Få Gåte tilbake!

På Kjendis dått no forteller Gunnhild Sundli hva som skal til for at hun vil prøve å samle Gåte igjen: Ti tusen underskrifter. Det er da vel ikke for mye å be om?

Gåte er noe av det mest spennende som har skjedd med Norsk musikk de senere årene, og etter min mening er det antageligvis det tøffeste bandet Norge noen gang har fostret. Med norsk tradisjonsmusikk i helt ny innpakning men sunget på gammelnorsk, fremst de likevel som noe av det minst norske vi har sett:

Folk syntes vi var spennende, fordi vi var fem komplett forskjellige personligheter. Og så ga vi totalt blaffen i janteloven. Jeg visste liksom aldri hva det var.

Noen har selvfølgelig opprettet en Facebook-gruppe: «Get Gåte back»!, i håp om at det kan fungere som de ti tusen underskriftene, Men da trengs ti tusen medlemmer. Det er da vel ikke for mye å be om?

Meld deg inn i dag!

Oppdatering:

Jøss for et engasjement!

… og i dag passerte gruppa 10.000 medlemmer! Skal vi gå for 20.000?

Mobb en politiker?

Martin Bekkelund skriver om det han oppfatter som «latterliggjøring og nedrakking av Fremskrittspartiets velgere og deres verdier» på hjemmesiden sin. Jeg er helt enig med ham i at det ikke er noe poeng i å rakke ned på og latterliggjøre Fremskrittspartiet — eller for den saks skyld noen som helst — men jeg er likevel litt redd for at man skal bli alt for forsiktig her. Jeg kommenterer Martins innlegg i hans blogg, men tenkte jeg i tillegg skulle utdype litt her:

Politikk krever debatt, og det spennende i politikken skjer nettopp der politiske ideologier og det som mange ynder å kalle «verdier» møtes. At politikere og media skulle debattere hvert enkelt partis politikk i sitt eget vakuum er verken ønskelig eller konstruktivt. En slik fremgangsmåte vil skjule det problematiske ved de forskjellige ideologiene, i alle fall for de av oss som ikke har tatt politisk idéhistorie, og glemmer også at ettpartiregjeringer med flertall i Stortinget nok er historie i Norge. At potensielle regjeringskamerater dermed klargjør hva det er i andre partiers politikk de ikke kan akseptere, er ikke «nedrakking av verdier», men nødvendig informasjon til velgerne, slik at de kan ta en informert belsutning om hva de skal stemme på.

Her er kommentaren fra Martins blogg gjengitt. Den starter med et sitat fra en annen kommentar:

«Når man f.eks mobber Frp på Twitter bør man tenke over at en tredjedel av dine følgere statistisk sett holder med partiet.»

Det er bra du tok med en smiley der, Håvard – men jeg greier likevel ikke å la være å kommentere utsagnet.

Det er jo ikke slik at i en hvilken som helst gruppe mennesker vil finnes 26% — etter den siste meningsmålingen jeg fant — som stemmer FrP. Det er heller ingen grunn til å tro at velgerne til ett parti består av et representativt utvalg for det norske folket. Snarere tvert i mot, i følge de fleste vitenskapelige undersøkelser.

Men jeg er selvfllgelig enig med Martin i at man ikke skal latterliggjøre Frps politikk. Det er imidlertid et langt stykke fra det og til å la være å diskutere FrPs politikk og de verdiene de representerer.

Jeg synes nemlig at FrP-representanter er alt for ivrige til å trekke fram «mobbe-kortet». Kritisk debatt om partiers politikk og konsekvensene av denne er essensiell for demokratiet, og et forsøk på å kneble en slik debatt fordi at noen blir fornærmet, er en farlig, farlig vei.

Jeg er selv aktiv i politikken, og jeg setter stor pris på at politiske motstandere kritiserer mitt partis politikk, slik at jeg hele tiden må tenke over om det er riktige valg jeg har tatt, og slik at jeg ikke ukritisk svelger mitt partiprograms formuleringer, men må finne tilsvar til kritikerne, slik at jeg ikke bare overtar programmets sannheter, men gjennom kognitive prosesser gjør dem til mine — eller forkaster dem.

