!

Siemens MC 60Oi, lenge siden siste bloggings, ja. Ikke rart noen reagerer – men det var ikke med hensikt, Stian, det er vel kun arbeids- og politisk travelhet som er årsaken. Men uansett er det på tide å blogge, og jeg har faktisk en liten nyhet: Ny mobiltelefon.

Etter å ha vært missunnelig på Ellen lenge, og slitt med arvegods fra henne, en Nokia 5110. Den var forsåvidt ganske grei, men skrekkelig kjedelig. Og når batteriet fikk problemer med å greie seg gjennom en hel dag, var det på tide å skifte.

Den lokale Euronics-butikken hadde et kjempesalg på telefoner, det kan jo ha noe med at det er desember å gjøre? Uansett, jeg måtte ut med 800,- for en telefon med det meste av det man (ikke) trenger – med unntak av trådløs overføring, da – den har hverken IR eller blåtann – men det trenger jeg egentlig ikke på en mobiltelefon, så jeg kjøpte USB-kabelen som hører til.

Telefonen er helt grei. Liten og lett, god lydkvalitet, grei å bruke – og kjempemorsomt med alle de nye fancy greiene, som midi-ringetoner, mms og sånt, da. Kameraet var egentlig en skuffelse – skrekkelig dårlig kvalitet – men kameraet var ikke grunnen til at jeg kjøpte telefonen, så jeg kan leve med det. Men hvis kameraet er det viktigste, så må du se etter noe annet.

Jeg sleit litt med å kunne bruke telefonen som GPRS-modem. Programpakken jeg lastet ned fra www.my-siemens.com fungerte greit til å overføre data til og fra telefonen, redigere adresseboken og sånt, men selve modemfunksjonen fant jeg ikke. Det viste seg nemlig at installasjonen ikke fungerte som den skulle, man måtte starte installasjonsprogrammet direkte fra harddisken.

Men Siemens har kundeservice. Jeg fylte ut et skjema på websiden nevnt over, og dagen etter var jeg i kontakt med en hyggelig person hos Siemens, som lyttet til mine problemer og sendte meg modemdriverne og en guide til hvordan man skal bruke dem. Jeg tar sjansen på å legge dem her, jeg – i tilfelle noen Googler seg fram til denne meldingen – og så får jeg heller spørre Siemens om det er greit (Siemens sa faktisk at det er greit! ;-):

denne siden hos telenormobil.no finner du en oppskrift på hvordan du skal sette opp oppkoblingen etter at du har installert «modemet» som nevnt over. Og hvis du bruker NetCom, er innstillingene akkurat de samme, bortsett fra at du skal bytte ut «internet» med «internet.netcom.no» under det siste punktet.

Været, del II

illustrasjonSom noen hevder, er det ikke noe annet nordleninger heller gjør enn å snakke om været, så det kommer litt til.

Stormen Klara ga seg, og etter storm kom stille – og snøen jeg etterlyste. Og om jeg hadde savnet den, var det ikke noe i mot hva Anders åpenbart hadde. Det var full rulling i snø, og stor glede når det endelig hadde kommet så mye at det måtte måkes.

Jeg liker snø, jeg. Det er så rent, og så stille. Himmelsk korrekturlakk over feilstavet sommer. Gi meg 5 centimeter i døgnet, vinteren igjennom, og jeg er fornøyd. Men det blir jeg aldri.

skal visst regnet komme. Håper bare det gir seg før jul.

Nordland unntatt Lofoten og Vesterålen:

Sørvestlig sterk storm 30. Torsdag ettermiddag minking til vestlig, seinere nordvestlig liten storm 22, først i sør.

.. sier Meterologisk institutt Og jeg ser ingen grunn til å tvile – det er vind ute. Mye vind. Og lysene blafrer. Lysrørene, også. Godt vær å være inne i. Men hvor blir det av den «White Christmas»en jeg hører så mye om, da?

