Usannheter på repeat

Siden alle sammen blogger om Hagens skatteflukt for tiden, ser jeg ingen grunn til at jeg skulle la være, heller.

Argumentet til Hagen er jo greit nok: «Jeg vil være nullskatteyter, og for å få til det, må jeg flytte til et skatteparadis». Millioner av andre rikinger har gjort det før ham, og så lenge det fortsatt finnes forskjellige skatteparadiser vil millioner fortsette å gjøre det. Det eneste originale ved Hagens variant, er at han legger skylden på sin egen grådighet over på alle andre . Men det er ikke det denne bloggposten skal handle om. Heller alle de som tror på ham.

For jeg har fått med meg at Hagen har en stor fanskare. «Hvorfor skal de som har skapt arbeidsplasser og bidratt mer enn noen til fellesskapet, skattes i hjel?!» roper de. Problemet er at denne fanskaren ser ut til å ha gått glipp av noe vesentlig. Hagen har ikke skapt mange arbeidsplasser, og bidrar ikke særlig mye til fellesskapet.

Stein-Erik Hagen kalles jo ofte RIMI-Hagen på grunn av at han bygde opp RIMI-kjeden, og etter hvert tok over hele ICA-konsernet. Nå er han ute av dette, så å kalle ham Rimi-Hagen er egentlig en fornærmelse mot temmelig mange, men likevel: Det er ikke noen tvil om at det er her grunnlaget for formuen hans ble skapt. Og det er jo mange RIMI og ICA-butikker i Norge, så er ikke dette noe han fortjener heder, ære og skattefritak for? Jeg synes ikke det.

Det er jo ikke slik at Hagen selv dro ut om kveldene og bygde butikk etter butikk med sine egne hender. Han har vært med å bygge opp dagligvarekarteller. Med stadig større medlemsmasse har han kunnet presse grossistene til å gi kjedebutikkene stadig bedre priser. Til slutt har det blitt slik i Norge, at dersom du ikke betaler for å få hete RIMI, REMA, KIWI eller noe slikt, og ikke får være med på noen av de gode avtalene med grossistene, har du ikke noen mulighet til å leve av dagligvarehandel. Sånn sett kan denne kartellvirksomheten plutselig minne litt om de gode, gamle «beskyttelsespengene» — betal penger til en eller annen «familie», eller gå konkurs. Er dette verdiskapning?

Selvfølgelig har denne «beskyttelsesvirksomheten ført til lavere priser til oss sluttbrukere. Men er det bare av det gode? Er det noen som vet om noen relativt rike land som har kjedeligere butikker enn Norge? Her heter butikken COOP, ICA, REMA eller RIMI, den har varer fra de tre-fire samme leverandørene og den største forskjellen fra butikk til butikk, er hvilken farge de underbetalte ungdommene i kassa har på kjeledressene sine. Lavere priser har ført til mindre mangfold og færre valgmuligheter.

Og er det virkelig slik at prisene er så lave som de kan bli? Når noen kan bygge opp en formue på 1,5 milliarder eller hva det var på «beskyttelsespenger» fra matbutikker, tyder det vel heller på at prisene kunne vært betraktelig lavere? Uansett, selv om prisene hadde vært høyere, kunne langt flere hatt en betydelig mer anstendig lønn fra dagligvarehandelen dersom mennesker som Hagen hadde holdt hendene sine for seg selv.

Men uansett: Selv en sosialist som meg tror på avtalefrihet, og jeg vil på ingen måte antyde at det finnes noe ulovlig i det Stein-Erik Hagen har skapt formuen sin på. Men det er ikke noe moralsk høyverdig over det, heller. Han er bare en mann som har gjort store penger på å være lur, og blitt grådig underveis. Store penger har en tendens til å gjøre det med folk. Og derfor vil han altså bli skatteflyktning.

I følge likningen for 2007, er det i overkant av ti millioner kroner han bidrar med til statskassen årlig. Det tilsvarer etter mine beregninger to kroner per nordmann. For min familie utgjør det dermed åtte kroner i året. Jeg betaler gjerne det for å slippe klagingen til Hagen hver agurktid.

God tur til Sveits, Steinert!

Les om saken i Dagbladet, 2, 3 og 4.

Magne er stor gutt!

Yngstemann har feiret bursdag opptil flere ganger allerede, men i dag er altså dagen da han fyller år på «ordentlig».

Han har allerede lært å sykle, og lærer ellers masse hele tiden. Og så er han verdens godeste gutt, med omtanke og medfølelse for andre så det holder i massevis. Han er en kjempefin fyr, og vi er ordentlig stolte av og glade i ham, alle sammen.

Gratulerer med dagen, gutten min!