Så; «mobbing» av politikk, politikere eller velgere er jeg tror de aller fleste er enig i er noe vi skal la satirikerne drive med på egen hånd. Men å trekke ut fra dette at et kritisk blikk på andre partiers politikk er «undergraving av andre menneskers verdier», mener jeg er en gigantisk feilslutning, og en total avsporing av hele debatten.

Konklusjonen min er derfor nei til mobbing og sjikane, men for all del: Ja til kontruktiv og kritisk debatt.

Fremskrittspartiets frihet

FrP har, som alle har fått med seg, sin tradisjonelle politiske revolusjon i helga, og i dag har Per Sandberg inntatt talerstolen. Vanligvis borger det for mye komikk, om enn av den ufrivillige sorten, men i dag var han mest skremmende, synes jeg.

«For å forstå frihet, må alle ha erfart ufrihet. Vi blir underdanige og mister pågangsmot og kreativitet. Dette er en god beskrivelse av det norske samfunnet anno 2009. Opp mot dette setter vi programmet landsmøtet skal vedta. Det er kort og godt en demokratireform, eller kanskje til og med en frihetsreform, sa Sandberg.»

Per Sandberg lever åpenbart under litt andre kår enn meg, for jeg kan ikke se at folk har hatt det bedre noen gang i dette landet, jeg — også med tanke på vilkårene for demokrati, medbestemmelse og ytringsfrihet. Men etter tolv år på lønningslista vår som Stortingspolitiker, ser kanskje verden litt anderledes ut?

Men så kom det mest interessante:

«Han understreket at alle skal få frihet til å velge, også innvandrere og asylsøkere. – De kan få velge å innordne seg og akseptere norske verdier. Hvis ikke kan de få reise hjem.»

Så, innvandrere og asylsøkere som oppfører seg slik Per Sandberg mener er riktig, skal altså få lov til å være her, mens de andre skal kastes ut. Hva med alle oss andre som ikke oppfører oss slik som Per Sandberg mener er riktig? Hvor lenge skal vi få gå fritt ute på gatene?

Fremskrittspartiets utilslørte hat ovenfor og stadige angrep på innvandrere og «de farlige sosialistene» her til lands får meg til å tenke på den tyske presten Martin Niemüllers dikt:

Først kom de for å hente kommunistene, men jeg protesterte ikke, for jeg var ikke kommunist.
Så kom de for å hente sosialdemokratene, men jeg protesterte ikke, for jeg var ikke sosial­demokrat.
Så kom de for å hente fagforeningslederne, men jeg protesterte ikke, for jeg var ikke fagforeningsleder.
Så kom de for å hente jødene, men jeg protesterte ikke, for jeg var ikke jøde.

Da de kom for å hente meg, var der ingen tilbake til å protestere.

Per Sandberg kan få ha sin «fremskrittsparti-frihet» for seg selv, han. Jeg foretrekker en frihet som også har plass for mennesker som ikke marsjerer i takt og tenker slik Siv sier de skal. Å kalle innføring av fremskrittspartistaten for en «frihetsreform» er vel muligens det verste tilfellet av nytale siden 1984. Men jeg er ikke overrasket.

Bare litt uvel.

Bildet er tatt av Tom E. Østhuus og lånt fra Dagbladet. Tekst er lånt fra NRKs webside. I denne VG-artikkelen og delvis også i denne Dagblad-artikkelen utdypes Sandberg og FrPs assimileringspolitikk.

Melodi Grand Prix 2009

Lassedahl.com løper ikke fra ansvaret sitt. NRK er sikker på at Alexander Rybak vinner MGP i år, her i huset er vi litt mindre skråsikre, og uansett så avholder vi vår egen MGP-avstemning.

Her gir vi poeng for alt det ikke-musikalske. Kategorien «GP-faktor» handler om hvor godt artistene har tilpasset seg sjangeren, og går dermed til fratrekk på totalen.

