Siden alle sammen blogger om Hagens skatteflukt for tiden, ser jeg ingen grunn til at jeg skulle la være, heller.

Argumentet til Hagen er jo greit nok: «Jeg vil være nullskatteyter, og for å få til det, må jeg flytte til et skatteparadis». Millioner av andre rikinger har gjort det før ham, og så lenge det fortsatt finnes forskjellige skatteparadiser vil millioner fortsette å gjøre det. Det eneste originale ved Hagens variant, er at han legger skylden på sin egen grådighet over på alle andre . Men det er ikke det denne bloggposten skal handle om. Heller alle de som tror på ham.

For jeg har fått med meg at Hagen har en stor fanskare. «Hvorfor skal de som har skapt arbeidsplasser og bidratt mer enn noen til fellesskapet, skattes i hjel?!» roper de. Problemet er at denne fanskaren ser ut til å ha gått glipp av noe vesentlig. Hagen har ikke skapt mange arbeidsplasser, og bidrar ikke særlig mye til fellesskapet.

Stein-Erik Hagen kalles jo ofte RIMI-Hagen på grunn av at han bygde opp RIMI-kjeden, og etter hvert tok over hele ICA-konsernet. Nå er han ute av dette, så å kalle ham Rimi-Hagen er egentlig en fornærmelse mot temmelig mange, men likevel: Det er ikke noen tvil om at det er her grunnlaget for formuen hans ble skapt. Og det er jo mange RIMI og ICA-butikker i Norge, så er ikke dette noe han fortjener heder, ære og skattefritak for? Jeg synes ikke det.

Det er jo ikke slik at Hagen selv dro ut om kveldene og bygde butikk etter butikk med sine egne hender. Han har vært med å bygge opp dagligvarekarteller. Med stadig større medlemsmasse har han kunnet presse grossistene til å gi kjedebutikkene stadig bedre priser. Til slutt har det blitt slik i Norge, at dersom du ikke betaler for å få hete RIMI, REMA, KIWI eller noe slikt, og ikke får være med på noen av de gode avtalene med grossistene, har du ikke noen mulighet til å leve av dagligvarehandel. Sånn sett kan denne kartellvirksomheten plutselig minne litt om de gode, gamle «beskyttelsespengene» — betal penger til en eller annen «familie», eller gå konkurs. Er dette verdiskapning?

Selvfølgelig har denne «beskyttelsesvirksomheten ført til lavere priser til oss sluttbrukere. Men er det bare av det gode? Er det noen som vet om noen relativt rike land som har kjedeligere butikker enn Norge? Her heter butikken COOP, ICA, REMA eller RIMI, den har varer fra de tre-fire samme leverandørene og den største forskjellen fra butikk til butikk, er hvilken farge de underbetalte ungdommene i kassa har på kjeledressene sine. Lavere priser har ført til mindre mangfold og færre valgmuligheter.

Og er det virkelig slik at prisene er så lave som de kan bli? Når noen kan bygge opp en formue på 1,5 milliarder eller hva det var på «beskyttelsespenger» fra matbutikker, tyder det vel heller på at prisene kunne vært betraktelig lavere? Uansett, selv om prisene hadde vært høyere, kunne langt flere hatt en betydelig mer anstendig lønn fra dagligvarehandelen dersom mennesker som Hagen hadde holdt hendene sine for seg selv.

Men uansett: Selv en sosialist som meg tror på avtalefrihet, og jeg vil på ingen måte antyde at det finnes noe ulovlig i det Stein-Erik Hagen har skapt formuen sin på. Men det er ikke noe moralsk høyverdig over det, heller. Han er bare en mann som har gjort store penger på å være lur, og blitt grådig underveis. Store penger har en tendens til å gjøre det med folk. Og derfor vil han altså bli skatteflyktning.

I følge likningen for 2007, er det i overkant av ti millioner kroner han bidrar med til statskassen årlig. Det tilsvarer etter mine beregninger to kroner per nordmann. For min familie utgjør det dermed åtte kroner i året. Jeg betaler gjerne det for å slippe klagingen til Hagen hver agurktid.

God tur til Sveits, Steinert!

Les om saken i Dagbladet, 2, 3 og 4.

En sak om at Dovrefjellrådet har nektet et amerikanske TV-team fra programmet «60 minutes» å lande med helikopter på Hårstadnebba og Langrabbpiggen i Dovrefjell nasjonalpark har versert i diverse medier (blant annet Dagbladet) og på Twitter i dag. Jeg håper vi kan skylde på sommer og agurktid, for dette er virkelig en ikke-sak.

