Oppdatering av ufrie drivere i Ubuntu

Publisert av
9

Noe av det som Linux-distribusjonen Ubuntu har tilført Linux, er muligheten til enkelt å installere ufrie drivere. Det betyr at maskinvareprodusenter kan lage drivere til slikt som skjermkort, nettverkskort og lignende uten å måtte «gi fra seg noen hemmeligheter». Dette er et brudd med tanken bak fri programvare, men etter som det sjelden eller aldri er noen nødvendighet med slike drivere, de gir bare bedre ytelse, synes jeg det er et kompromiss jeg kan leve med.

Nedlasting og bruk av slike drivere har i Ubuntu blitt så enkelt som å klikke på system-menyen, velge «Administrasjon» og «Håndtering av ufrie drivere». Da får du opp en dialogboks tilsvarende til denne:

Her er det bare å sette krysset i boksen «aktivert», så lastes driveren ned, og installeres. Det er mulig man må restarte maskinen etterpå, men det er hele jobben. Jeg er glad i skjermkort fra NVIDIA, og med de ufrie driverne, får jeg altså glitrende ytelse under Linux. Men det er en praktisk ulempe med de ufrie driverne kontra de frie — de ufrie driverne oppdateres ikke automatisk, slik som resten av Ubuntu-systemet mitt gjør!

Nå er det kanskje ikke så veldig viktig med denne oppdateringen, men jeg hadde noen tregheter i skjermoppdateringen på en maskin som jeg lurte på om kunne komme fra gamle drivere. På NVIDIAs sider fant jeg ut at det var laget en nyere driver, men det så ikke like uproblematisk ut å oppdatere driveren derfra. Det irriterte meg en smule. Ubuntu er enkelt, og det skal være enkelt. Så derfor fikk jeg en idé:

Jeg åpna dialogboksen for ufrie drivere, som nevnt over. Jeg fjerna krysset for ufrie drivere, og ble spurt om jeg virkelig ville avinstallere driveren, noe jeg svarte «ja» til. Så restarta jeg maskina, og gjorde samme handling igjen, altså reinstallerte den samme driveren. Da ble den lastet ned på nytt, og jeg hadde plutselig den nyeste versjonen av NVIDIA-driveren.

Og ja – treghetene forsvant. Og vifta på maskin begynte å jobbe litt hardere. Så her kjører vi tydeligvis litt hardere skjermkortbruk! Men løsningen er altså så enkel som å deaktivere og re-aktivere, så gjør Ubuntu resten selv. Enn om alle operativsystem kunne vært så enkle å ha med å gjøre?

NRK fikk ikke lage reportasje

Publisert av
Svar

Fauske har fått nytt styre bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, og med deres budsjett er Fauske blant de 25-30 kommunene i Nordland som kutter på skolebudsjettet. Kommunen ville ikke ha noen reportasje om dette i NRK og nektet dem adgang til Vestmyra skolesenter, skriver Saltenposten

Det er Undervisningsforbundet i Nordland, som gjennom sine lokale tillitsvalgte, har laget en rapport om kuttet i skole og barnehager i fylket. Rapporten viser at 60 prosent av kommunene har gjort kutt på 2008-budsjettet. Det skjer samme år som den rødgrønne regjeringen setter inn 275 millioner kroner til styrking av skolene.

I følge denne rapporten har Fauske kommune kuttet seks millioner kroner på budsjettet og det utgjør 11 lærerstillinger. Fauske kommune har 132 lærerstillinger totalt, dermed vil dette kuttet bli betydelig om det gjennomføres.

Dersom dette gjennomføres er det klart at det blir betydelig lavere lærertetthet og dette er stikk i strid med Soria Moria-erklæringen. Vi vet at Nordland får 14 av det 275 millionene som regjeringen har satt inn. Vi vet også at Fauske får 1,75 stilling mer fra regjeringen. Da vil det være galskap å kutte på de kommunale budsjettene, sier tillitsvalgt i undervisningsforbundet Øystein Gangstøe.

Jeg konstaterer nok en gang forskjellen mellom liv og lære, spesielt i offentlighets- og skolepartiet Venstre. Hvis kommunen ikke tåler medias kritiske spørsmål om valgene man gjør, er det på tide at folket spør seg selv om hvem som egentlig har — og skal ha — makta i kommunen.

Bare bambus

Publisert av
5

Alle de dingsene vi omgir oss med og som gjør livet lettere og morsommere for de fleste av oss, gir også noen mindre heldige konsekvenser. Den mest nærliggende av disse er muligens miljøbelastningen.

Selv om det tas noen grep for å minske denne belastningen, gjennom mer energieffektive prosessorer, fysisk mindre dingser som krever færre råvarer og mer miljøvennlige produksjonslinjer, er det lenge mellom virkelig innovasjon på dette området. Derfor ønsker jeg ASUS’ nye produktlinje hjertelig velkommen:

Asus Bamboo Concept Series

Asus har laget konseptmodeller hvor en stor del av både plast og metall er byttet ut med bambus. Bambus er et lett og sterkt materiale som det er overskudd av i verden. I tillegg er det et veldig pent materiale som vil gi maskinen et unikt utseende. Maskinen kan også dekoreres på en rekke måter, både med farging og lasergravering.