Dagens ikke-sak

En sak om at Dovrefjellrådet har nektet et amerikanske TV-team fra programmet «60 minutes» å lande med helikopter på Hårstadnebba og Langrabbpiggen i Dovrefjell nasjonalpark har versert i diverse medier (blant annet Dagbladet) og på Twitter i dag. Jeg håper vi kan skylde på sommer og agurktid, for dette er virkelig en ikke-sak.

Det er nemlig slik med en nasjonalpark, at det er vernebestemmelser som forteller hvilken aktivitet som kan og ikke kan drives i en nasjonalpark, og i vernebestemmelsene for Dovrefjell er det ikke åpnet for slik transport som det her er snakk om (se paragraf 3, kapittel 6). Videre er det en generell unntaksbestemmelse i paragraf 4 som lyder:

Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra vernebestemmelsene når formålet med vernet krever det, for vitenskapelige undersøkelser, for arbeid av vesentlig samfunnsmessig betydning, eller i andre særlige tilfeller når dette ikke strider mot formålet med vernet.

Å lage denne filmreportasjen er ikke «arbeid av vesentlig samfunnsmessig betydning». Det er dermed ingen som kan gi «60 minutes» tillatelse til å lande i denne nasjonalparken — det er ulovlig å gjøre det. For å kunne innvilge søknaden, må vernebestemmelsene eventuelt endres, og selv om det skulle være vilje til å gjøre det, er det en prosess som tar lengre tid enn jeg tror et amerikansk TV-team er villige til å vente på.

En annen side av historien er jo at det heller ikke er nødvendig å fly inn i en nasjonalpark for å greie å lage denne fantastiske Norgesreklamen som alle sammen snakker om — noe som tydelig fremkommer av TV2 sin dekning av saken: «Etter avslaget fra Dovrefjellrådet, vendte «60 Minutes» nesen mot Romsdalsalpene. Der filmet amerikanerne i mer enn en uke.» Så norgesreklamen fikk vi, helt uten å bryte loven.

Og «60 minutes»-programleder Programleder Steve Kroft ble vilt begeistret for den norske naturen: «Jeg var ikke forberedt på naturens skjønnhet og stillheten her, og vennligheten til folk», sa han til TV 2s reporter Arill Riise. Nettopp. Det blir stille og fredelig når vi har strenge bestemmelser for motorisert fersel i utmark …

Bildet er tatt av Flickr-signaturen murmelvieh.

Knøttet sykler

Knøttet vårt begynner å bli stor, og har feiret femårsdag litt før tiden, før alle kompisene dro på ferie. Og da syntes han selv at det måtte bli slutt på smågutt-ting som støttehjul på sykkelen. Så her er noen bilder og et filmklipp fra Knøttets Første Sykkeltur!

Og ja — jeg er minst like stolt som han selv er.

Wimp

Wimp er, etter eget utsagn, «en streamingtjeneste og digital jukeboks som gir deg tilgang til enorme mengder musikk – alt fra punk og metal til soul og jazz – alt fra gamle klassikere til siste nytt.» Det er altså en tjeneste som lar deg spille av — alltså streame over Internett — musikk via en applikasjon som du laster ned til maskinen din. Wimp er foreløpig bare i «beta», slik at det bare er inviterte testere som får prøve ut denne tjenesten — og i dag fikk jeg min «invite»!

Invitasjonen var en kode som jeg skulle legge inn sammen med mitt mobiltelefonnummer på Wimp sin nettside. Deretter fikk jeg et passord via SMS, og jeg kunne logge inn for å installere applikasjonen — eller programmet om du vil.

Programinstallasjon er alltid litt spennende for slike brukere som meg, som lever litt utenfor allfarvei. Jeg kjører nemlig operativsystemet Linux — som i «ikke Windows» — og ikke alle programvareutviklere er like oppdaterte på slikt. Wimp er imidlertid programmert i rammeverket AIR fra Adobe, som visstnok er «en operativsystemuavhengig runtime-modul som gir utviklere muligheten til å bruke velkjente webteknologier, blant annet HTML, Ajax, Adobe Flash® og Adobe Flex®, til å lage avanserte Internett-programmer for utrullering til skrivebordet.»

Wimp er den første AIR-applikasjonen jeg prøver, og jeg skal medgi at jeg var skeptisk. Skepsisen min ble imidlertid omgjort til vill entusiasme etter som installasjonen stred fram: Det var bare å klikke to ganger, og skrive inn passordet mitt (Sånn for sikkerhets skyld), så var det gjort! Helt problemfritt, og helt uten noen reboot, omstart av programmer eller noe som helst. Skikkelig imponerende.