 

Utseende

Babe/dude-faktor

Antrekk

GP-faktor

Fremførelse

Sum

 
Litauen 4 2 3 4 3 8 Egentlig en ganske grei sang, men den produseres for å passe akkurat inn i GP-formatet, og det blir litt for kjedelig.
Israel Israel kulturboycottes. Samme hvor hardt de prøver.
Frankrike 2 2 3 4 3 6 Putins favoritt, sier Synnøve. Han kan få ha den for seg selv. Dette var sørgelige greier, jeg skjønner godt at hun stiller i sort.
Sverige 2 2 3 4 4 7 Ikke helt min tekopp. Viljen er der, men dette er sånt som bare Dollie De Luxe greier å dra i land.
Kroatia 4 5 2 6 3 8 «Det beste ved låten er at de har en enorm vindmaskin», sier Synnøve Svabø. Jeg er tilbøyelig til å være enig. Konemor stemmer imidlertid på vokalisten.
Portugal 3 1 2 2 5 9 En hyggelig, nynnbar sang som vi egentlig likte litt.
Island 3 4 1 4 4 8 Jøss. Finanskrisa har åpenbart herja vilt med Island, det er helt tydelig. Sørgelig sang, trist sceneopptreden.
Hellas 3 5 1 4 4 9 Konemor ville av en eller annen grunn stemme denne greia høyt. Vel, hvis han vinner, får han kanskje råd til en ny skjorte?
Armenia 2 2 3 2 4 9 Rare greier. Ikke helt uten potensiale. Og fine dansedamer!
Russland 2 1 1 3 4 5 Morsom effekt på videoskjermene. Men ellers var det ikke mye å hente.
Aserbajdsjan 5 4 4 6 4 11 Her må det understrekes at vi ser bort fra mannen på scenen når vi (det vil si jeg) stemmer.
Bosnia-Hercegovina 5 5 4 5 2 11 Har de stjålet refrenget til Russland fra i fjor? Høres slik ut på introen. Kvinnen i huset er begeistret for dette innslaget.
Moldova 4 4 3 4 3 10 Og denne har jeg allerede glemt …
Malta 1 2 2 3 3 5 Dette var triste greier.
Estland 5 3 3 3 4 12 Egentlig var da vel dette litt stilig? Damene var fine, i alle fall!
Danmark 3 4 2 3 3 9 Gjesp. Skjønner godt at låtskriver Ronan Keating ikke gadd å komme denne kvelden, jeg. Dette var kjedelige greier.
Tyskland 4 6 3 6 4 11 Dette var sex på scene! Slikt liker vi — i GP-format, i alle fall.
Tyrkia 5 6 4 6 4 13 Tyrkia har skjønt det der med Grand Prix. Bedre enn dette kan det knapt gjøres!
Albania 5 3 3 5 3 9 Det holder ikke med bare et kort skjørt, det må være litt stil i tillegg.
Norge 4 5 4 3 6 16 Joda, vi er sjåvinister. Men det er jo skikkelig bra, da!
Ukraina 2 3 3 4 5 9 Mye rart på en gang? Men hun var egentlig temmelig flink.
Romanina 5 5 4 6 4 12 Dette var … fint! Og så kunne hun jo synge også, jo!
Storbritannia 3 2 2 2 5 10 Konemor ville trekke ned litt for «gæmlisen» ved flygelet, men jeg nektet å være med på den. Han er jo tross alt adlet … En fin sang, men ikke noen vinner likevel.
Finland 1 2 3 3 4 7 Her unnlot jeg å gi poeng til leggene og lårene til kordamene. Og da blir det slik!
Spania 4 6 4 3 4 15 Kveldens mest sexy dame gjør en flott opptreden. Skjønner de som holder denne som en favoritt!

Og så vant vi! Nå har vi tippa riktig vinner i to GP etter hverandre (MGP junior og i kveld), så dette begynner å bli spennende! Gleder meg til neste internasjonale finale, det er i alle fall helt sikkert!

Har du sjekka kjelleren?

Jeg så reprisen av Mythbusters i kveld, og de tok for seg historiene om at varmtvannsberedere med termostat- og sikkerhetsventilfeil har «tatt av» og bokstavelig talt blåst hull i taket til folk.

Jeg regna med at dette var en mild overdrivelse som vanlig, og at Mythbusters ville fylle en varmtvannsbereder med sprengstoff eller noe sånt for å lage «a big boom», men jeg tok feil. Klippet under her viser hva som skjer hvis en helt vanlig varmtvannsbereder får varme seg opp ukontrollert, og med stengt sikkerhetsventil:

«Huset» den står i ser rimelig puslete ut, men taket er bygget etter standard byggeforskrifter. Varmtvannsberederen inneholder vann. Jeg sjekka at sikkerhetsventilen på varmtvannsberederen min så bra ut etterpå, jeg. Og tok dette som nok en bekreftelse på den gamle regelen: «Gjør-det-selv» er bra — men ikke når det kommer til elektriker- og rørleggerarbeid.