Det er nemlig slik med en nasjonalpark, at det er vernebestemmelser som forteller hvilken aktivitet som kan og ikke kan drives i en nasjonalpark, og i vernebestemmelsene for Dovrefjell er det ikke åpnet for slik transport som det her er snakk om (se paragraf 3, kapittel 6). Videre er det en generell unntaksbestemmelse i paragraf 4 som lyder:

Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra vernebestemmelsene når formålet med vernet krever det, for vitenskapelige undersøkelser, for arbeid av vesentlig samfunnsmessig betydning, eller i andre særlige tilfeller når dette ikke strider mot formålet med vernet.

Å lage denne filmreportasjen er ikke «arbeid av vesentlig samfunnsmessig betydning». Det er dermed ingen som kan gi «60 minutes» tillatelse til å lande i denne nasjonalparken — det er ulovlig å gjøre det. For å kunne innvilge søknaden, må vernebestemmelsene eventuelt endres, og selv om det skulle være vilje til å gjøre det, er det en prosess som tar lengre tid enn jeg tror et amerikansk TV-team er villige til å vente på.

En annen side av historien er jo at det heller ikke er nødvendig å fly inn i en nasjonalpark for å greie å lage denne fantastiske Norgesreklamen som alle sammen snakker om — noe som tydelig fremkommer av TV2 sin dekning av saken: «Etter avslaget fra Dovrefjellrådet, vendte «60 Minutes» nesen mot Romsdalsalpene. Der filmet amerikanerne i mer enn en uke.» Så norgesreklamen fikk vi, helt uten å bryte loven.

Og «60 minutes»-programleder Programleder Steve Kroft ble vilt begeistret for den norske naturen: «Jeg var ikke forberedt på naturens skjønnhet og stillheten her, og vennligheten til folk», sa han til TV 2s reporter Arill Riise. Nettopp. Det blir stille og fredelig når vi har strenge bestemmelser for motorisert fersel i utmark …

Bildet er tatt av Flickr-signaturen murmelvieh.

På mandag bestemmer kommunestyret hvordan skolen på Fauske skal se ut i framtiden. Rådmannens forslag er å rasere den skolestrukturen vi har i dag, uten noen debatt eller medvirkning fra foreldrene. Fauske SV Synes dette er en helt feil fremgangsmåte, og vi har et helt annet syn på Fauskeskolen enn hva rådmannen og Høyresiden ser ut til å ha.

Skolestrukturen vi har i Fauske i dag, er ikke oppstått tilfeldig, men er et resultat av en langvarig prosess med stor medvirkning fra politiske partier, organisasjoner og ikke minst engasjerte foreldregrupper. Vi mener at dette har vært en god og viktig prosess, og at resultatet vi har i dag i hovedsak er meget godt. SV mener at nærmiljøsentra med barneskoler i nærheten av der folk bor, er noe så mange som mulig i kommunen bør ha tilgang til.

Det borgerlige flertallet har funnet ut at vi bruker for mye penger på skolen. Dette er SV uenige i. Vi bruker mye penger på skole, ja — men det er fordi innbyggerne i Fauske kommune har valgt å ha det slik. Og vi bruker en mindre del av våre disponible inntekter på skolen enn sammenlignbare kommuner gjør, slik at posisjonens statistikkbruk er både villedende og tendensiøs.

Oppgave nummer én i Fauske-skolen nå, er ikke høyresidens helt egen versjon av «Hvem skal vekk». Oppgave nummer én må være å bygge 1-7-skolen på Hauan!

Vi stiller oss svært tvilende til at det skal være noen økonomisk gevinst i å legge ned flere skoler i Fauske. Rådmannens lek med tall munner ut i en innsparing på 3,8 millioner kroner dersom ikke ungdomstrinnet i Sulis skal legges ned, og det er før vi har fått de faktiske kostnadene på bordet. Vi tror derfor ikke at det er noen penger å spare på denne raseringen.

En god skole er noe av det viktigste for en kommune som satser for fremtiden. SV vil gjerne være med på å øke innsatsen i skolen, både når det gjelder vedlikehold, skolemateriell og ikke minst både lærer- og voksentetthet. Vi er sikre på at Fauskes befolkning gjerne vil være med på å prioritere dette, også. Hvis vi ikke finner penger på budsjettet, vil vi gjerne diskutere en økning eller utvidelse av eiendomsskatten for å få dette på plass.

Med bakgrunn i dette, avviser vi den avledningsmanøveren av en «strukturdebatt» den borgerlige siden prøver å kamuflere sin sentraliseringspolitikk med, og krever at alle partier står ved sine valgløfter, både om å beholde tresentermodellen i Fauske, og å fortsette med dagens skolestruktur.

For Fauske SV,
Gruppeleder Lasse G. Dahl