Agurktid?

Er det meg, eller har blogge-agurk-tiden kommet uvanlig tidlig i år?

Er det den plutselige varmebølgen som gjør det, at halve bloggeriket plutselig skal legge opp eller i det minste ta en pause, mens den andre poster Youtube-videoer. Eller gjør som meg, og holder kjeft … Eller er det Facebook som har passivisert oss? Bruker vi all vår kreative energi på å finne ut hva som skal stå i det lille «status»-feltet istedet for å trykke ut av oss flotte bloggingser?

(Sommer)tiden vil vel sikkert vise denne gangen, også. Det eneste jeg vil si, er at det egentlig ikke er noe poeng i å proklamere sin egen bloggedød. Ikke kommer det noe godt ut av det, det er neppe mange som blir glade for å høre det, og det gjør det veldig tungvindt å begynne og skrive noe igjen. De fleste av oss har vel lært oss å bruke Bloglines eller Bloggarkivet for å sjekke hvilke blogger som har oppdatert, så en blogg som oppdateres sjelden, plager egentlig ingen i det hele tatt.

Så kos dere i sommerværet, bloggevenner. Men husk at det kommer regnværsdager med lunkent øl, slamsen ostepop, sint kjæreste og bare dårlige serier på TV. Og da er en blogg en god venn å ha, da!

Biffen

I dag var det selvfølgelig grillings, og da har ungene pleid å kreve pølse. Men Magne har avansert. I dag hadde den entydige arbeidsordren én stavelse: Biff!

Vel, det var tilgjengelig, så jeg grillet en 220-grams entrecôte som gutten fikk. Vi syntes han var så søt der han satt med den enorme steika at vi bare måtte forevige ham.

Etterpå, da hele biffen var oppspist av toåringen, åtte-ti scampi hadde fulgt etter og gutten fremdeles ville ha mere biff, da var jeg egentlig mer skremt enn sjarmert …

Men, men – han ble da mett til slutt.

Verden sier nei til den israelske okkupasjonen

9. juni 2007 markeres 40 års okkupasjon av Vestbredden og Gaza siden Seksdagerskrigen i 1967. Verden over blir det demonstrasjoner – blant annet i Palestina, Israel, USA, Frankrike, Storbritannia, Spania, Hellas og Sør-Afrika. Alle sammen under den samme parolen: «Verden sier nei til den israelske okkupasjonen!»

  • Sted og tid: Youngstorget, Oslo – 9. juni kl. 12:00
  • Appellanter:
    Kåre Willoch
    Cecilie Holtan, tidligere ledsager for Kirkens Nødhjelp
    Yasser Najjar, PLOs ambassadør i Norge
  • Musikk:
    Kari Bremnes

Foreløpig tilsluttede organisasjoner: Fellesutvalget for Palestina, Norsk Folkehjelp, Fredsinitiativet, KFUK-KFUM Global, Utdanningsforbundet, Palestinakomiteen, Palestinagruppene i Norge, Den Palestinske Forening, SV, SU, Rødt, AUF, LO i Oslo, Oslo Grafiske Fagforening.

Liberation

I grafiske grensesnitt er bokstaver rimelig nok ganske vesentlige. Og for å vise bokstaver på skjerm, trengs det en skrifttype, eller «font» som det ofte kalles. Gode fonter er det dessverre ikke så mange av, i alle fall ikke fritt tilgjengelig. Microsoft Windows leveres med noen brukbare, som de tidligere gjorde tilgjengelig for alle som kunne bruke Apples fontformat TrueType, men denne godviljen er det nå slutt på. Heldigvis er det noen andre som har god vilje!

Linux-distributøren Red Hat har nemlig tatt tak i dette problemet, og fått utviklet tre skrifttyper som kan brukes i de aller fleste sammenhenger, ikke bare på skjerm, men også i utskrift. Det er en Serif-skrift som kan erstatte slike typer som Times New Roman, Thorndale, Nimbus Roman og Bitstream Vera Serif, en sans serif som erstatning for for eksempel Arial, Albany, Helvetica, Nimbus Sans L og Bitstream Vera Sans og til slutt en monospace-font til erstatning for slikt som Courier New, Cumberland, Courier, Nimbus Mono L og Bitstream Vera Sans Mono.

Det er flere fordeler med disse tre. Den mest åpenbare er for mange at de er frie og gratis. De kan brukes på alle plattformer med støtte for slikt, ikke bare Linux men også Windows og Mac, og de er også frie til å distribueres sammen med det du produserer. Og bruken av disse fontene har ingen innvirkning på rettighetene til det du produserer.

Videre er disse fontene laget for å være «kompatible med» (som i dette tilfellet betyr å ligne på og oppta samme bredde som) Microsofts meget utbredte fonter Times New Roman, Arial og Courier New. Dette gjør at sideombrekking og linjelengde blir den samme med Liberation-familien. Microsofts fonter ble igjen laget for å være kompatible med postscriptfontene Times Roman, Helvetica og Courier, så her kan vi følge en lang linje mot endelig frihet.

Personlig liker jeg også utseendet på skriftene veldig godt. Serif-skriften er ikke så utpreget at den blir ubehagelig å lese på skjerm, og skriftene gir et behagelig, moderne utseende på papir.

Fontene er selvfølgelig tilgjengelige fra Red Hat som RPM fontfiler for den som har et operativsystem som støtter det, og som TTF-filer for alle andre. Dersom noen har problemer med .tar.gz-filen TTF-filene er pakket i, har jeg lagt dem ut i en «vanlig» ZIP-fil her:

Bruker du disse fontene i programmene dine, trenger du ikke å bekymre deg om rettigheter, lisensregler eller annet — samme om det er hobbyprosjekter eller profesjonelle trykksaker du produserer. Takk skal dere ha, Red Hat!