Hva virker mot fattigdom?

Kristelig Folkeparti skal fjerne fattigdommen i Norge – akkurat som de skulle forrige gang de satt i regjering. Jeg er imidlertid tilbøyelig til å være enige med Velferdsalliansen når de mener at KrF fremstår som om de har en litt for syntetisk kunnskap om fattigdom, og kanskje skulle ha snakket med noen fattige istedet for å snakke — og mene — så mye om dem.

Men selvfølgelig, det blir det ikke noe valgløfter av. Løftet om å fjerne fattigdommen, det får derimot masse oppmerksomhet, selv om det selvfølgelig er bare vås. Fattigdommen kan nemlig ikke fjernes. Fattigdomsalliansen regner med at vi har mellom 300 000 og 500 000 fattige i Norge. Da skjønner vi at de som defineres som «fattige» er en gruppe som er ganske mye større enn uteliggerne og tiggerne. Det er omtrent ti prosent av oss!

Det er nemlig så enkelt at av en gitt populasjon, for eksempel Norges befolkning, regnes folk etter hvor mye de eier og tjener, fra rik til fattig. De som eier og tjener minst, regnes som fattige. Hvis alle dem som regnes som fattige får hver sin villa på rogner, vil vi fremdeles ha en viss gruppe — sikkert fremdeles på omtrent 10 prosent — som eier og tjener mindre enn de resterende, og som regnes som de fattige. Dermed kan aldri fattigdom fjernes, ikke en gang i «verdens rikeste land».

Men misforstå meg rett, det betyr ikke at jeg mener at vi skal akseptere at det er slik at noen av oss lider under fattigdommen. I VG-reportasjen jeg linker til over, vises det til at enkelte barn ikke får være med på fritidsaktiviteter som andre tar som en selvfølge. Dette er et av fattigdomsproblemene jeg er helt enig med KrF at det er viktig å kjempe mot. Men KrFs forslag til løsning er å forverre problemet. For hva vil de gjøre? Jo:

KrF [vil] innføre en pott med penger som hver skole skal kunne dele ut til fattige barn – slik at de kan være med [på de nevnte fritidsaktivitetene] likevel.

Kjære KrF: En slik «pott» har vi hatt før. Den het for fattigkassa, og var ikke noe annet enn absolutt siste utvei for folk som hadde blitt fornedret på alle mulige måter fra før. Og denne «potten» reiser langt flere spørsmål enn den besvarer.

Som for eksempel: Hvem skal stå for utdelingen? Rektor, soknepresten eller Fattigdomsutvalget? Hvordan skal det avgjøres hvem som skal få penger? Ser man på likningen (slik at nullskatteyternes barn får penger), skal det være «den som alle vet har problemer» som får litt hjelp eller skal det være slik at pengene fordeles til dem som ber om det? Og hvilke fritidsaktiviteter skal det deles ut penger til? Er break-dance, skateboard og koranskole på kveldstid like greit som speider’n og ten-sing?

Nei, som nevnt tror jeg dette forslaget bunner i en litt for syntetisk kunnskap om fattigdom. Jeg tror ikke det var så mange fattige med på å utarbeide dette forslaget, for å si det sånn. Jeg tror, nei, jeg vet at det beste man kan gjøre for de som til en hver tid kan defineres som fattige, er å hjelpe dem å beholde selvrespekten. Å gjeninnføre fattigkassa er det stikk motsatte.

Fritidstilbud bør være gratis eller praktisk talt gratis for alle. Den enkleste måten å sikre det på, er gjennom å fylle SFO, hvor de fleste barna tilbringer ettermiddagen uansett, med gode, spennende og utviklende tilbud, å sørge for at kulturskolene er gode og billige — aller helst gratis — og gjøre alt som er mer eller mindre obligatorisk, som for eksempel skole- og konfirmantturer, fullstendig kostnadsfritt.

Vi trenger ikke flere fattigdomskasser. Vi trenger fellesskapsløsninger, og respekt for at selv om vi alle er forskjellige — enten det gjelder inntekt, formue, religion eller seksuell legning, forøvrig — skal vi ha de samme mulighetene.