Programmet ser pent og oversiktlig ut, og er enkelt og liketilt å bruke. Det har et imponerende utvalg av musikk, og ut i fra hva mitt beskjedne anlegg — og dertil tilhørende ører — kan oppfatte, er lyden mer enn bra nok. Jeg kan også knytte Wimp opp mot last.fm-kontoen min, slik at programmet blir en del av mine sosiale tjenester dersom jeg ønsker det. Så etter første gjennomkjøring er jeg mer enn fornøyd.

I 2008 var det jo Spotify som var den store schlägeren, og det er uten tvil en glimrende tjeneste som har blitt veldig populært. Så Spotify er målestokken Wimp må forholde seg til. Ut i fra hva jeg hittil har erfart, kommer de godt ut av den konkurransen foreløpig:

  • Wimp kjører smertefritt på Linux (Ubuntu 8.10). Spotify krever Wine.
  • Wimp ser ut til å kunne dele spillelister også på Linux, noe Spotify ikke greier
  • Musikkatalogen til Wimp er etter hva jeg har sett større en Spotify sin
  • På Linux er Wimp kjappere og mer responsiv enn Spotify. Dette er sikkert motsatt på Windows, hvor du ikke trenger å starte Wine for å kjøre Spotify, men for meg er det et viktig poeng.
  • Søkehjelpa i Wimp, med forslag til artister etter hvert som du skriver, er nyttig.
  • Wimp ser bedre ut (joda, det betyr noe).

Selvfølgelig er det mye jeg vil ha forbedret på både Spotify og Wimp, og jeg er ikke i stand til å kåre noen vinner på nåværende tidspunkt. Og hvem vet hvordan den neste konkurrenten vil se ut? Men jeg synes vi er på rett vei.

Mye var bra med Spotify. Minst like mye er bra med Wimp. Jeg betalte gladelig for et år med Spotify, og jeg tror sannelig at Wimp vil få pengene sine når de blir en betalingstjeneste også. For framtida for musikk- og underholdningsbransjen ligger nettopp i dette: Gjør det enkelt for oss!

Det er akkurat det Wimp gjør. Takk skal dere ha!

Knøttet bokser

Da jeg bestemte meg for å legge ut dette videoklippet på YouTube, greide jeg ikke å velge mellom to titler:

Den ene tittelen jeg tenkte på, var «WII-reklamen som aldri ble laget», mens den andre var «Foreldreadvarsel: Slik blir barnet ditt med WII» … Uansett er vi kjempestolte av knøttet, og hans «M@þ W¡¡ §k¡££§»!

En skole for framtida!

På mandag bestemmer kommunestyret hvordan skolen på Fauske skal se ut i framtiden. Rådmannens forslag er å rasere den skolestrukturen vi har i dag, uten noen debatt eller medvirkning fra foreldrene. Fauske SV Synes dette er en helt feil fremgangsmåte, og vi har et helt annet syn på Fauskeskolen enn hva rådmannen og Høyresiden ser ut til å ha.

Skolestrukturen vi har i Fauske i dag, er ikke oppstått tilfeldig, men er et resultat av en langvarig prosess med stor medvirkning fra politiske partier, organisasjoner og ikke minst engasjerte foreldregrupper. Vi mener at dette har vært en god og viktig prosess, og at resultatet vi har i dag i hovedsak er meget godt. SV mener at nærmiljøsentra med barneskoler i nærheten av der folk bor, er noe så mange som mulig i kommunen bør ha tilgang til.

Det borgerlige flertallet har funnet ut at vi bruker for mye penger på skolen. Dette er SV uenige i. Vi bruker mye penger på skole, ja — men det er fordi innbyggerne i Fauske kommune har valgt å ha det slik. Og vi bruker en mindre del av våre disponible inntekter på skolen enn sammenlignbare kommuner gjør, slik at posisjonens statistikkbruk er både villedende og tendensiøs.

Oppgave nummer én i Fauske-skolen nå, er ikke høyresidens helt egen versjon av «Hvem skal vekk». Oppgave nummer én må være å bygge 1-7-skolen på Hauan!

Vi stiller oss svært tvilende til at det skal være noen økonomisk gevinst i å legge ned flere skoler i Fauske. Rådmannens lek med tall munner ut i en innsparing på 3,8 millioner kroner dersom ikke ungdomstrinnet i Sulis skal legges ned, og det er før vi har fått de faktiske kostnadene på bordet. Vi tror derfor ikke at det er noen penger å spare på denne raseringen.

