Hos Martin Bekkelund kom jeg over en quiz om hvor bloggeavhengig man er. Jeg fikk en bra score …
bloggeavhengig?
Svar
Meg som Simpsons-figur
Ellen lar seg inspirere av Eirik som gleder seg til Simpsons-filmen.
Og jeg henger meg som vanlig på. Hvordan blir du seende ut?
Anders
Dette er en prøve på mobilblogging fra min nye mobiltelefon.
Oppdatering av Ubuntu
Jeg spurte en venn av meg hvorfor ikke den relativt store organisasjonen han jobbet i ikke brukte Ubuntu på noen arbeidsstasjoner, på tross av at de har mange maskiner som egentlig bare brukes til lett tekstbehandling og nettsurfing. Svaret jeg fikk var at IT-ansvarlig ikke så det som et alternativ, etter som brukerne selv måtte initiere oppdateringer, og det var litt upraktisk — og usikkert ettersom de da trenger rootpassord, altså administratortilgang.
Dersom utgangspunktet hadde vært riktig, hadde selvfølgelig konklusjonen her vært den eneste riktige. Oppdateringssekvensen i en standard, nyinstallert Ubuntu er nemlig slik:
- Du får et ikon og en melding i «Notification Area» (Meldingsområdet) oppe til høyre på skjermen
- Du åpner pakkeoppdateringsprogrammet
- Du sier du vil oppdatere
- Du skriver inn passordet ditt
Men Ubuntu, og Linux generelt, er også veldig godt egnet til å automatisere slike oppgaver. Jeg tenkte derfor at jeg måtte se etter om noen kanskje hadde prøvd dette tidligere. I Google søkte jeg etter «automatic update ubuntu», og det tredje svaret som kom opp, virket meget lovende: Automatic Updates: Ubuntu .
Her fortelles det enkelt hvordan Ubuntu kan settes opp til å la administratorkontoen (root) se etter system- og programoppdateringer helt av seg selv ved nærmere angitte tidspunkt. Klipp og lim, to linjer, en gang — så slipper man å tenke på dette etterpå. Beskrivelsen jeg linker til over er temmelig selvforklarende.
Jeg forventer ikke at alle IT-ansvarlige skal vite dette, sånn på stående fot. Jeg måtte jo Google det selv, også. Men det er litt rart at folk som jobber med IT ikke er nysgjerrige nok til å finne ut slikt selv.
Midtsommer
23 grader og sol. Da gidder man ikke å blogge mer enn dette.
St. Hans 2007
Før jeg kom til Nord-norge, var det ikke noe styr med St. Hans. Olsok ble feiret med bålbrenning og slikt, men midtsommernattskvelden fikk gå forbi i stillhet. Men her i midnattssolens land er det noe ganske annet.
Vi er så heldige at vi har tradisjonell invitasjon til grilling hos gode venner hver Sankthansaften. Våre venner er flotte mennesker, og de har barn i samme alder som vi har, så det er alltid en suksess. I år ble det grillspyd med scampi til forrett og biffgrillspyd og marinerte svinekoteletter med coleslaw etterpå. Helt glimrende.
Slekt og venner ble spammet med masse MMS under seansen. Men si meg, er det bare jeg som har oppdaget at Telenor har gratis MMS i dag?
Biff- og tomatsmørbrød
Det er ikke mye som slår et skikkelig godt smørbrød. Og i min verden er et godt smørbrød en perfekt sammensetning av smaker som er lette å kjenne igjen hver for seg, men som hever hverandre til et nytt nivå når de kombineres.
Min siste variant er like enkel som god – og ikke mer komplisert enn headingen tyder på. Du trenger:
- Brød. Litt grovt «hverdagsbrød» passer fint her
- Tomater
- Biffkjøtt, jeg er glad i entrecôte
- Remulade
- Nykvernet pepper og salt
Hemmeligheten er en veldig tynn skive med oksekjøtt. Et tips her er å kjøpe et lite stykke entrecôte, legge det i fryseren noen timer og så skjære tynne skiver av det halvfrosne kjøttet. Skivene skal bare være noen millimeter tykke (fire, kanskje?).
Bank kjøttet flatt og pent formet. Stek biffskiva raskt på begge sider, det tar bare et halvminutt eller noe sånt før den er gjennomstekt. Prøv deg fram slik at du finner ut hvor godt stekt du vil ha den. Krydre med salt og pepper. La biffen hvile mens du smører remulade på en skive brød og dekker den med tomat skåret i skiver. Legg biffskiva oppå, og eventuelt et nytt stykke brød med remulade hvis du er glad i brød og vil ha en dobbeltdekker, og nyt.
Vel bekomme.
Fauskemessa 2007
Indre Saltens semi-årlige varemesse og tivoli er i gang, med en full messehall med lokalt og tilreisende næringsliv, Lindstrøms tivoli og masse underholdning fra scenen.
Er du i Salten i helga, så kjenn din besøkelsestid!
Lite sky fyr
Jeg skulle du lite ærend da jeg plutselig så en liten, brun skygge.
Jeg stoppet for å se om jeg kanskje kunne lure meg til et bilde av ekornet – og han kom omtrent for å spise av handa mi.
Koselig lite dyr!
Installasjon av fonter i Ubuntu
Etter at jeg skrev om Liberation-fontene fra Red Hat og Ascender Corp, har jeg fått spørsmålet om hvordan man installerer disse i Ubuntu.
Den enkleste måten jeg fant, er å installere dem i hjemmemappa di. Opprett katalogen «.fonts» i hjemmemappa di, enten ved å høyreklikke og velge «Opprett ny mappe», eller ved å åpne et terminalvindu og skrive «mkdir ~/.fonts». Hvis du får beskjed om at mappa eksisterer, er det helt greit — ingen skade er skjedd.
Så må du pakke ut skriftfilene i denne mappa. Merk at du må velge «Vis -> alle filer» eller trykke CTRL + H for å se slike mapper og filer som begynner med et punktum.
Nå er fontene installert. det er mulig du må oppdatere fontcachen din for å se dem i de forskjellige applikasjonene. Det gjør du enkelt ved å lagre alt som må lagres og trykke CTRL + ALT + Backspace. Hvis du ikke vil restarte X, kan du skrive «sudo fc-cache -f -v» i et terminalvindu. Fremgangsmåten her er fra Ubuntu 7.04, men vil vel fungere på de fleste implementasjonene av X med støtte for TTF.