Oppdatert:

Lokalavisa skriver også om «finværet»: www.saltenposten.no/-/21?sak=1037294

Gratulerer, Lille Mann!

illustrasjonwww.ellendahl.com står det litt om hver enkelt dag, blant annet hvem som har navnedag. Og i dag, søndag 30. november, er det Andreas og Anders sin tur. Og vi har en Anders her i huset – så gratulasjoner er på sin plass.

«Vår» Anders er forøvrig travelt opptatt med å glede seg til jul – og julegaver. Når bestemor spurte hva han ønsket seg, kom det nesten uten betenkningstid: «Pakker!». Ellers har mamma og meg fått et lite hint da Anders fant Lego brannstasjon i en katalog, og proklamerte: «Den kan æ ha’ hjæm», fulgt av et forsiktig «Snart e’ de’ jul …».

Og om noen av dere som har tenkt å kjøpe gave til Anders til jul fremdeles ikke har bestemt dere, virker det som om ønskelisten er omtrent slik:

  • Lego Explore (det som før het Duplo)
  • Alt som er kompatibelt med Brio jernbane
  • Alt som har med racerbiler å gjøre – spesiellt Petter Solberg
  • Puslespill

Men som nevnt: Det viktigste er nok pakker. Og jeg tror nok det blir tilstrekkelig av den sorten.

Hva var det vi sa?

Minibankene til to amerikanske finansinstitusjoner ble lammet, etter at dataormen Welchia, også kjent som Nachi, rammet operativsystemet deres i august i år, melder Security Focus og The Register, via Dagbladet.

Disse minibankene kjørte nemlig Microsofts nye Windows XP. Det jeg, og sikkert mange andre, lurer på er: Hvorfor?

Microsofts operativsystem (OS) har sikkerhetshull. Det har de fleste andre også, Linuxer og Unixer kommer med massevis av feil. Så, det første man gjør når man skal ta i bruk et OS til en såpass kritisk applikasjon, er å sikre seg at den er så lappet og sikret som mulig. Man bruker derfor ikke siste versjon. Hvis noen av mine lesere tenker på å lage en Windows-minibank, så se heller på Windows 2000, det begynner å bli tett. Det er regel én.

Regel nummer to, er at det alltid vil oppdages nye sikkerhetshull. Man kan derfor ikke sette opp et system (det være seg en hjemme-PC eller en minibank) og tro at man er ferdig med det for evig og alltid. Når det gjelder ormen disse minibankene ble utsatt for, bruker den et slikt «nytt» sikkerhetshull. Jeg skriver nytt i hermetegn fordi sikkerhetshullet ble oppdaget, og en oppdatering ble sluppet, lenge før virusene begynte å komme. Les om ormen her. Så, regel nummer to: Oppdater systemet ditt!

Det siste poenget som er verd å ta med her, er at det kan se ut som om man trodde minibankene var sikre fordi nettet var isolert. Regel nummer tre: Hvis maskiner er i et nettverk, så er de ikke isolert. Det vil alltid kunne komme noen med en bærbar PC eller en PDA og noe lumsk kode som kanskje bare plugger maskinen sin inn i feil nettverksuttak, eller hva som helst. Hvordan det skjedde, vet vi jo ikke. Men det som er helt sikkert, er at dette nettet ikke var isolert nok – det var jo derfor det fikk virus. Så, har du datamaskiner som gjør såpass kritiske oppgaver som tilfellet var med disse, så sikrer du dem som om de skulle stå koblet rett på Internett, og du kjører ikke noen tjenester som du ikke trenger. Det er regel tre.

Dette er regler jeg følger på mine private maskiner. Det skulle ikke være for mye forlangt at de som drifter minibanker er like forsiktige?

Jeg tenkte egentlig å bruke overskriften «Hva var det jeg sa?», for da jeg hørte om «Windows XP embedded» i maskiner som er viktigere enn videospillere, visste jeg at det kun ville være et spørsmål om tid før noe slikt ville skje – men de aller fleste som vet bittelitt om datasikkerhet sa nok det samme som meg. Så dere er herved kreditert 🙂

Rosenborg er videre

… mens Åge Hareide er ute. Mange synes nok veldig mye om det. Selv synes jeg bittelitt.