Ventetid

Å vente kan være en enerverende opplevelse. Men når det er lørdag, stedet er Oslo lufthavn og jeg ikke har andre enn meg selv å ta hensyn til, kan det rett og slett være litt godt!

Lørdag 2. juni

Er i en park, hører på musikk, solen skinner og jeg venter på Mihoe. Livet er egentlig helt OK!

Snorre taler til folket

Snorre Valen snakker om erfaringene fra den videregående skolen i Sør-trøndelag på SVs skoleringssamling på Stortinget fredag 1. juni.

Selvangivelsen 2006 i boks!

Whohoo! Levert inn flere timer før fristen går ut! Jeg har imponert meg!

Forenklet selvangivelse er noe riktig smart noe. Det er bare å sjekke at tallene ser sånn omtrentlig riktig ut, og si i fra om det. Nå er det til og med snakk om at du skal slippe å si i fra. Sånn vil gjerne jeg ha det, også. Men etter som jeg er selvstendig næringsdrivende, slipper jeg nok ikke så lett — her må vi til med gammelmåten.

Det vil si, den ordentlige gammelmåten på bildet, med penn og papir, den brukes bare til forsiktig kladding, da. Etter som jeg hadde innleveringsfrist i dag, er det selvfølgelig den elektroniske utgaven vi snakker om, den som vi leverer på altinn.no.

Altinn er en tjeneste jeg har blandede følelser for, og erfaringer med, men jeg må si meg enig med Eirik i at det begynner å virke som det skal. Og så setter jeg stor pris på å få så greie kopier av skjemaene mine, i PDF-format. Sparer mye hylleplass! Hvis nå Altinn kunne bli litt flinkere med advarsler og slikt, hadde det vært kjekt (jeg trengte liksom ikke advarsel hver gang jeg lukket selvangivelsesskjemaet, men kunne gjerne fått en liten advarsel før jeg i vanvare slettet hele næringsoppgaven min, og dermed måtte føre inn alle fire sider i den på nytt …).

Men, men; stort sett fornøyd. Det eneste jeg trenger nå, er en psykolog til å fortelle meg hvorfor jeg absolutt må vente til siste liten med selvangivelsen. Er det i håp om at noen skal finne ut at jeg ikke trenger å levere den inn? At likningskontoret legges ned? Eller tror jeg at jeg jobber mer effektivt under press?

Grønnere blogging

I Andedammen fant jeg en liten posting om at bloggen hennes nå var karbonnøytral, noe som jeg syntes hørtes ut som en god ide. Og tror du sannelig ikke jeg er karbonnøytral selv også, da?

Det er, jeg hadde nær sagt selvfølgelig, de kjekke guttene og jentene hos Dreamhost som har kastet seg på miljøtoget, og Dreamhost er både andedammen og Lassedahls valg av webleverandør. En morsom gimmick, og et godt steg i riktig retning. Du kan lese mer om Dreamhosts miljøforpliktelse her — og mer om mine erfaringer med Dreamhost i arkivet mitt.

Livet som var og som ikke er

Joda, det er alt for lite blogging her om dagen. Jeg har en følelse av at det er det jeg blogger mest om, egentlig. Men jeg skal likevel komme med enda en unnskyldning, og kanskje en liten forklaring.

Det er ikke bare det at jeg har mye å gjøre og sånt som gjør at bloggingen nedprioriteres litt — det er også nettopp det som ligger i ordet, prioriteringer. Og denne våren har gitt meg to nye favorittleketøy skråstrek tidstyver å velge og bruke tid på: Facebook og Second life.

I Facebook begynner nå flere av mine barndomsvenner å dukke opp. Og det er svært få av disse jeg har hatt noen kontakt med siden, vel nettopp — barndommen — så det synes jeg er veldig hyggelig! Hvis noen av mine barndomsvenner skulle ramle til å lese dette, så ta kontakt! 😉

Second life er et onlinesamfunn som ofte forveksles med et spill. Det er det ikke, selv om det fint går an å spille der, det er rett og slett en 3D-verden på Internett hvor du registrerer deg, skaper deg en avatar eller figur som representerer deg, og så går — eller flyr — du rundt og gjør stort sett som du vil. Wikipedia er som vanlig gode på slike fenomen, og kan fortelle alt om Second Life på en god måte.

Second life er spillarena, møtested, sjekkeplass og alt det der, men for meg er det først og fremst lekeplass. I Second Life kan du nemlig med enkle verktøy lage stort sett det du vil, det blir omtrent som Lego-bygging i fri skala — og om nødvendig med egendefinerte brikker … Her kan du for eksempel se Robbie Dingo bygge Suzanne Vegas gitar til en konsert hun holdt in-world, som vi sier. Jeg mangler nok noen av Robbies evner, men jeg har det nok minst like morsomt som han når jeg holder på.

Så det er «gode grunner» — eller i det minste grunner — til at oppdateringsfrekvensen har dalt noe. Men det kommer sikkert mere blogging etter hvert enten noen vil det eller ikke. Memeutfordringer (1 2) er notert og jeg får kanskje nok av dillene mine etter hvert. I mellomtiden må jeg få minne om at både Facebook og Second life er gratis og har plass til mange flere — så velkommen innom!

Litt morsomt, når jeg tenker etter. Den ene greia jeg er hekta på går på å finne igjen biter av mitt tidligere liv, den andre går på å skape meg et parallelt et … — Nei, jeg er ikke ulykkelig, men takk for at du spør 🙂