Kreativ bruk av nye materialer er noe som virkelig kan monne i arbeidet med å gjøre «dingsomanien» vår mindre miljøskadelig. I tillegg har ASUS’ konseptmodell en annen stor fordel: Det er neppe den billigste PC-en på markedet.

Når alle butikkjedene slår hverandre i hodet med nye prisrekorder på bærbare maskiner, kan det selvfølgelig virke litt merkelig at jeg trekker fram dette som en fordel. Men miljømessig er selvfølgelig ikke de lave prisene noen fordel: Folk kjøper mer enn de har bruk for og kaster godt fungerende dingser, de voldsomt pressede prisene hindrer overskudd til innovasjon og nytenkning hos leverandørene og kvaliteten på de kjempebillige maskinene står selvfølgelig i forhold til prisen, slik at de må byttes ut relativt ofte.

Forseggjorte maskiner som dette, dingser som man får et forhold til, får gjerne en levetid litt lenger enn vårmotene. Den store satsingen på åpne standarder, interoperabilitet og tilgjengelighet bidrar også til at stadige utskiftinger blir mindre nødvendig, og nye operativsystem som krever mindre av maskinvaren enn markedslederen tradisjonelt har gjort vil kunne bidra til at vi hver for oss faktisk oppnår mer, mens vi belaster omgivelsene mindre. Høres ikke det ganske smart ut?

Og joda — det kan være solid, lett og anvendelig selv om det ikke er materialer utviklet av NASA som brukes. ASUS EcoBook har for eksempel vært på Mount Everest.

I will carry your white flag

Publisert av
3

Norge er det eneste landet som bidrar med like mye til sivil bistand som til militær krigføring i Afghanistan (for våre allierte er tallet nærmere 10-90). Det gjør ikke Norges deltagelse i Afghanistan problemfri, men den sørger i alle fall for at vi greier å gjøre mye godt og riktig mens vi er der.

Men humanitær bistand er mer enn penger, det handler også om å gjøre jobben så lett som mulig for de som faktisk utøver denne bistanden. CARE Norge reagerer sterkt på at militære styrker i Afghanistan kjører rundt i hvite biler, tradisjonelt et av hjelpeorganisasjonenes kjennetegn, på tross av utallige formaninger fra flere bistandsorganisasjoner.

Care Norge sender derfor brevet under her til forsvarsministeren, og de som støtter CARE inviteres til å signere på det. Jeg har skrevet under, og oppfordrer alle mine lesere til å gjøre det samme:

Kjære forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Jeg er bekymret over at forsvaret blander de sivile og militære rollene i Afghanistan.

Militære styrker tar avgjørelser om hvor bistand skal gis, de styrer bistandsmidler mot politiske mål, og de har lenge brukt hvite biler. Når forsvaret deltar i bistand på denne måten, kan humanitære organisasjoner bli oppfattet som partiske.

Humanitære organisasjoner er bare beskyttet av sin upartiskhet. Det er deres hvite flagg. Derfor må de være lette å skille fra militære styrker.

Humanitær hjelp skal gis uavhengig av politiske føringer, uten diskriminering i forhold til kjønn, religion, etnisitet, ideologi eller geografi.

Forsvaret må slutte å blande de sivile og militære rollene i Afghanistan.

Hold bistanden ren.

Skriv under på brevet på CARE Norge sine sider

Music and Lyrics

Publisert av
4

Konemor er glad i film, og vil gjerne se noe stort og viktig. Jeg er noe enklere av meg, og nøyer meg med en romantisk komedie. Og når det kommer til slike, kan du ikke bomme med verken Drew Barrymore eller Hugh Grant, og når man kombinerer de to, da stilles forventningene høyt.

«Music and Lyrics» er historien om åttitallsstjerna Alex Fletcher (Grant) som får en mulighet til å overleve som artist dersom han greier å lage en sang til tenåringsidolet Cora Corman. Siden han ikke har skrevet noe særlig siden åttitallet og det var partneren hans som skrev tekstene den gangen, trenger han litt hjelp. Og den prøver han å få plantevanningsvikaren Sophie Fisher (Barrymore) til å bidra med.

Filmen inneholder alt en film i denne genren skal ha med, dyktige og erfarne skuespillere gjør godt arbeid og produksjonen er umerkelig. Veldig mange gode poenger som ikke overtydeliggjøres, og Drew er like sprudlende underholdende som alltid.

Det er også en del morsom musikk i filmen. «Pop goes my heart» og den tilhørende hysteriske musikkvideoen er som hentet rett fra 1985, og hitlåtene til Cora Corman viser at det kanskje ikke er så veldig mye som har endret seg i deler av popmusikken siden åttitallet likevel.