En god skole er noe av det viktigste for en kommune som satser for fremtiden. SV vil gjerne være med på å øke innsatsen i skolen, både når det gjelder vedlikehold, skolemateriell og ikke minst både lærer- og voksentetthet. Vi er sikre på at Fauskes befolkning gjerne vil være med på å prioritere dette, også. Hvis vi ikke finner penger på budsjettet, vil vi gjerne diskutere en økning eller utvidelse av eiendomsskatten for å få dette på plass.

Med bakgrunn i dette, avviser vi den avledningsmanøveren av en «strukturdebatt» den borgerlige siden prøver å kamuflere sin sentraliseringspolitikk med, og krever at alle partier står ved sine valgløfter, både om å beholde tresentermodellen i Fauske, og å fortsette med dagens skolestruktur.

For Fauske SV,
Gruppeleder Lasse G. Dahl

7 år!

19. juni 2002 postet jeg mitt første bloggeinnlegg, og selv om bloggefrekvensen har avtatt brutalt det siste halvåret, er dette fremdeles en høyst levende blogg!

Og sju år med blogging, fortjener en liten skål. synes jeg. Selv om jeg ikke har forandret verden, startet noen revolusjoner eller noe som helst med denne bloggen, har jeg produsert skriverier som jeg vet har betydd litt for noen, og jeg vet at mange har fått praktiske råd og tips fra denne bloggen.

Jeg tror mitt mest populære innlegg noen sinne, er bacalao-oppskrifta mi, men etter 1566 innlegg og 6842 kommentarer, er det ikke lett å plukke ut ett spesielt innlegg. Det største har vel egentlig vært å ha sin egen «margarinkasse» å klatre opp på og mene det jeg mener om hva som måtte falle meg inn.

Men selvfølgelig er halve morroa med akkurat dette at noen gidder å lese det jeg mener, så alle dere som har lest det jeg har skrevet, og spesielt dere som i tillegg gadd å kommentere, skal ha all slags takk. Tar vi sju år til?

Punk Revolution

The Blacksheeps besøkte Fauskemessa i går, og Knotten på åtte måtte selvfølgelig få med seg denne konserten. Det er pappaen utrolig glad for!

Konserten var en knallopplevelse. De unge utøverne holder et nivå mange mer profesjonelle utøvere kan misunne dem, og oppfører seg som om de er skapt for å stå på en scene. Dette er ikke «unger som har laget band». De er fremdeles temmelig unge, det er sant — men de er utvilsomt helt ekte rockemusikere.

Selvfølgelig var ikke gjennomføringen prikkfri, men det blir den aldri når det er live — uansett hvem det er som spiller. Og et såpass ungt band som tør å stille med kun gitarer, trommer og vokal, altså ingen synther, samplere, sequensere eller andre «juksemaskiner», i 2009, fortjener respekt, og overbærenhet med de små feilskjærene som måtte komme. Egentlig er de jo bare sjarmerende.

Og selv om stemmen til Agnete er det som oftest trekkes frem som det helt spesielle med The BlackSheeps, er det ikke å komme fra at både Alexander, Viktoria og kanskje spesielt perfeksjonisten Emelie er noen fantastiske musikere med talent, oppofrelse og spilleglede nok til å gjøre det veldig, veldig stort.

De unge fansene fikk det de ville. Knotten fikk til og med autograf! Og selv om Agnete truet ungene med at det ikke ble noe «Oro jaska beana», tok de den fram helt til slutt. Og ekstranummeret? Joda, «Oro jaska beana» en gang til:

Neste gang The BlackSheeps har konsert i nærheten, så kommer jeg. Enten Knotten blir med, eller ikke!

Oi …

Snart fjorten dager uten bloggings. Med unntak av noen ferier og slikt, tror jeg det må være offisiell rekord i bloggeuavhengighet her i gården. Ikke noen rekord å være stolt over, akkurat — men heller ikke verdens undergang, bare så det er sagt.

For det har vært mye å drive med istedet for bloggingen. For eksempel begynner det å tettes til i serien — knotten er jo en ivrig fotballspiller med trening en gang i uka, kamp en annen dag og nå til helga blir det cup i Saltdal. Fire kamper, med de første alt for tidlig til at det er sunt. Men vi har kjøpt oss campingstoler, og får satse på å hvile litt på skift innimellom.

Til helga blir det også Fauskemesse. Den starter allerede på torsdag, med konsert med The BlackSheeps, noe i alle fall undertegnende gleder seg skikkelig til. Og hele familien skal få med seg tivoli, grilling og den store, store varemessa.

Så er det litt politisk innspurt med flere møter enn jeg rekker å gå på. Men sakene er likevel klare, sommeren blir en kamp for fortsatt fungerende nærmiljøsentra, mot rasering av skoletilbudet på Fauske. Ønsk oss lykke til.