Hvil i fred, Delara

Delara Darabi ble dømt til døden som 17-åring, og var en av de mest kjente såkalte mindreårige dødsdømte i Iran. Uten forvarsel ble hun henrettet i fengselet i Rasht i morgentimene i dag, 1. mai.

Ifølge Delara Darabis advokat var hun uskyldig i drapet hun ble dømt for. Drapet skal ha skjedd under et innbrudd og Darabi hevder at hun tok på seg skylden for drapet fordi hun var under 18 år. Hun skulle i utgangspunktet henrettes 20. april, men denne ble utsatt i to måneder på grunn av massiv nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. Darabi ble 23 år og har sittet i et kvinnefengsel i Rasht i fem år. Forholdene i fengselet var svært vanskelige for Darabi og hun har tidligere forsøkt å begå selvmord.

Rundt 150 mindreårige venter på dødsstraff i Iran. Hvert år blir 8-9 mindreårige henrettet ved henging bare i det landet. Det er en grusomhet som jeg ikke helt greier å forstå. Les mer på stopchildexecutions.com.

Teksten i dette innlegget er i det vesentlige klippet fra VGs artikkel om denne saken.

Bli med på en verdensomspennende bloggaksjon for å redde Delara Darabi.

Delara risikerer å bli henrettet for et mord som ble begått da hun var 17 år gammel. Dødsdommen hennes skal ha blitt opprettholdt av iransk høyesterett, etter at hun har blitt dømt til døden to ganger allerede av lavere rettsinstanser.

Delara Darabi tilsto opprinnelig drapet, men trakk senere tilståelsen og sa at en venn hadde bedt henne om å ta skylden for mordet fordi de trodde at hun som mindreårig ikke ville risikere henrettelse. Rettslige skritt for å få Delara Darabi løslatt har ikke ført frem, selv om nasjonal og internasjonal oppmerksomhet rundt saken hennes tydeligvis har resultert i en lang behandling i rettsvesenet.

Den siste mulige løsningen for at hun blir benådet er om offerets familie blir enige om en økonomisk kompensasjon, såkalte blodpenger, i bytte mot hennes benåding. Så langt har et av familiemedlemmene motsatt seg dette.

Iran har henrettet minst 42 mindreårige forbrytere siden 1990, åtte av disse ble henrettet i 2008 og en i januar 2009.

(Teksten over er hentet fra Amnesty Norge)

Henrettelsen skulle etter planen ha vært utført i begynnelsen av denne uken, men er nå utsatt i to måneder. Vi har med andre ord to måneder på oss til å øve globalt press på iranske myndigheter, om vi får mange nok med oss. Og det hjelper! Utsettelsen er i seg selv resultat av internasjonalt press.

Du kan bidra på flere måter:

  • Kopier denne bloggposten og send utfordringen videre (endre gjerne teksten for personlig tilsnitt)
  • Gå til denne siden og signér Amnestys kampanje elektronisk
  • Kopier den innboksede teksten under, som kan mailes til shahroudi@dadgostary-tehran.ir og info@dadiran.ir eller fakses til + 98 21 3390 4986

Head of the Judiciary
Ayatollah Mahmoud Hashemi Shahroudi
Howzeh Riyasat-e Qoveh Qazaiyeh (Office of the Head of the Judiciary)
Pasteur St., Vali Asr Ave., south of Serah-e Jomhouri
Tehran 1316814737, Islamic Republic of Iran

Your Excellency

I am expressing my concern that the juvenile offender Delara Darabi is in imminent danger of being executed for a murder that was committed when she was 17 years old.

I am also concerned that reports say that Delara Darabi confessed to the murder in order to defend her co-accused.

I urge that the planned execution of Delara Darabi is halted, and that the death sentence imposed on her is commuted immediately. The Iranian authorities have by undertaking the International Covenant on Civil and Political Rights committed to the law constituting that “sentence of death shall not be imposed for crimes committed by persons below eighteen years of age.”

Furthermore, I call on the Iranian authorities to implement the recommendations of the United Nations Committee on the Rights of the Child, which called on Iran in January 2005 to “immediately suspend the execution of all death penalties imposed on persons for having committed a crime before the age of 18, and to abolish the death penalty as a sentence imposed on persons for having committed crimes before the age of 18, as required by article 37 of the Convention”.