Åge hareide hadde takket ja til å komme til Trondheim og erstatte norges mest suksessrike trener gjennom tidene. Jeg var skeptisk. Jeg ble litt roligere når resultatene kom, men jeg var fremdeles ikke beroliget. Og nå lar han Rosenborg i stikken for å trene landslaget. På tvers av kontrakter og det meste. Fristende å si «hva var det jeg sa?».

Det går sikkert bra, jeg er ikke i tvil om det, og Rosenborg har nok folk som kan gjøre jobben minst like bra som Åge Hareide – hvorfor Norge vil ha en så troløs person, skjønner jeg ikke helt, da – de har jo hatt god nok tid til å lete etter en trener. Og med Hareide – hvor hopper han neste gang?

Men jeg er ikke overrasket. Åge Hareide viste fra første stund hvor han hadde fokus og hjerte: Han omtalte Rosenborg som «dem» og seg selv som «jeg». Jeg håper Rosenborgs neste trener sier «vi»

Dagbladets troverdighet

illustrasjonAv og til er Dagbladet mer troverdig enn andre ganger. Som for eksempel når de anmelder WRCIII:

«WRC 3» er et slikt spill som før du vet ordet av det gjør at du står oppreist i sofaen og hånflirende peker kontrolleren mot kompisen du nettopp har etterlatt i støvet.

Såntno’ kan man ikke feie under teppet – «WRC 3» er en sikker vinner i år igjen.

Dette kjøper jeg. Og jeg sier som Anders: «Snart e’ de’ jul»!

Tre julegavetips

Karl Ove Hufthammer blogger julegavetips, han har plukket ut noen tidligere omtalte «dingser» fra bloggen sin, som han synes egner seg som julegaver. En god idé, synes jeg – og slenger meg på:

Til far: PS2 med ratt og pedaler og WRCIII

illustrasjon Nå er dette kanskje litt mye på en gang, så hvis man ikke er røkkerik, kan det være greit å ta det i flere omganger. Men ikke gi far WRCIII til jul, ratt og pedaler til sommeren og så selve spillekonsollen til neste jul, da – omvendt rekkefølge, så slipper du å få besøk av Genevekonvensjonen.

Denne gaven har forøvrig størst effekt hvis far er av den typen som aldri ville finne på å kjøpe Playstation til seg selv, selv om han har veldig lyst – fordi det er så mye annet dere må ha … Og «far» kan godt byttes ut med «mor».

Til den digitalfotoglade

illustrasjon … eller den som har andre data i store mengder, men dårlige backuprutiner: ekstern harddisk. Det har blitt latterlig enkelt å bruke slike, det er bare å plugge dem inn i FireWire- eller USB-utgangen på maskinen, og det tar bare noen sekunder å kopiere over flere dager med digitalfotografering.

Slike disker er også lettvinte å ta med seg til venner og bekjente for deling av store mengder data – eller den kan puttes i en bankboks hvis man for eksempel vil brannsikre fotogalleriet.

Til hvemsomhelst: Tegneserier

illustrasjon Bøker er jo den perfekte julegave sies det, men selv blir jeg minst like glad for et tegneseriehefte – gjerne en av dem som ikke finnes i hylla på alle Mega Rimi 1000-butikkene. Narvesen har mye fint, og det samme har Jippi sin webshop.

En god tegneserie i julen, hvor man kan unnskylde at man tar seg tid til å virkelig lese, det er skikkelig luksus, det. Roy Søbstads «Negativ» er et tips, et annet jeg endelig og med stor fornøyelse fikk tid til å lese dette året, er Jasons utgave av «Jernvognen».

«Tegneserier» er også svaret på det evige filosofiske spørsmålet; «hva gir man til mannen (eller kvinnen) som har alt». Så, løp og kjøp!