De høye forventningene ble altså innfridd, og «Music and Lyrics» anbefales på det varmeste til alle andre som liker kjærringfilmer!

(Second) live on stage

Publisert av
Svar

Den virtuelle verdenen Second Life er noe jeg bruker litt tid på innimellom. Først og fremst fordi det er så morsomt å bygge med byggeklosser jeg definerer selv, men også fordi det er masse å oppleve der.

En av de tingene jeg har sett lite på, er såkalte «live events» — altså ting som skjer i «den virkelige verden», og streames og gjenskapes i Second Life mens de skjer. Men i kveld var jeg på jazzklubb! En fantastisk dyktig pianist spilte for og pratet til avatarene som var til stede, og man fikk faktisk en følelse av å være med på noe. Mannen ønska jo meg velkommen!

Og der har du det spesielle med virtuelle verdener som Second Life. Tilstedeværelsen blir en helt annen enn gjennom noen annen kanal. Det går an å streame en konsert på web, men da vil ikke utøveren se sitt publikum! Second Life muliggjør samhandling og kommunikasjon på en måte som ikke kan realiseres med noen andre verktøy. Og det er derfor det er litt mer enn et leketøy, og mye mer enn en døgnflue.

Forbud mot feriefyll?

Publisert av
4

Anne Marit Bjørnflaten (Ap) foreslår forbud mot sexkjøp i utlandet som et bidrag til å hindre menneskehandel og såkalt trafficking, i følge NRK. Det kan få interessante konsekvenser.

For slik jeg ser det, betyr det også at vi må akseptere det dersom Iran for eksempel forbyr Iranere å utøve homofili i Norge, og begynner å steine folk som gjør slikt. At man følger lovene i det landet man er, er et prinsipp som er veldig godt etablert, og jeg tror det er gode grunner til det.

Tanken bak forslaget er nok den aller beste. Jeg er selv en sterk motstander av sexkjøp, uansett hvor det foregår. Men jeg ser likevel ikke helt hvordan man tenker seg at en lovgivning som den Anne Marit Bjørnflaten foreslår skal følges opp.

Et slikt forbud blir litt som et forbud mot å gjøre andre dumme ting på utenlandsferie. Folk gjør det. De drikker for mye, de havner i bråk, de blir lurt opp i stry, de danser naken i all offentlighet og de kjøper til og med sex. Det er veldig forskjellig hvilken alvorlighetsgrad slike ferie- eller reisetabber har, men det er uansett noe man må ta konsekvensen av der man er.

Jeg er for et forbud mot kjøp av sex i Norge. Hovedgrunnen til det, er at et slikt forbud setter noen standarder og sier noe om hva flertallet her til lands synes er akseptabelt og ikke. Og det er nok også den beste måten å jobbe mot at nordmenn kjøper sex i utlandet.

Livstegnsquiz

Publisert av
12

Et lite livstegn! Jeg er her fremdeles, jeg har bare litt vel mye å gjøre om dagen. Skal ikke klage, jeg har valgt det selv. Men her er en liten pausefiskquiz:

Hva har Imperiet og Iggy Pop til felles?

Det er jo selvfølgelig mange ting hvis man ser stort på det — men nøkkelen er selvfølgelig å finne ut hva jeg tenker på. Svar kan gjerne kodes med ROT 13 🙂

Garfield minus Garfield

Publisert av
5

Via kremblogger Hjorten (smisk alltid de du stjeler fra) kom jeg over «Garfield minus garfield».

Dette er en «versjon» (sikkert veldig uoffisiell) av serien som gikk under navnet «Pusur» på åttitallet. En serie som har utviklet seg til en av verdens dårligste stripeserier etterhvert. Men den går fremdeles i lokalavisa mi, så jeg må slite med den.

Men i denne versjonen, er det noen som har fått idéen å faktisk fjerne katta — sikkert ikke med veterinær, men med Photoshop — og vi sitter igjen med fortellingen om Jon. Det er en tidvis glimrende serie om, som siden selv sier: schizophrenia, bipolor disorder, and the empty desperation of modern life.

Når jeg leser «Garfield minus Garfield», tar jeg meg i å lure på om kanskje både katta og hunden bare finnes i Jons ensomme hjerne. Uansett er det masse melankolsk ensomhet og desperasjon her. Strålende, ettertenksom humor.

Riktig diagnose?

Publisert av
6

«Gode, gamle» «Sex og singelliv» sto på i bakgrunnen i kveld. Det er ikke en serie jeg følger med på, og det som fanget min oppmerksomhet denne gangen var heller ikke serien, men reklamepausene.

Reklamene er tydelig rettet mot kvinner, og etter å ha sett et par reklamepauser, har jeg kommet til følgende konklusjon: Hvis noen kvinner faktisk tror dere er friske, er det nok fordi de ikke har fått riktig diagnose, ennå. Men det er visst «håp» for det, også.

Det mest tragiske med dette, er jo at siden annonsørene stadig vekk betaler for dette, må jo det faktisk bety at denne fordummende reklamen virker på et eller annet nivå.