I acknowledge that governments have a responsibility to bring to justice those suspected of criminal offences such as murder, but I unconditionally oppose to the death penalty. It is the ultimate cruel, inhuman and degrading punishment and violation to the right to life.

Yours sincerely

Email: In the subject line write: FAO Ayatollah Shahroudi
Salutation: Your Excellency

Som kategorisk dødsstraffmotstander, var jeg ikke vanskelig å be da Hjorten posta sin «bønn om hjælp» på denne siden. Jeg oppfordrer alle dødsstraffmotstandere generelt, og også de som opprøres spesielt av dødsstraff for forbrytelser gjort av barn, til å reposte dette innlegget.

Om du ønsker å utfordre utenlandske bloggere, kan du bruke denne bloggposten som utgangspunkt.

Etterlysning: GodMat!

Jeg har tidligere skrevet om «Santa Maria Chili con carne» kryddermiks som raskt ble en favoritt her i huset. Og da forsvant den selvfølgelig fra ICA, som var den eneste som førte denne.

Og selv om vi har både Ica, Rema 1000 og COOP omtrent side ved side, er det ingen som har funnet det for godt å ta inn «Santa Maria Chili con carne». Siste gang jeg kjøpte denne på ICA, kjøpte jeg de siste åtte posene de hadde, og nå er det bare én igjen i skapet.

Mitt spørsmål til bloggesfæren er derfor: Er det noen som vet hvor denne selges? Fortrinnsvis i Salten, men all info er av interesse, det kan jo hende vi kjenner noen i nærheten som kan handle for oss og sende. Så: Vet du hvor «Santa Maria Easy Cooking Chili con carne kryddermiks» er å få tak i, blir denne bloggeren veldig glad for informasjon!

Historien bak historien

Egentlig skulle jeg skrevet et flammende innlegg om hvor lite verden generelt og svenske domstoler spesielt har skjønt av det aller meste, men jeg ble egentlig bare helt matt av dommen i Pirate Bay-saken. Så, istedet for å skrive noe selv, siterer jeg signaturen Jonassens innlegg på denne siden.

Leser man historie, finner man at det var en hissig kamp når lydfilmen kom, for da ble jo alle musikere på filmteatrene arbeidsledige. De som produserte stumfilm kjempet mot lydfilmen med alle midler. Men vant de?

Så gikk utviklingen videre. Det ble fargefilm, som også ble kjempet mot, Og så like etter siste verdenskrig så kom det noe styggedom som het båndspiller! DA begynte platebransjen å bli virkelig rasende! For nå kunne jo folk kopiere musikk fra plater, og enda verre, de kunne også ta opp musikk fra radio! Like etter kom også FM radio! Som betød nærmest krystallklar overføring av lyd og musikk. Og da ble lydbransjen totalt i fistel, og forlangte at det skulle prates 30 sekunder inn i en melodi, og samme ut av en melodi, og at den skulle fades inn og fades ut. De måtte på alle måter stanse for fullverdig kopiering/opptak til båndspiller. Når så kassettspillerne kom ble det dommedagsprofetier fra lydbransjen, og de forlangte at det nærmest måtte følge med en politimann til hver båndspiller, for å stanse alle forsøk på kopiering og/eller opptak av musikk. Men hjalp det?

Film bransjen hadde det like fælt. Først kom TV, så kom VHS, og de gjorde alle mulige kromspring for å stanse bruk av både TV og VHS, for folk kom jo til å slutte å gå på kino. Spådde bransjen. Men hjalp det?

I senere år har vi fått CD, DVD, Internett, Napster, Torrent, MP3, DivX og andre komprimeringsformater, og vi har selvsagt TPB, BTJunkie og alle andre Torrentsteder.

Men vil bransjen vinne noen gang? Sikkert ikke… De kjemper den samme håpløse kampen mot tekniske nyvinninger som de alltid har gjort. helt siden lydfilmen erstattet stumfilm.

Tyveri er selvfølgelig ikke OK, samme hvilken form det tar. Men å dømme The Pirate Bay for medvirkning til ulovlig kopiering er som å dømme Vinmonopolet for medvirkning til fyllekjøring. Det er mulig å forsvare, men selvfølgelig helt feil. I tillegg er det helt nytteløst, de torrents du måtte ønske deg finner du like enkelt på Google.

La oss håpe del 2 av rettssaken blir et lysere kapittel.